Kommer man seg opp og ut om morgenen får en se mye fint.

Her er jeg vel relativt sliten på vei hjem fra Balkans høyeste topp. Toppen, Moussala, sees forøvrig rett over hodet mitt.

Nei, jeg snakker ikke om landegrenser, men derimot mine egne grenser.

Tre ukers treningssamling i Bulgarias treningsparadis Belmeken er gjennomført og jeg har nå befunnet meg i Trondheim de siste par ukene. Bulgaria bød på 70 timer og 43 minutter trening i løpet av 22 dager. De fleste øktene 1950 meter over havet eller høyere. Det har gått i rulleski og løping med staver i fjellet. Jeg har trent rundt 30 timer i enkeltuker tidligere, men aldri trent såpass mye så mange uker på rad. Jeg har heller aldri løpt så langt på en enkelttur som den dagen vi løp til Moussala. Best av alt, motivasjonen er på topp, overskuddet er fortsatt bra og jeg har holdt meg frisk.

Det siste der kladda jeg nest siste dagen i Bulgaria, det skulle jeg aldri ha gjort. Dagen etter ble jeg nemlig forkjøla. Først nå drøye to uker senere begynner det virkelig å gi slipp. Jeg skulle ha deltatt i Aim Challenge og revansjert det sure resultatet fra i fjor denne helgen, men det blir det ikke noe av. Nå håper jeg å få stabla på beina en brukbar form til NM i orientering som begynner neste torsdag.

Nok prat, her er en del bilder fra samlinga:

Uansett synes jeg bildet (som er fra EM) er artig. Jeg ser direkte redd ut. Og det stemmer. Ned den bakken var jeg livredd!

Foto: Erik Borg

Denne uka starta ved at jeg kjørte oppover til Trondheim for å starte studieåret. På Venabygdsfjellet møttes jeg av strålende solskinn og en minusgrad. Fristelsen ble for stor og jeg tusla meg en rolig skitur med kamera.

Hjemme i Trondheim har derimot treningsforholdene vært bedrøvelige. Tåke, regn og fem plussgrader. Ja, det minner faktisk veldig om Slovakia, og det er ikke gode minner. Heldigvis er det ikke vanskelig å motivere seg når det er under to uker til EM starter.

Det er forøvrig fantastisk å se hvor mange hundre barn som trosser møkkaværet og møter opp på Trondheim Skiklubbs skiskole. De krabber i tog, faller i kuleløypa, konkurrerer i eventyrløypa (scooterløype) og har det ganske ålreit. Mye skiglede og kanskje noen ski-o-spirer. Kan også røpe at på fredag lekte jeg meg i det samme skileikanlegget for å perfeksjonere balansen og skiferdighetene. Den ene kuleløypa der er noe av det skumlere jeg har prøvd!

Det er deilig når treninga flyter og kroppen tåler det den utsettes for! Slik føles det nå om dagen, og jeg er godt i rute mot vinteren.

Som jeg skrev for noen dager siden har jeg vært på treningssamling i Ramsau. Mye trening på ski i høyden, løping, rulleski og et par fjellturer (med Via Ferrata/Klettersteig) har fylt programmet. Søndag var siste samlingsdag, som også satte prikken over i’en. Tre timers skøyting på breen på formiddagen og fem timers rask fjelltur med adskillige høydemeter på ettermiddagen. Lårene ble gode og møre…

Framover blir det fokus på o-teknikk og staking. Tester og hardøkter har i det siste vist at jeg har mye å hente på sistnevnte. Når det dessuten er to mesterskap i Norden den kommende vinteren (noe som vanligvis betyr mye smalspor/scooterløyper), er det klart at det må gjøres en jobb på den fronten.

Nå blir det tre rolige treningsdager hjemme i Trondheim. Jeg må dessuten få gjort unna en del skolearbeid. Allerede fredag reiser jeg til Hans Jørgen Kvåle i Falun som sammen med Johan Granath har invitert til en privat samling og lovet ski-o-tekniske økter av maksimal kvalitet.

