Jeg river av meg trøya, sykkelskoene og tightsen før jeg stuper ut i den iskalde elva. Svømmer det jeg kan i strømmen, og kaver meg ut til bøya for å stemple, vel vitende om at fem timer og 40 minutters blodslit snart vil være over. På vei tilbake mot land kommer krampene for fullt og panikken sprer seg i kroppen. Fast bestemt og med et klart mål for øyet kjemper jeg meg opp på land og hiver på skoene. I det jeg skal ta på meg trøya oppdager jeg det. Stemplingsbrikka er borte. Jeg ser desperat rundt meg, men den må ha forsvunnet i elva!

Vi skrur klokka de nesten seks timene tilbake. Sammen med Bård Smestad og over 400 hundre andre står jeg på start i min første multisportkonkurranse, AIM Challenge Hemsedal. Konseptet er enkelt, vi skal i startøyeblikket få utdelt kart over Hemsedal med mange poster inntegna. Postene gir fra en til 15 poeng avhengig av beliggenhet og vanskelighetsgrad. På noen poster må det klatres, padles, svømmes for å få stemplet. Hvert lag består av to personer som må holde sammen i gjennom hele konkurransen. Sammen skal laget velge en rute hvor de i løpet av seks timer får samlet flest mulig poeng ved å sykle eller løpe.

Kart AIM Challenge 2010

Bård har vært i toppen i denne konkurransen mange år på rad, og vant senest i fjor. Vi har derfor et mål om å kjempe i toppen også i år. Etter en rask titt på kartet setter vi full fart mot postkode 51, som er klatring. I frykt for at det her vil bli stor kø senere på dagen. Deretter har vi bestemt oss for å dra syklene 900 meter oppover på sti, i håp om å kunne sykle videre fra Myljofjellet. Stiene viser seg å være dårlige og det blir mye trilling og bæring, også kalt “hike-a-bike”. De første poengene går sakte og tida fort. Vi er i sterk tvil om taktikken vi har valgt, og sliter oss framover på sti som føles mer lik en steinrøys.

Etterhvert kommer vi ut på bedre vei, og plukker poster på sykkel, med korte avstikkere på beina. På sykkelsetet er vi ganske gevne, men Bård har vært litt syk etter Birkebeinerrittet sist helg, så jeg er klart sprekest i løpinga. Derfor tar vi etterhvert fram strikken og jeg “tauer” Bård på de korte løpestrekningene. Slik utjevner vi forskjellen og kan holde et høyt tempo hele veien.

Mot slutten ligger det mange poster med lave poengsummer som vi kan plukke med oss og samtidig enkelt beregne tida vi har igjen veldig nøyaktig. De siste timene blir borte på et blunk, men vi har god flyt og en følelse av at dette kommer til å bli skikkelig bra. Mot slutten gjør vi unna nok en klatrepost i Hemsedal sentrum, før det fatale altså skjer: Brikka jeg hadde rundt halsen forsvinner i elva.

Jeg forstår med en gang at alt håp er ute og blodslitet forgjeves. Har aller mest lyst til å bare legge meg ned å grine.

Vi ser en stund etter brikka, før vi gir opp og sykler opp til mål for i alle fall å være inne til tidsfristen.

Skuffelsen er enorm. Vi regner sammen poengene våre etter målgang, selv om vi aldri vil få noe offisielt resultat. Konklusjonen er oppløftende, men gjør ikke skjebnen noe mindre sur.  Med postene vi hadde tatt frem til brikka ble borte ville vi blitt nummer to (333,6). Hvis vi i tillegg hadde tatt de tre postene vi hadde planlagt på veien opp til mål (34, 57 og 60, totalt 10,1 poeng) ville vi vunnet med 0,8 poengs margin. Det er klart at vi aldri vil kunne si sikkert om vi hadde funnet disse uten problemer i løpet av 18 minutter som GPS’en viser vi hadde når jeg hadde kommet på land. Men jeg anser det som svært sannsynlig…

Premieutdelinga på kvelden kan regnes som ren tortur. Å se de tre beste lagene få utdelt turutstyr til mange tusen kroner svir når vi vet at vi også burde stått på pallen i dag.

Historien er ikke slutt. For neste dag skjer noe helt usannsynlig! Vi bestemmer oss for å ta en tur nedom elva på vei hjem. Jeg vet ikke helt hvorfor, for jeg hadde absolutt ingen tro på at brikka skulle dukke opp i en stille bakevje. Vi ser oss rundt noen minutter, både fra begge sider av elva, og fra brua over. Til brikka er det festa en knall-gul jojo av typen man bruker til heiskortet i skibakken, og en rem til å ha rundt halsen. Jeg har som sagt egentlig gitt opp, mens Bård tusler litt nedover elvebredden står jeg på brua og stirrer på plassen der det skjedde. Da plutselig får jeg øye på noe lite og gult, som ligger på bunnen. Kan det virkelig være? Har den blitt liggende på bunnen i et stilleparti like på skrå nedenfor der jeg gikk i land?

