Arkiv for mars, 2010

Motgang

13. mars, 2010

Dette er ikke en teknikk jeg kan anbefale! Foto: Oskar Forsgren

Rundt en sving inn i fjerdeposten skjedde det fatale, plutselig fløy jeg gjennom lufta, og landa i snøen så føyka stod. Hadde nettopp hatt god fart i slak nedoverbakke, på et smalt og svingete scooterspor. Nå lå jeg der og forstod raskt hva som hadde skjedd. Den høyre skia hadde hekta under en kvist der den stod som en galge opp av snøen, og bindingen hadde dermed takka for seg. Småstressa forsøkte jeg å dytte bindinga på plass, men jeg innså raskt at den var totalhavarert.

Jeg er nå i Ånn i Sverige, bare halvannen times kjøring fra Trondheim forbi Meråker, for å gå verdenscupavslutning i ski-o. I dag var det sprint som stod på programmet. Jeg har følt meg i veldig god form i det siste, og også i dag føltes det bra fra start. Jeg gjorde en liten feil og tryna i en påfølgende optimistisk kuttings inn i andreposten, men holdt trøkket bra oppe, inntill det altså var full stopp noen meter før fjerdepost.

Der og da var jeg litt oppgitt, og det er jeg forsåvidt fortsatt. Når noe slikt skjer på sprint er du sjanseløs. Her teller marginene. Løpet kunne ikke reddes. Det nytter dessverre ikke å gråte over spilt melk, så jeg valgte jeg å gå på en ski inn til arena for deretter å finne nye ski og fullføre resten av løpet. Jeg forventer at vi skal gjennom det samme terrenget flere ganger de neste dagene, dermed ville jeg benytte muligheten til å bli minst like kjent som konkurrentene.

Så langt har dette dessverre vært en direkte kjip uke for min del. Den starta med at bilen min havarerte, deretter var det mye hard skolejobbing noen dager, før jeg reiste hit torsdag. Dagens løp var altså heller ikke mye å skrive hjem om.

Løypene i dag var veldig fine og krevende. Scootersporene er jevnt over veldig faste, men svært svingete og det er sjelden lett å se hva som er raskeste veivalg. Dette tror jeg passer meg veldig bra, så jeg håper og tror nå at vinden snur min vei. I morgen er det mellomdistanse som gjelder, tirsdag er det stafett. Onsdag avsluttes verdenscupen med ultralangdistanse. Dette er et løp jeg gleder meg spesielt mye til, selv om helt sikkert vil bli svært vondt. Vinnertida er nemlig stipulert til to timer og 30 minutter. Men, jeg er en seig type…

Forøvrig skriver jeg en del fra løpene på ski-o.com, løpene kan også følges på arrangementets hjemmeside.

Kartet fra dagens sprint

O-sesongen er i gang

9. mars, 2010

Hjemme var det rundt 10 minus og snøen lå meterhøy i hagen, det var helt klart på tide å rette nesa sørover for å få en uke med orienterings-teknisk trening før sesongen braker løs. Det er nemlig ikke lenge til de første orienterings-løpene nå.

Det var sammen med resten av junior gjengen i Konnerud, pluss Marianne Andersen og to trenere jeg dro til Portugal for en ukes treningssamling i uke 8/9. Her møtte vi alt fra ferdig utsatt poster(som oftest pinner i bakken som var umulig å se), sol, regn, tett bush og fantastisk terreng.

Vi startet samlinga med fire dager i Evora hvor vi hadde 5 treningsøkter i tillegg til 1 løp. Her var det stort sett åpent, lite kupert terreng med stein formasjoner og gressbunn. Med andre ord ganske store kontraster til terrenget hjemme i Lier. En økt verdt å nevne var retningsøkta dag 3, som var i et terreng med litt oversvømte elver. Noe som førte til at flere av oss hadde nær døden opplevelser når vi ble tatt av strømmen i elva på vei over. En av de andre øktene gikk i et terreng som fort kunne vært hentet rett ut fra en eventyr film, med grønne, åpne enger med spredte høye trær. Hadde vært deilig om vi hadde hatt litt flere slike terreng i Norge. Her var vi også med på et lokalt løp.

