I morgen går startskuddet for junior-VM, da er det sprint i Lebork. Nervene begynner å komme, og den norske troppen er på vei til åpningsseremonien. Fredag ankom vi polen, og har siden da ikke gjort stort annet enn å ha gjennomført  to korte treningsøkter i relevant terreng. Før vi kom til Polen var VM laget på pre-camp på Skeikampen, og heller ikke der bedrev vi mye. Men det ble tid til å lage en fin presentasjon av laget. Det er nemlig vanlig at alle nasjonene lager en presentasjon av utøverne i laget og henger opp på stevnesenteret. Under kan du se vår presentasjon:

Norsk ungdom iført norske effekter i norsk natur.

Alt om junior-VM finner du her:  http://www.jwoc2011.pl/

Det skjer mye om dagen. Forrige uke ble jeg tatt ut til junior-VM i orientering, på fredagen hadde jeg min siste eksamen på Drammen videregående skole før jeg reiste til Finland for å delta på Jukola som gikk på lørdag. Jukola er verdens største orienteringsstafett og fant i år sted i Virolahti ikke langt fra grensen til Russland.

Anette Baklid løp første etappe, Therese Haare andre og Marianne Andersen var igjen tilbake på startstreken og løp den korteste etappen på laget, nemlig tredjeetappen. Som på 10mila fikk jeg æren av å avslutte stafetten med siste etappe for Konnerud. Alle de tre jentene før meg leverte gode løp, og sendte meg ut som nummer elleve. Dessverre var ikke farten min like høy, som konkurrentene rundt meg. Noe som førte til at vi raste nedover på resultatlista. Selv om jeg ikke bommet noe falt vi ned til en 29. plass. Noe som ikke er så ille med tanke på at det var opp mot 1000 startende lag i klassen. Men neste år sikter vi høyere!

Mine veivalg på Jukola

GPS fra siste etappe på Jukola

Idag løp jeg det siste uttaksløpet til junior-VM, og jeg tror nå jeg har sjans til å komme med. Men det er mange som kjemper om de fire siste plassene, bak Audhild Bakken Rognstad og Marte Narum som har vært best på de fleste av uttaksløpene. Noe som betyr at det totalt er seks jenter som blir tatt ut til å representere Norge under junior-VM i Polen i starten av juli.

Det første uttaksløpet var NM Sprint i Arendal siste helgen i mai. Der ble jeg nummer åtte av 17-20 åringene. På lørdag var det andre uttaksløpet, mellomdistanse i Hedmark. Her klart jeg å løpe inn til fjerde plass, selv med to mindre bom, og ikke den beste oppladningen med sykdom og overtråkk. Med to middels plasseringer i bagasjen, var jeg nødt til å gjøre et bra løp på det siste uttaksløpet, langdistansen som var i dag, om jeg skulle drømme om å komme med.

Kart fra lørdagens mellomdistanse

GPS fra lørdagens mellomdistanse

Det startet bra med ledelse på de første postene. Men på tredjepost klarer jeg å gå på en ett minutts bom, selv om jeg hadde ganske god kontroll underveis. Etter denne bommen går det igjen bra og på tiende post er jeg igjen oppe i ledelsen i klassen. Ledelsen mister jeg fort, allerede på ellevte post er jeg nede på andre post. Og med over to minutter bom på trettende post, sier det seg selv at jeg raser enda lenger ned på listene. I mål løp jeg inn til en fjerde plass, noe som ikke er så ille plassering. Men den siste bommen går jeg fremdeles å irriterer meg over. Forhåpentligvis ødela det ikke mine muligheter for å komme til junior-VM. Laget vil bli tatt ut de nærmeste dagene.

Kart fra mandagens langdistanse

GPS fra søndagens langdistanse

Også Sindre fant veien ut i skogen denne helgen. På lørdagen var han plassert i H21 Elite 2, siden han ikke kan skryte på seg mange Norges Cup løp i det siste. Han gjorde som han lovet meg før start, nemlig å vinne. Så da er det bare å krysse fingrene for at han rykker opp i Elite 1, før neste løp. Søndagen brukte Sindre dagen på ski-orienterings samling, hvor han blant annet fikk konstatert at han ikke er feit, og at han derfor ikke behøver å gå ned noe i vekt. I dag var han igjen med på orienteringsløp, og løp inn til en fin femte plass. Dette var ikke Norges Cup for seniorene, allikevel var det mange sterke navn å finne på resultatlista.