Noen flere mobilbilder fra Ramsau

Spise-trene-spise-sove, dette repeteres to ganger i døgnet. Og sånn går nå dagene… Samlingslivet er herlig!

I går ettermiddag ankom jeg Ramsau am Dachstein (Østerrike) med det norske ski-o-laget. Her skal vi ligge på samling fram til 11. oktober. Dagene skal brukes til å gå mye på ski på breen (2600 m.o.h.) og ellers trening i fantastiske omgivelser i lavlandet. I forrige uke var jeg dessuten på samling i Horten, og rakk bare et par dager hjemme i Lier før denne samlinga.

Eneste ulempen med samlingslivet er at det er vanskelig å ha overskudd til å få gjort skolearbeid når man trener opp til fem timer om dagen. Dermed får jeg problemer med å få endende til å møtes innen eksamensperioden i desember. Dette semesteret har  jeg planlagt 75% studieprogresjon, men med tre relativt harde fag.

Nedenfor kan dere se noen bilder jeg har tatt med mobilen i løpet av den første halve samlingsdagen her i Ramsau.

Kaldt og snøføyke, men fint skiføre

Eivind Tonna i siget på breen

Her er jeg fornøyd med høstens første skiøkt

Trangt om plassen i gondolen

Fantastiske treningsomgivelser

Her bor vi. De mest rutinerte har vært her mange år på rad. Fullpensjon og fantastisk service fra Heidi og "Bestemor".

Jeg og min tsjekkiske venn Michal Bialožyt tusla en rolig skitur, stort sett på utsida av løypene i området rundt Bosbergheia og Storheia i Bymarka. Vi fikk også noen fine nedkjøringer, blant annet fra Storheia, i den myke snøen. Jeg og Michal var dog ikke helt enige om hvor vidt disse nedkjøringene var fine. Som han skrev på Facebook:

Turen ble avslutta med treretters middag på studenterhytta, og resten av kvelden tilbrakt med kakao på sofaen hjemme på O-holt. Nå kommer en uke med litt mer trening, før det blir avreise til Romania og EM.

Nedenfor er en del bilder fra en fantastisk dag, forhåpentligvis sier de mer enn tusen ord…

Et innbydende skispor

Kanon forhold i bakkene!

Årets første skitur (F.v. Aleksander Østhagen, Magnus M. Larsen og meg)

Magnus ble som et barn når det ble skiføre

På utsida av hybelvinduet er det ikke mye som vitner om skiføre

Det var fine skiforhold allerede i går, men da gikk vi (jeg, Marianne M. Larsen, Aleksander Østhagen og løypelegger Lars Moholdt) rulleski-o intervaller på Heimdal. Jeg er fortsatt forkjøla, men fikk til tross forkjølelse, sørpe, gjørme, og mye blader på veien en fin økt. Riktignok gikk jeg på et skikkelig mageplask i grusen på slutten av økta, men fikk kun et litt blodig kne. Avbrøt allikevel økta utenom å ta den siste posten da jeg var helt tom for krefter og passe svimmel etter fallet. Litt vondt og hovent kne nå, men ellers helt fin.

Du kan se kart fra økta i kartarkivet mitt (velg «Ski-o trening») og du kan studere alle data fra økta på nett.

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 1

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 2

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 3

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 4

Snø rundt Vintervannet

Stakeintervaller i bratt bakke

I Ramsau hadde vi strålende vær, med solskinn nesten alle dager og tjue grader i lavlandet (i kontrast til hva Trondheim har hatt å by på til nå denne høsten). I starten var det fine forhold på breen, men midtveis var det noen dager uten frost om natta som kan våt, løs og møkkete snø. Heldigvis kom det litt nysnø på slutten som hjalp på forholdene veldig, men da ble jeg dessverre forkjøla.

