NM gull som senior

8. september, 2014 av Maren En kommentar »

Når man klarer noe man ikke hadde trodd at man skulle klare er det ekstra gøy. Det å ta NM gull som senior hadde jeg ikke trodd at jeg skulle klare helt enda. Det føles rått nå som jeg har klart det.

gull

Utrolig gøy å vinne NM gull, og ekstra hyggelig å bli feiret av jentene i NTNUI.

Natt til fredag løp jeg altså inn til gull under NM natt ved Klæbu i klassen D21. Her følger en liten analyse av løpet mitt, med hva jeg tenkte underveis og hva jeg gjorde:

Kart fra løpet

Kart fra løpet

Før start:
Planen var å ha det gøy og ha fult fokus på orienteringa. Jeg hadde ikke veldig lyst til å stå ute i skauen og ikke ane hvor jeg var, hater den følelsen på natta. Fant derfor ut at jeg heller skulle bruke litt ekstra tid på orienteringa, og ikke bry meg om resultatet.
Strekk for strekk:
1. Litt usikker på om jeg tar av stien riktig, siden bekken er så utydelig. Skjønner fort at jeg er riktig. God kontroll over myrene, og prøver å være nøye med retninga over flata før posten.
2. Sliter med å bestemme meg for hvor jeg skal løpe ut av posten, men må uansett opp på den store myra, så finner ut at det ser greit å holde til høyre for kollen midt under skrenten. Bratte kneika er helt grusom, føler meg i dårlig form. Greit å orientere over myra. God kurs inn, men tror høydepunktet nord-øst i ringen er posten, skjønner fort at jeg skal litt videre da det verken dukker opp noen post eller skrent på baksiden av høydepunktet.
3. For langt å bruke stien, og myrene har vært greie å løpe i så langt, så velger rett på alternativ. God kontroll fra jeg er ved steinen og den store myra. Ser posten tidlig. Tar igjen Ingjerd inn i posten.
4. Ligger ikke på forskudd, må bruke litt ekstra tid ut av posten. Føler kroppen begynner å bli litt piggere halvveis over den store myra. Bruker myra/bekken før posten, kurs og platå inn i posten. Ser plutselig både Marte og Ingjerd over den store myra. Har disse mer eller mindre rundt meg frem til 6. post.
5. Løper nedover bekken, over platået og i lia før posten blir jeg blir fanget opp av bekken under posten. Begynner virkelig å føle meg fresh.
6. Følger søkket og ser posten tidlig.
7. Har ikke peiling på hvor jeg skal løpe. Går mye tid før jeg bestemmer meg for et venstre alternativ, har allerde løpt litt mye til høyre ut av posten før jeg klarer å bestemme meg. Mister stien/myra halvveis, så blir løpende en liten stund midt mellom de to stiene. Vet at inngangen vil være krevende, så velger å løpe litt ekstra på den siste stien jeg passerer før posten. Prøver å ta kurs fra der jeg tar av bekken, men klarer ikke helt å forstå hvor posten skal være i forhold til der jeg kommer ut på myra. Går et minutt før jeg finner posten.
8. Hadde diskutert et lignende strekk med Eirik tideligere på dagen, han mente det ville være best å ta posten ovenfra. Så velger å løpe rett på for å få den inngangen. God kontroll over myrene, men litt usikker over kollen før posten.
9. God kontroll, går rett i.
10. God kontroll, er sikker på hvor jeg er når jeg passerer bekken. Går rett i.
11. Har løpt lenge uten å se noen løpere i klassen, men tar igjen Nikoline og Lone her. Blir litt stressa, noe som resten av orienteringa inn mot mål bærer preg av. Tenker å dra litt mer rett på enn hva jeg gjør, blir dratt litt ut av kurs etter den første lille kollen. Tror jeg passerer over det gule området og løper på retning her. Blir fanget opp av kollen med skrent på. Stopper opp etter å ha passert bekken, men skjønner fort at jeg må litt til.
12. Retning, bruker myrene under streken. Løper i søkket og runder kollen hvor posten er inn i posten.
13. Ligger ikke på forskudd, bestemmer meg for å dra ut på stien uten å se på alternativer. Burde heller ha brukt bekkene. Tar av stien litt tidlig, så busher gjennom det grønne. God kontroll fra myra etter stien og inn i posten.
14. Løper på retning, treffer stien, men er usikker på nøyaktig hvor på stien jeg er. Ser siste post, så er for langt nede. Ser høydepunktet like ved stien, løper litt innover og ser posten.
15. Løper dit jeg kom fra.
Mål: Bra heiing i innløpet innspirerer meg til å spurter det jeg har. Vet ikke helt hvordan jeg ligger ann i forhold til de andre.