Torsdag er første eksamen, og russefeiringa er akkurat vel overstått. Derfor følte jeg det passet bra å ta en tur til polen for å løpe Baltic Cup i helgen sammen med de fleste andre jentene på landslaget i orientering.

Noen av oss reiste nedover på fredag morgen, og fikk med oss sprint på kvelden. Den gikk i veldig krevende bebyggelse, hvor det å ta ut veivalg var stedvis utfordrende. Men jeg kan ikke si annet enn at det var en morsom sprint. Selv om jeg klarte å ta feil veivalg på to av langstrekkene holdt det til en bra tid og en god plassering.

Kart fra sprinten

På lørdag var det mellomdistanse i typisk Polsk terreng. Jeg var litt for ivrig etter å prøve å løpe fort, så det ble en del småbom, og en litt større bom. På søndagen var det langdistanse i terreng jeg vil si var enda mer polsk. Her var det en del poster i ravineterreng, og veivalgene dreide seg i hovedsak om å løpe rett på eller på oversiden/nedsiden av lia. Denne dagen var jeg ikke like stresset som på lørdagen, og klarte meg nesten uten bom, men tok noen dumme veivalg. Allikevel er jeg godt fornøyd med løpet.

Kart fra mellomdistansen

Kart fra Langdistansen

I det siste har jeg følt at jeg ikke har klart å presse på noe særlig når jeg har løpt hardt. Bena har ikke gått fortere, og pulsen har forblitt nede. Heldigvis hadde jeg ikke denne følelsen like fult på sprinten, men den var tilbake igjen på mellom- og langdistansen. Til helgen er det NM-sprint og et Norges Cup løp i mellomdistanse, så jeg håper beina igjen vil være med meg. Og at jeg klarer å få teken på veivalgene og resten av orienteringsteknikken.

NM-sprint er det første uttaksløpet til junior-VM som blir arrangert i Polen i starten av juli. Det er mange som kjemper om plassene, noe som gjør at det er viktig at jeg presterer opp mot maksimalt på alle uttaksløpene, for å komme med. Med få dager igjen til sprinten kjenner jeg at nervene begynner å melde seg. Målet er jo helt klart å komme med til junior-VM.

I år stilte Konnerud uten Marianne Andersen på laget i 10mila etter en operasjon i akillesen tidligere i vinter. Med Marianne ute av laget var det en av oss andre som fikk prøve oss som sisteetappe løper. Denne gangen var jeg den heldig utvalgte til å løpe den siste, avgjørende og lengste etappen på laget. Noe jeg på forkant ikke akkurat gledet meg til. Den siste uken før konkurransen hadde jeg kun gjennomført en treningsøkt siden jeg igjen hadde fått vondt i halsen. Før start var jeg derfor veldig usikker på formen, men håpet å løpe på overskuddet jeg burde ha samlet opp. Det var ikke bare jeg som slet med skavanker, det var igrunn noe feil med de fleste, var de ikke hofta, så var det beina som ikke ville gå.

Kart fra 10mila

Anette Baklid løp første etappe og Marie Nybø andre etappe. Av løperne på laget var det spesielt Maren Mohagen Hansen som imponerte med 32 beste etappetid på tredje etappe. Må nok si jeg misunner henne den gode løpeformen, det er morsomt å se at hun er tilbake i god form igjen etter å ikke helt ha fått ting til å klaffe sist sesong. Maren ga stafettpinnen videre til Therese Haare, før jeg fikk æren av å avslutte det hele.