Kart fra løpet

De tre siste dagene opphold vi oss i Lisboa. Her fikk vi testa sprintterrenget i sentrum, noe som var utrolig morsomt, men folksomt. Det er ikke vanlig at sprintene i Norge har trange smug, blind gater og trapper i alle retninger. Derfor var det ekstra morsomt å få prøve seg i en slik sprint. Shopping kom vi heller ikke utenom siden vi var i en storby.

Kart stafett trening med Vestfold/telemark

Nå føler jeg meg virkelig klar for å fortsette orienteringstreninga torsdag denne uka i Danmark.

Junior-VM var topp

5. mars, 2010

Nå er Junior-VM godt over for denne gangen. Det ble en uke preget av mye morro, tøffe fysiske konkurranser, ganske lett orientering, og en super innsatt av de norske juniorene. Selv dro jeg hjem fra mesterskapet med en bronsemedalje fra stafetten, fjerdeplass fra mellomdistansen, tiende plass fra sprinten og tolvte plass fra langdistansen.

Hele det norske junior-VM laget. (Bak f.v. Eskil Kinneberg, Eirik K. Hovind, Vetle R. Bråten og Rasmus K. Skaare. Foran f.v. Marie Asprusten, Maren J. Haverstad, Marta Ulvensøen, Barbro Kvåle, Anna Ulvensøen og Synne Baklid.) Foto: Gunnar Lefsaker.

Sprinten

Sprinten gikk i et relativt flatt terreng i en åpen dal. Det var et fryktelig snøvær og ganske mye vind den dagen, noe som gjorde at det å se hvor løypene gikk nesten ble vanskeligere enn selve orienteringa. Jeg gjennomførte et ganske bra orienterings-teknisk løp med noen dårlige veivalg og litt for mange unødvendige stopp. Kroppen var i dag ikke helt med, så jeg tapte en del på langrennstiden. Til slutt endte jeg på 10. plass som nest beste nordmann. Marie Asprusten ble i dag beste norske i klassen, og fikk med det en imponerende sølvmedalje. Marie klarte å få med seg medalje alle dager som sisteårs junior, så nå håper vi hun fortsetter å satse for fullt fremover som senior.

Sindre kom på 30. plass på sprinten i verdenscupen, noe som holdt til en 28. plass i EM. Han var godt fornøyd med løpet, men gjorde en 15 sekunders tabbe på slutten, og mente nok at forholdene ble stadig bedre jo senere man startet.

Nedenfor er kartet mitt fra sprinten.

Kart: Mine veivalg fra sprinten.

Stafetten

På stafetten gikk jeg på lag med Barbro Kvåle og Marie Asprusten som tidligere i mesterskapet hadde tatt fem medaljer tilsammen. Noe som gjorde meg ekstremt nervøs før start.
På første etappe gikk jeg, deretter var det Marie sin tur før Barbro avslutta stafetten for Norge. Når startskuddet endelig gikk var jeg ekstremt tent og føk rett opp i tet. På vei ut fra start var det eneste som surra rundt i hodet på meg hvor de andre var. “Jeg pleier da sjelden å ligge først ut på fellesstarter,” tenkte jeg.

Løpet mitt gikk uten bom, men tapte dessverre litt til Sverige som kom inn ”ensam i tet”. Jeg sendte Marie ut på tredjeplass omtrent et minutt bak tet. Det gikk dessverre ikke helt veien for Marie, som bommet en del og kom inn seks minutter bak teten. Nå var vi passert av andrelaget til Norge, så det var litt av en oppgave Barbro fikk på siste-etappe.

Barbro gikk et kanonløp, og gikk forbi lag etter lag. Det var to ekstremt glade jenter som kom jublende mot henne når hun kom inn som nummer tre og hadde sikret bronsemedaljen.

Her er kartet fra stafetten:

Kart: Mine veivalg fra stafetten.

På stafetten gikk Sindre på Norges andrelag. Han leverte en fin etappe og laget endte på 9. plass.

Dette er en uke jeg sent kommer til å glemme. Men ski-o sesongen er over for min del og det er på tide å se fremover. Nå starter treninga frem mot Junior VM på hjemmebane neste år hvor målet helt klart er individuell medalje. Men før den tid er det mye orientering på programmet, ambisjonene er ikke lave på det feltet heller.