Hadde en god flyt på store deler av løypa, og storkoste meg. Lite er så morsomt så å gå rett i postene på natta. Da jeg mistet kontrollen på vei inn til 7. post var følelsen en helt annen, og tanker fra fjorårets løp dukket opp i hodet mitt. Det å være ute i skogen og ikke ane hvor man er, det er mørtk, og man ser kun lyset fra sin egen hodelykt, det er grusomt. Jeg tror det er nettopp derfor der er så deilig å lykkes på natta, for da er det ekstra vanskelig og lett å gjøre feil.

Det å vinne gull på NM natt var utrolig morsomt. Og det å løpe for en klubb med så mange løpere, som virkelig unner deg å gjøre det bra er helt herlig. Hadde det ikke vært for miljøet i NTNUI og de mange natttreningene gjennom vinteren hadde jeg neppe stått øverst på pallen natt til lørdag.

Siv.ing.

25. juni, 2013 av Sindre 2 kommentarer »
Modellbasert vegprosjektering

Modellbasert vegprosjektering

I dag har jeg levert min masteroppgave. Et par uker etter resten av avgangsstudentene. Jeg tok den ut litt seinere enn normalt for å ha litt ekstra tid etter skisesongen. Deilig å være ferdig med den, og om litt kan jeg kalde meg sivilingeniør, eller master i teknologi som det vel egentlig heter. Det eneste som gjenstår er den såkalte seiersrunden, det vil si innlevering av nøkler, klipping av studentkort og litt annet papirarbeid nede på skolen. Det blir i morra. 19 (?) års skolegang er over, og 1. september begynner jeg å jobbe 60 % hos Asplan Viak AS.

Før den tid skal jeg ha en lang ferie. Planen er omtrent sånn her: Besøke ei budeie i Nord Trøndelag. Ta henne med til Nord-Norge. Løpe Midnattsolgaloppen. Sende hjem budeia. Loffe litt i Lofoten. Besøke budeia. Et par ukers treningssamling i høyden i Bulgaria. Pusse opp en bitteliten leilighet.

Innimellom alt sammen skal det trenes skikkelig.

Og forresten. Oppgaven min het «Modellbasert vegprosjektering«. Trykk på tittelen om du av en eller annen grunn skulle ha lyst til å lese den. Det er bare en regel: Det er ikke lov å påpeke feil nå!

God sommer!

En god dose flaks, riktig utstyr og viktigheten av å kunne bruke det

4. april, 2013 av Maren Ingen kommentarer »

For litt over to uker siden var jeg i Lofoten med en vennegjeng fra Trondheim, for å gå på topptur. På den tredje dagen opplevde vi noe vi helst ville vært foruten.

aktuelle lof

Vi hører et drønn i snøen og bestemmer oss for å snu, men etter at jeg har rygget to meter hører jeg noen roper «Skred». Jeg prøver å snu meg i kjøreretningen, mens jeg roper «hva gjør jeg nå». Det neste jeg husker er at jeg ligger godt begravd i snøen (ca 1.5 meter under) og har ikke mulighet til å bevege meg. De neste minuttene er lange, i perioder puster jeg raskt og er stresset, i andre lurer jeg på om det kommer til å gjøre vondt å dø, og tenker på alle personene som står meg nær. Gjennom snølaget hører jeg ingenting, noe som gjør det umulig for meg å vite hvordan det har gått med de andre.

Heldigvis hadde vi med oss en god dose flaks på tur. Vi var fem personer i følget, og gikk med god avstand, noe som gjorde at vi ble bra spredd i skredet. To stykker blir tatt med cirka 150 meter nedover et sidesøkk med skredet, men klarer å komme seg løs på egenhånd. En blir tatt med 30-50 meter lenger enn meg og klarer også å komme seg ut selv. Den siste personen er omtrent 20 meter unna meg og sitter fast fra livet og ned, men kommer seg løs med litt hjelp.