Sommertemperatur og en is. Foto: Øystein Kvaal Østerbø

I tillegg til å ha fått gått en del på ski hadde jeg også et par alternative økter med Øystein Kvaal Østerbø, vi klatra såkalte Via Ferrata/klettersteigen. Dette var til tider ganske tungt og veldig utfordrende for psyken, da vi både klatra en av de lengste i distriktet (Der Johann Klettersteig) og en av de bratteste (Sky Walk Klettersteig). Dette kan selvfølgelig ikke sammenlignes med skikkelig klatring, men var mer en utfordrende nok for meg.

Litt alternativ trening med "klatring". Foto: Øystein Kvaal Østerbø

Det er ikke lett å pisse med klatresele og motvind. Foto: Øystein Kvaal Østerbø

Team Kvåle snekra også sammen en liten filmhilsen midt i uka:

Les mer om samlinga på ski-o.com og hos Team Kvåle.

Jeg har lagt ut en del bilder fra samlinga, ikke så mye fra treningene, ettersom jeg da stort sett har mer en nok med å trene.

Se lysbildehow »

Rett ut før førstepost

Jeg visste at jeg måtte løpe et maksimalt løp i sprint-kvalifiseringa for å kvalifisere meg til finalen. Gira og med høye ambisjoner gikk det som det måtte, rett ut på første post.

Jeg åpna i en heidundrende fart mot førstepost, skal bare ta av stien rett etter svingen og slippe meg ned mot posten. Løper alt for langt før jeg tar av, ser ikke posten og fortsetter videre nedover. Resultatet er et og et halvt minutt tapt, allerede før jeg har funnet første post. Derfra og inn gikk løpet ganske bra. Gjør en del gode strekk, men farta i gatene på slutten er ikke høy nok. Jeg ender 1:28 fra finaleplass (strekktider). Kartet er dessverre rota bort i skuffelse, men skulle det komme til rette legger jeg det nok ut.

Sindre i innspurten under NM-kvalifiseringa.

I ettertid tror jeg at jeg burde trent mer sprint, eller i det hele tatt o-teknikk, før NM-sprint. Jeg har de siste ukene ikke brukt kart og kompass mye, ei heller konkurrert. Håpet var at dette skulle gjøre meg ekstra sulten, og gi overskudd. Nå vil jeg prioritere o-teknikk i Trønderterreng fram mot NM-uka i Holtålen.

Junior-NM stafett

Marens veivalg på junior-NM-stafett

Nedenfor har Maren skrevet litt om søndagens junior-NM-stafett:

Jeg skulle løpt på førstelaget til Konnerud, men siden jeg har vært syk i nesten to uker og ikke trent disse ukene,  jogga jeg bare gjennom andreetappe på tredjelaget.  Marie Nybø løp en strålende førsteetappe og sendte meg ut som nummer fire, helt samla med de to andre Konnerud-lagene.

Følte jeg klarte å holde igjen og jogge mesteparten av løypa, noe som var meninga for at jeg skal bli skikkelig frisk.  Etter runding hadde jeg veldig lyst til å gi alt jeg hadde og løpe skikkelig resten av løypa, for det var ikke veldig gøy å bli løpt forbi av mange når du vet du kan løpe like fort. Heldigvis bomma de andre mye rundt postene, så jeg traff ofte dem som løp forbi meg ved posten. O-teknisk gikk det veldig bra siden jeg bare tok det med ro. Jeg kom inn som nummer seks. Synne Baklid sendte Konneruds førstelag ut i ledelse på siste etappe.

Siste etappen var veldig spennende og Anette Baklid lå lenge foran Ingjerd Myhre. Ingjerd hadde mest å gi på slutten, så Konneruds førstelag endte med på en hederlig sølv plass. Her løp Therese Haare, Synne og Anette.

Bilder fra NM-sprint

Når Maren ikke løp kvalifisering og jeg ikke løp finale ble det god tid til å ta mange bilder.

Se lysbildehow »