Jeg stormer ned til elvebredden og synes prikken ligner veldig. Deretter roper jeg på Bård. Han er ikke i tvil, og kler av seg før han stuper ut i vannet. Men det er for dypt, og for kaldt. Lufta blir slått ut av kroppen med en gang man dykker. Lysbrytingen gjør at vi blir lurt, den ligger mye dypere enn jeg tror, og selv om den synes godt over vannet, er det umulig å se noe uten svømmebriller nede på dypet.

Jeg kler av meg, og manner meg opp for et forsøk. Har egentlig ikke lyst, og gårsdagens bad sitter friskt i minnet. Trekker pusten dypt flere ganger, kvier meg, men stuper. Synes jeg svømmer langt nedover, ser ingenting. Skimter kanskje en kontrast på dypet. Når bunnen, griper rundt meg. Der! Jeg har reima! Mister den nesten, ser fortsatt ingenting der nede, men griper den hard og svømmer oppover. Vel oppe er alt inntakt: brikka, reima og jojo’en.

Vi får levert brikka tilbake, og slipper i alle fall og erstatte den. I tillegg har vi et lite håp om at arrangøren vil lese den av og plassere oss på andreplass på listene. Det er stor forskjell og stå som “ikke godkjent” og nummer to!

Et par tørre fakta (før GPS gikk tom for batteri etter fem timer og 52 minutter):

• Distanse: 57,12 kilometer
• Stigning: 1739 meter

Vår taktikk ga ganske kort distanse og lite stigning. Men vi sparte neppe mye tid på dette i forhold til andre alternativer uten bæring av sykkel. Løpet kan også studeres på Garmin Connect.

Kort oppsummert ble dette et minne for livet, og en konkurranseform som ga mersmak. Arrangørene tilbød en fin løype og en strålende ramme rundt arrangementet. Kanskje stiller vi samme laget neste år? Da med brikke festa på en bedre måte og kun seier i blikket!

På vei hjem til Trondheim fikk vi oss en fantastisk joggetur over Knutshøe-ryggen ved Gjende. Dog med noe tunge bein. Nedenfor er noen bilder derfra, fra den mye omtalte elva og fra premieutdelinga, som Bård har tatt med mobilen.

Nå er jeg i Polen og trener i terreng som ligner det som skal være i neste års junior-VM. Kom hit i dag tidlig og har hatt en økt så langt. Er litt kjedelig terreng, men veldig fint. Mye opp og ned

Den norske troppen klar for bankett

Junior-VM er over for denne gang. Mitt første, men forhåpentligvis ikke siste junior-VM i orientering. Det har vært et utrolig morsomt mesterskap å være med på. Ikke bare var løypene bra og resultatene fra min side gode, men det var også en fantastisk gjeng jeg var på tur med.

Det tar på å skulle tenke orientering og prestasjoner 24 timer i døgnet i en uke. Man må jo passe på å få i seg nok mat, hvile nok, huske at man skal ta korteste veien gjennom grønt områder osv. Det å ha fem konkurranser i løpet av seks dager er heller ikke bare bare. Noe jeg merket til de grader på stafetten, da var nemlig energilagrene tomme så det ble en utrolig tøff konkurranse.

Terrenget på stafetten var annerledes enn de andre dagene. Her var det mye opp og ned,vekselvis gule området med lyng til over knærne og åpen løv skog. Det var ikke veldig o-teknisk krevende, men terrenget satte det fysiske på prøve til de grader. Vi jentene fikk det ikke helt til her, og lå etter allerede etter første etappe. Guttene derimot, var hele tiden med og preget stafetten. Så etter en formidabel innsats av begge de to norske guttelagene, endte de opp med gull til førstelaget og femteplass til andrelaget. Noe som er utrolig imponerende og morsomt.

Sportslig fikk jeg ikke til et perfekt løp noen av dagene, noe som man heller ikke kan regne med i et junior-VM. Jeg løp derimot bra alle dagene, men med noen bommer. Med jevne løp klarte jeg å komme topp 20 alle dager, noe jeg er veldig fornøyd med. Det å se at det ikke er så langt opp til de beste er utrolig motiverende, så nå er det bare å starte treninga frem mot neste års junior-VM som går i Polen. Forberedelsene dit starter allerede om en knapp måned, da jeg skal på treningssamling dit.

• Alle resultater JWOC 2010

Maren i innspurten (Foto: Eirik Haverstad)

- Jeg var litt stressa i starten, så det ble noen mindre bommer inn i de første to postene. Bortsett fra en bom til litt ut i løpet fikk jeg etterhvert god flyt.