Da de to som var nærmest meg hadde kommet seg løs og ringt etter hjelp startet de straks å søke etter meg ved hjelp av sender/mottakeren. Selv var jeg bevist fram til søkestangen traff meg, men etter det er det kun bruddstykker jeg husker. Følelsen av å endelig kjenne søkestangen mot armen og så hard i øret er ubeskrivelig, men når snøen pakker seg over meg og jeg skriker alt jeg kan, men hører fremdeles ingen reaksjon tror jeg ikke de vet de har funnet meg. Etter det husker jeg ikke så mye. Akkurat når de graver ut hodet har jeg vage minner om at jeg først tror jeg ikke lenger lever, før det går opp for meg at jeg faktisk er i live. Deretter er det neste jeg husker at de holder på å grave ut beina mine.

Guttene gjorde en fantastisk jobb, og alt riktig etter at de selv hadde kommet seg ut av skredet.

En glad gjeng på tur to dager tidligere.

En glad gjeng på tur to dager tidligere.

Jeg har vært heldig, og kom ut av hendelsen med livet i behold uten en skramme og ønsker med dette innlegget å belyse hvor utrolig viktig det er å ha med riktig utstyr om uhellet først skulle være ute. Alle fem hadde med sender/mottaker(skredsøker), søkestang og spade. Det hjelper ikke å ha det med om man ikke kan bruke det! I tillegg er det ingen hjelp om ikke alle har alt. Men det er ikke nok med riktig utstyr, man må også ta forhåndsregler og planlegge hvor man skal gå i forholdt til vær og skredfare.

På vei opp mot toppen den første dagen i Lofoten.

På vei opp mot toppen den første dagen i Lofoten.

I tillegg ønsker jeg å takke Even Nyhus, Sindre Henriksen, Håkon Eggebø og Roy-Remy Hopland for den fantastiske innsatsen de gjorde i skredet. Og den støtten jeg har fått av familie og venner i ettertid har betydd utrolig mye for meg. Nå begynner jeg å få ting på avstand, formen begynner å bli mer som den var før og hodet gjør mindre og mindre vondt. Sola skinner ute og jeg skal på skolen, livet er ikke så verst!

To dager tidligere. Lofoten fra sin beste side.

To dager tidligere. Lofoten fra sin beste side.

Mitt gjennombrudd

13. mars, 2013 av Sindre Ingen kommentarer »
Bilde fra fotoshoot før EM. Foto: Aapo Laiho

Bilde fra fotoshoot før EM. Foto: Aapo Laiho

I forrige uke deltok jeg i VM i skiorientering. Det ble arrangert i Kasakhstans utkant, det vil si utenfor byen Ridder. Jeg var tatt ut til å gå to av fem distanser, mellom- og langdistanse. Her er en rask oppsummering av mine løp. Jeg har også gått EM siden sist det ble skrevet noe her. Det gikk ikke fullt så bra, og jeg tviler på om jeg finner tid til å skrive så mye om det med det første. Nå er det masteroppgave som har fokus. Derimot satsert jeg på å få lagt inn noen kart i arkivet etterhvert.

Mellomdistanse

I skikkelig drittvær: plussgrader, rotten snø, sterk vind og øs pøs regnvær gjennomførte jeg et meget solid løp. Det var et ordentlig sugende føre, og flere trær hadde blåst over løypene. Jeg forstod at her gjaldt det å gå jevnt og jobbe hele veien inn. Det klarte jeg veldig bra, og uten noen store feil kjempet jeg meg inn til sjetteplass. Dette er min desidert beste plassering internasjonalt som senior, noe jeg selvfølgelig er veldig godt fornøyd med å få til i VM. Det er også fint å kunne ta med seg at det kun var 35 sekunder som skilte opp til bronsen, etter en times konkurransetid.

Langdistanse, fellesstart

Går også her et jevnt løp. Gafflingene er effektive og jeg blir tidlig alene i skogen. Nå har det kommet litt nysnø og frysi på. Det blir dermed mye kutting mellom sporene (rett på). Jeg gjør en liten feil på begge nedoverbakkestrekkene lengst ute på runde to og tre. Jeg er for ivrig begge ganger og kutter nedover skrålia uten full kontroll på alle løypene jeg passerer i det tette løypenettet. Til sammen taper jeg kanskje rund minuttet. Dette koster meg nok en plass på podiet (topp seks). Ut på den siste fellesrunden ligger jeg som nummer ni. Dessverre er jeg ikke sterk nok fysisk på slutten, og blir passert av landmann Lars Moholdt og på oppløpet også en finne. Dermed ender jeg som nummer elleve.

