Mitt andre EM og verdenscupløp gikk bedre enn det første. Det stod i går langdistanse på programmet her i Romania. Vi visste den ville bli tøff, og den levde på alle måter opp til forventningene, spesielt ettersom mange løyper hadde føyka igjen og dermed var ekstra tunge.
Løpet
Jeg starta på tredje rekke, men var fort oppe som nummer ti av de som valgte mitt veivalg fra start. At de forreste hadde både motvind og litt snø i løypene gjorde det greit å henge med helt i starten. Men ganske tidlig skulle vi opp en slalåmbakke og jeg måtte slippe noen meter til løperne foran, da jeg ikke ville gå meg stiv så tidlig i løpet. Totalt skulle vi gå 24 kilometer (korteste veivalg) fordelt på tre runder. Jeg synes ikke det gikk veldig lett, men som sagt bedre en på mellomdistansen. Inn til første runding forstod jeg at jeg hadde hatt korteste gafling hele veien og veksla dermed som nummer 6.
Ut på andre runden var jeg blitt alene og jeg hadde forstått omtrent hvilke gaflingsvarianter løypeleggerne bød på. Derfor skjønte jeg også at jeg denne runden hadde alle de nest korteste gaflingene og etter nok en grei, men veldig slitsom runde veksla jeg nok en gang som nummer 6. Plasseringa hjalp allikevel lite da den lengste runden gjenstod.
Også siste runden gikk jeg det meste alene, på første fellespost kom svenskene Johan Granat og Erik Rost like foran meg, og det viste seg raskt at vi alle hadde samme lange gaflinga helt til slutt. Jeg synes Johan så sliten ut å prøvde å komme opp i ryggen, men det var lite krefter igjen og raskt ble jeg istedet henta inn av en tsjekker. Jeg prøvde hardt, men klarte likevel ikke å henge på mer enn noen hundre meter.
Slutten ble et slit, heldigvis gikk det for det meste nedover, og det kom ingen bakfra. Dermed kunne en sliten gutt sjangle rundt de siste postene og over målstreken til 20. plass. Min beste verdenscup-plassering, enn så lenge, og et greit løp. Ingen store feil og jeg kom meg greit gjennom selv om kroppen ikke kjennes ut til å være i toppform.
Løypa
Dessverre var nok løpet mer en fysisk enn en o-teknisk prøvelse. Til å være langdistanse bød den på lite veivalg, og et transportstrekk på ca. to kilometer som vi gikk alle rundene (7.-8. post på kartet nedenfor. Dette hadde alternative veivalg, men få lot seg lure.) Uansett er det slik skiorientering er, man kan møte hva som helst.
Jeg har foreløpig kun fått kartet fra den siste runden på langdistansen.
Kart: Mine veivalg fra sisterunden på langdistansen.
Nedenfor er også kartet mitt fra mellomdistansen.
Kart: Mine veivalg fra mellomdistansen.
12. plass til Maren
Også Maren gikk et bra løp, den såre halsen var blitt borte og hun endte til slutt på 12. plass. Maren var greit fornøyd med løpet, selv om hun heller ikke føler at formen er så bra som den bør. (Vi bor på forskjellige hoteller juniorene og seniorene, så jeg vet ikke så mye mer om løpet hennes.) Barbro Kvåle vant, mens Marie Asprusten ble nummer tre.
I morgen er det sprint på programmet, denne kan følges på arrangørens nettside. Jeg har trua på at de to gjennomkjøringene de første distansene har gitt i kombinasjon med dagens hvile skal gi det lille ekstra til morgendagens løp.
Det har vært en veldig annerledes dag i dag enn i går her i Bulgaria. I går var kroppen tung, og motivasjoenen nesten på bunn, men solen skinte og temperaturen var fin. I dag har det vært tendenser til snøstorm og litt vanskelig å holde seg på beina på åpne områder. Men hva gjør vel det, når kroppen fungerer så utrolig mye bedre enn i går.