Dette kunne Maren fortelle om løpet sitt etter at hun løp inn til tiendeplass på dagens mellomdistanse i junior-vm. Hun var godt fornøyd med plasseringa, men uten helt optimal løping synes hun det var litt kjedelig at det kun var 35 sekunder opp til fjerdeplass.

Også i dag snek Ingjerd Myhre  fra Kongsberg seg noen sekunder foran. (Fire for å være nøyaktig, etter 28 minutter og 24 sekunders løping.) Hun ble dermed nummer ni og beste norske.

Dagens store norske prestasjon stod Gaute Hallan Steiwer for, han viste konkurrentene ryggen allerede på tredjepost, og etter det var de aldri i nærheten. Et veldig imponerende løp!

I morgen avsluttes VM med stafett. Maren er på Norges førstelag, Ingjerd Myhre løper første og Mari Jevne Arnesen siste på dette laget.

• Resultater
• JWOC 2010
• Artikkel hos VG

Utdrag resultatliste jenter

Fullstendig resultatliste »

Gaute Hallan Steiwer leverte et kanonløp og knuste all motstand

I morgen er det hviledag for VM-deltagerne, på torsdag fortsetter konkurransene med kvalifiseringsløp til mellomdistanse.

Utdrag resultatliste

• Fullstendig resultatliste
• JWOC 2010

Vegard Danielsen stod for dagens norske prestasjon, med bronsemedalje i gutteklassen. Gratulerer!

I morgen er det langdistanse på Jylland og en distanse som passer Maren godt. Første start er 09:00 og løpene kan følges på arrangørens hjemmeside.

• Omtale av sprinten på orientering.no
• Resultater
• Junior-VM

Selv så gikk jeg på rulleski hjem til Løkken etter å ha heiet på Maren. Det ble 62 kilometer pigging i motvind. Danmark har fine forhold for rulleskigåing, men en hver liten motbakke kommer som en kjærkommen avveksling i det monotone flate landskapet. Det var også tydelig at rulleskiløpere ikke er hverdagskost her i landet…

Resultatliste jenter

Fullstendig liste

Resultatliste gutter

Fullstendig liste

Først er det sprint med både kvalifisering og finale på mandag. Deretter følger konkurransene tett. Maren håper å kunne kjempe om plasseringer blant de ti beste i de danske skogene rundt Aalborg.

Program

Mandag

Sprint, kvalifisering og finale

Tirsdag

Langdistanse

Torsdag

Mellomdistanse-kvalifisering

Fredag

Mellomdistanse-finale

Lørdag

Stafett

Følg konkurransene på jwoc2010.dk

Av o-løp denne våren er verdt å nevne en niendeplass på min etappe på 10-mila, noe jeg må si meg veldig fornøyd med. En nattetappe helt etter boka. Laget mitt ble til slutt nummer 19. Det var kanonbra med tanke på at vi hadde hele fire av våre aller beste løpere utslått av sykdom eller familieselskap.

I går løp jeg forøvrig Freidigstafetten, og gjennomførte nok en god stafett ved å veksle først etter førsteetappe.

• GPS-tracking
• Resultatliste

Mine veivalg fra Freidigstafetten

Ellers får jeg straks en ny samboer, da Trond Strandberg som har bodd på naborommet her på O-holt (verdens eldste orienteringskjøkken) siden før jeg flytta inn, flytter ut. Han er den siste av de som bodde her når jeg kom inn som forsvinner, inn kommer en av NTNUIs mest framgangsrike o-løpere, Martin Hoset. Velkommen!

Maren vant i dag

Resultat mellomdistanse

1. Maren Haverstad, Konnerud IL 31:13
2. Linn Hokholt, Lillomarka O-lag 31:29
3. Ingjerd Myhre, Kongsberg O-lag 31:54
4. Gøril Rønning Sund, Frol IL 32:38
5. Synne Baklid, Konnerud IL 32:40
6. Marte Narum, Valset-Stange O-lag 33:07
7. Mari Jevne Arnesen,Hamar OK 33:36
8. Ida A Tiltnes, IL Tyrving 33:43
9. Therese Haare, Konnerud IL 34:02
10. Guro Alexandersen, Fredrikstad SK

(Fullstendige resultater kommer på arrangørens hjemmeside.)

Klar for junior-VM

Seks jenter vil i morgen bli tatt ut til junior-VM av Norges Orienteringsforbund (NOF),  men med første og sjetteplass i testløpene denne langhelgen, i tillegg til stabil løping tidligere i år kan vi konkludere med at Maren vil være å finne i  laget.