Oppsummert

Målet for VM var å bli topp ti. Det klarte jeg. Om to år er det VM i Norge. Da er målet medalje, i dette VMet så jeg at jeg er i rute til å kunne kjempe om edelt metall i 2015.

Med dette er sesongen over. Nå er det som nevnt å fullføre utdanninga mi, ved å skrive en masteroppgave, som står på programmet. Oppskriftsmessig har jeg også blitt litt forkjøla etter et maraton med langdistanse, bankett og 30 timers reise. Det er uansett ikke farlig når sesongen er slutt.

Opptur

15. januar, 2013 av Sindre Ingen kommentarer »

I helga var det O-treff på Austlid ved Skeikampen. Når Nordmarka Ski-o-klubb arrangerer vet man hva man får, så også i år. Fantastisk fine løyper, i flotte omgivelser. Det hele innrammet i strålende solskinn, puddersnø og 15-20 kuldegrader. (Været kan kanskje ikke gjengen i ski-o-klubben få æren for.)

For min egen del ble helgen en solid opptur. Etter at jeg måtte melde avbud fra Ski-o Tour, og dessuten mange middels til elendige prestasjoner tidligere i vinter, var det godt å endelig få det til. Litt hosting, harking og snørr ble oppveid av overskudd grunnet manglende trening den siste uka. Enda viktigere var det at jeg nå fikk orienteringa til å stemme. At jeg ikke har det siste giret fysisk rett etter en forkjølelse, spesielt på langdistansen, det tar jeg med stoisk ro.

Både jeg og Maren har lagt inn kart med veivalg i vårt kartarkiv. Trykk på bildene for å komme direkte til kartene i arkivet.

Mine veivalg

Langdistansen på O-treff. (Det var kartbytte, men her er hele løypa representert på et kart.)

O-treff sprint

Marens veivalg

O-treff sprint

O-treff langdistanse

 

En smakebit på Tyrkisk terreng

14. januar, 2013 av Maren Ingen kommentarer »

Her er et utvalg av treningene fra samlinga i Tyrkia:

Kart fra 3. økt del 1

Kart fra 3. økt del 1

Kart fra 3. økt del 2

Kart fra 3. økt del 2

Kart fra 7. økt

Kart fra 7. økt

Kart fra 8. økt

Kart fra 8. økt

Tyrkia

11. januar, 2013 av Maren Ingen kommentarer »

Noen av de dagene i det nye året har jeg tilbrakt i Tyrkia på treningssamling med Frol IL. Vi har hatt mange fine treninger, og fint vær. Det å trene på barmark samtidig som det er varmegrader i lufta er herlig.

Takk Liernett

10. januar, 2013 av Sindre Ingen kommentarer »

LiernettLiernett har i ti år vært en nettavis for Lier, men la 31.12.2012 ned sin aktivitet. Avisen har vært en viktig bidragsyter til å synlig gjøre orientering og skiorientering i Lier, og dermed også min og Marens satsning. Dette har vi satt stor pris på, som utøvere i en idrett som ikke står først i køen hos de større medieaktørene. Vi vil benytte anledningen til å takk Liernett, og Torger Almås spesielt, for at de viet tid og spalteplass til oss og vår idrett.

En signatur og fire renn

8. januar, 2013 av Sindre En kommentar »

Sesongen er i gang og jeg har fått gått noen konkurranser. I år ble det litt færre konkurranser før jul enn tidligere år, da jeg måtte legge litt ekstra arbeid i studiene og prosjektoppgave. Nå er det bare masteroppgave som gjenstår til våren, så er jeg sivilingeniør. Tro det eller ei!

Fra høsten skal jeg begynne å jobbe hos Asplan Viak. Kontrakten ble undertegna i starten av desember. Asplan Viak er en svært tværrfaglig rådgivende ingeniørbedrift som har kontorer over hele landet. Jeg hadde sommerjobb der sist sommer, og skriver prosjekt- og masteroppgave forbedriften. Dette har de laget en pakke av som kalles Asplan Viak-programmet. Går du siste året på NTNU ved Institutt for bygg, anlegg og transport eller Institutt for byform og planlegging vil jeg anbefale deg å ta en titt på det. Jeg skal fortsatt bli i Trondheim, og begynner i førsteomgang kun i en 60% stilling, da jeg fortsatt har en del jeg vil utrette på idrettsfronten.