Hele laget med lagleder Marianne Andersen. Foto: Håvard Halvorsen

Underveis i løpet følte jeg alle løp rett fra meg, noe som verken er en god følelse eller godt for psyken. Heldigvis satt orienteringsteknikken godt, og jeg hadde kun mindre tidstap underveis. Det var morsomt å se konkurrentene gresse rundt postene, da jeg selv løp nesten rett i alle. Spesielt morsomt var det på nest siste post. Det var to andre løpere som hadde løpt rundt meg på slutten, flere steder hadde de bommet inn i postene, sett meg stemple og dermed funnet posten. Begge disse to løperne løp fortere enn meg, og jeg hadde mistet trua på at jeg skulle klare å slå dem, da de forsvant forbi meg over et jorde på vei til nest siste post. Men heldigvis gikk det som på mange av postene før, de bommet. Dermed var det bare for meg å snike meg inn i posten og løpe alt jeg kunne inn til mål.

Målet til laget var topp 50, noe vi klarte med så liten margin som overhode mulig, og takket være de to løperne som bommet på nest siste post. På jukola håper vi at Marianne igjen er klar for å løpe, så vi får et enda sterkere lag.

I dag har jeg vært på utdelingen av Lierstøtten. Lierstøtten er et sammarbeid mellom flere bedrifter i Lier om en sponsorordning til prosjekter i Lier innen kultur, idrett, kunnskap og ideelt arbeid. I dag delte de ut hele 300 000 kroner til 22 forskjellige prosjekter. Jeg var da en av de heldige, og mottok 10 000 kroner for å få mulighet til å trene i forskjellige terrengtyper både i Norge og i utlandet. Det å få erfaring fra forskjellige terrenger er utrolig viktig for å bli en god innen mine to idretter, orientering og ski-orientering.

Blomster og sjekk fra Lierstøtten

Jeg ønsker å takke for pengene jeg har fått tildelt. De kommer godt med i videre satsing.

Link til Lierstøttens sider: http://www.lierstotten.no/

Årets to første orienteringsløp er unnagjort. I helgen var jeg i Gøteborg sammen med Konnerud IL og løp vårløp der. Det var morsomt å endelig løpe konkurranser igjen. Orienteringsteknikken var overraskende bra, mens kroppen derimot var semre enn ønsket. Det er ingen god følelse når man må kjempe mer enn normalt for vært steg man tar. Men det skyldes nok bare at jeg har trent en del i det siste, så formen er nok på anmarsj.

Kart fra lørdagens løp

Kart fra søndagens løp

I morgen er min sesongdebut i Norge med Craft-Cup natt i nærheten av Larvik. Som først startende i D19-20 kan jeg ikke si annet enn at jeg er nervøs. Men med enkelstart og vanskelig orientering tror jeg det skal bli utrolig morsomt å løpe. Både Sindre og Eirik stiller til start i H 21.

I løpet av de siste tre ukene har jeg vært to uker i Spania. Først var jeg der en tur med juniorlandslaget i orientering, for så å være hjemme en uke, før turen bar nedover igjen. Den siste uka har jeg vært der sammen med Konnerud IL.

Første økt i Spania med Konnerud

Begge gangene for å få inn orienteringsteknikken igjen etter en snøfull vinter i Norge, med få økter i skogen. Når jeg var der med juniorlandslaget var vi ikke så heldige med vært, noe som innebar at vi så mye til de grå reintunge skyene. Været stoppet heldigvis ikke samlingen fra å bli veldig bra. Jeg fikk gjennomført åtte orienterinstekniske økter, og trent mange av øktene i tights og t-skjorte. En del av terrenget hadde mye undervegetasjon, så beina ser igjen ut som om de har vært utsatt for mye selvskading. Heldigvis er det bare o-prikkene som er tilbake.

Torsdag denne uka kom jeg hjem fra samlinga med Konnerud. Denne var på samme sted som den med juniorlandslaget, men været var mye bedre. Det var sol fra skyfri himmel nesten hele uka. Dessverre ble jeg forkjøla etter bare tre økter, så fikk ikke like mye utbytte orienteringsteknisk av denne samlingen som av den forrige. Derfor ble jeg fotograf resten av uka.

Kart fra andre økt med Konnerud

Bilder sier mer enn tusen ord… Her kommer noen bilder, som viser litt av det vi har drevet med i Spania.