• Resultater søndag (langdistanse)
• Arrangørens hjemmeside
• Omtale hos NOF
• Junior-VM i orientering 2010

For en måned siden skrev jeg om motgang i det første løpet i verdenscupens finalerunde som ble arrangert i Sverige. De påfølgende dagene gikk mye bedre, det ble ny personlig bestenotering i verdenscupen, en bra stafettetappe og en slitsom ultralang. Ettersom jeg deretter reiste rett til Kina på skoletur følger først nå en liten oppsummering av resten av uka.

Personlig bestenotering

Terrenget i Ånn passa meg svært godt. Det var i hovedsak smale scooterspor og relativt lite kupering. På mellomdistansen klarer jeg å gå kontrollert fra start, noe jeg hadde planlagt på forhånd. Etter en god førsterunde blir jeg nok litt ivrig på den andre, dermed bruker jeg litt for lite tid til å studere veivalg mens jeg går. Dette resulterer i at jeg taper et par plasser på den siste runden, men alt i alt en bra mellomdistanse.

Kart: Runde 1, mellomdistanse, VC-finale, Ånn

Kart: Runde 2, mellomdistanse, VC-finale, Ånn

Stafett

Etter en hviledag, med en fin rolig skitur i fjellene like ved Åre var det klart for stafett. Jeg skulle gå på andrelaget, og hadde ønska meg førsteetappe. Fikk denne og hadde skikkelig lyst til å gjøre en god etappe, syntes det skulle bli en bra utfordring og ville forsøke å bli med de beste helt inn. Etter en lang gaffling til førstepost, ble jeg liggende ca. 45 sekunder bak teten sammen med svenske Johan Granath som hadde samme førstepost som meg.

Fra førstepost og inn var stafetten et skikkelig jag, jeg gikk på overfart i forhold til hva jeg vanligvis er god for alene, men hadde likevel brukbar kontroll. Tilslutt kom jeg inn et lite minutt bak teten, men bakerst i en klynge som inneholdt løpere fra og med tredjeplass.

Ove Sætra gikk andreetappe for mitt lag, men fikk dessverre problemer med ryggen og tapte mye. Til slutt gikk Øyvind Watterdal en meget sterk sisteetappe. Det norske førstelaget gjorde det også råbra og vant stafetten. Dermed sikra de også seier til Norge i stafettverdenscupen på herreside. En artig kuriositet her er at Maren var med å ta poeng for Norge under en mix-sprint-stafett i Bulgaria, som teller både i dame- og herrecupen. Denne stafetten har hun skrevet om tidligere: “Mix-stafett – en skikkelig opptur”

Kart: Verdenscupstafett, Ånn

Tøff ultralang

Til slutt ble verdenscupen runda av med en distanse jeg gjennom hele vinteren hadde sett fram til med en skrekkblanda fryd. Ultralang. Jeg har tidligere gjort det ganske bra på lenger distanser, og synes dessuten av en eller annen grunn det er ganske attraktivt å pine seg selv over en lenger tidsperiode.

De siste dagene brukte jeg litt tid til å legge en slagplan for løpet, det vil si selve gjennomføringen og inntak av næring underveis. Ca. 35 kilometer i luftlinje og nesten 45 langs korteste veivalg var de harde fakta. Valget falt derfor på drikkesekk i tillegg til langing på passering og av arrangøren halvveis på hver runde. Dessuten ville jeg prøve å henge med langt framme fra start, så fikk det heller resultere i en smell.

Planen gikk bra og jeg var langt framme på min gafling hele den første runden. Allerede på første runding følte jeg meg veldig sliten, kanskje hadde løpene de foregående dagene kosta en del krefter. Orienteringa gikk greit, selv om farta ikke var alt for god.

Ut på den felles sisterunden kom jeg sammen med med Gustav Nordström, Jiri Bouchal og David Bejmer. Prøvde alt jeg kunne å bli kvitt dem ved å gå hardt, men det var kun David som falt av før avslutning. Klarte å holde Jiri bak meg, men Gustav var alt for sterk på slutten. Det er ikke lett når du føler du gir alt, mens de bak bare ligger å koser seg. Endte tilslutt på en brukbar 22. plass.

Kart: Ultralang runde 1 av 4, Ånn

Kart: Ultralang runde 2 av 4, Ånn

Kart: Ultralang runde 3 av 4, Ånn

Kart: Ultralang runde 4 av 4, Ånn

Kort oppsummert en verdenscuprunde som starta dårlig, men fortsatte mye bedre. Dette ble sesongens siste ski-o-løp, en sesong med nedturer og oppturer. Den største oppturen var kanskje NM-sølvet på langdistanse, mens den største nedturen var helt klart å ødelegge utstyret første dagen i Ånn.

Jeg satser hardt mot neste sesong og oppsummerer nå det gamle året, samt begynner snart med planer mot det nye. Fredag løper jeg sesongens første o-løp, natt-NM. Dette blir den første sesongen hvor ikke orientering har fokus om sommeren, men skiorientering i stedet har hovedfokus hele året.