Vi var fire som ble tatt opp på Asplan Viak-programmet i 2012. Foto: Asplan Viak

Så hvordan går det egentlig med sesongen?

Nok prat om andre ting. Her er en oppsummering av de konkurransene jeg har gått denne sesongen:

  • Åpningsrenna på Sjusjøen gikk så som så. Jeg hadde ikke følt meg i toppform, men heller ganske sliten på forhånd. Det ble en stor bom der jeg mista helt kontrollen på hvor jeg var begge dager. Dermed ble det heller ikke noen topp resultater. Det positive var at jeg hang bra med fysisk.
  • I romjula var det renn på Lygna. Først en individuell sprint, deretter sprintstafett. Det individuelle løpet gikk for det meste ganske bra, men jeg gjorde noen mindre feil og en større. Det var krevende skiføre, og jeg holdt nok igjen litt for mye. Kartet derfra kan du se nedenfor. Under sprintstafetten gikk jeg på lag med Christian Hohl. Første etappe gikk omtrent som sprinten tidligere på dagen. Andre etappe gikk derimot veldig bra; feilfritt og med høy fart. Til slutt ble vi nummer to.
Kart fra lyngaløpet.

Mine veivalg fra Lygnaløpet.

Nå skulle jeg egentlig vært på Ski-o Tour i Mellom-Europa. Dessverre ble jeg i forrige uke sylte forkjøla rett før avreise. Jeg gjorde det eneste rette valget: å bli hjemme. Kjipt, men sånn er det noen ganger. Nå ser jeg framover. Det blir viktig å prestere i hvert eneste renn de neste ukene, slik at jeg kan gå meg inn på laget til EM og VM. Aller først er det Sport8-cup (norgescup) under O-treff på Skeikampen/Austlid til helga. Da satser jeg på å være fit for fight og slå hardt tilbake…

Skisirkus på Beito

16. november, 2012 av Sindre Ingen kommentarer »

Hei! Ja, det er meg. Du trodde kanskje jeg hadde lagt skia på hylla, kasta inn håndkledet eller lagt på røret? Der tok du feil, men det kan jeg ha full forståelse for, ettersom jeg ikke har skrevet et ord her om egen satsning siden mars.

Jeg satser fortsatt for full guffe. Den problematiske menisken ble operert i sommer. Det medførte en heller middels treningsperiode i juli og august. I høst har jeg trent bra, blant annet med 14 dagers bresamling i Val Senales i Nord-Italia. Riktignok er kneet fortsatt skranglete, men en får tro at det nå går rett veg.

Så til det denne bloggposten egentlig skal handle om: åpning i langrenn på Beito. Alle våre beste skiløpere var på plass, det var også jeg. Nervene lot heller ikke vente på seg blant smøretrailere og stressa smørere. Kort oppsummert havna jeg langt ned på lista. Jeg hadde håpa jeg skulla ha tatt noen steg siden sist jeg gikk et vanlig skirenn. Det er to år siden. Der ligger nok også litt av forklaringa, man blir neppe god i langrenn av å gå et renn annethvert år. Skirenn er noe helt annet enn orientering og ski-o. Det er så mye mer vondt når det eneste man tenker på er å gå enda fortere. Belastningen er også mer stabilt høy. Fartstilpassning på grunn av krevende poster er naturlig nok ikke-eksisterende og utforbakkene går alt for fort unna sammenligna med motbakkene.

Så hva kan jeg ta med meg som var positivt? Først og fremst ble det en uhyre bra økt, dernest klarte jeg å følge planen. Den var å åpne kontrollert for å ha litt å gi på slutten. Gøy var det også! Jeg har helt klart godt av å gå flere skirenn.

Nå er det tilbake på Sjusjøen for å avslutte ski-o-samling der. Fortsatt har jeg en jobb å gjøre innen sesongens store mål som er VM i Kasakhstan i mars. Dit er det (kanskje heldigvis) nesten et tredjedels år.