I dag var det NM langdistanse i orientering, Maren gjorde sakene sine bra og kapra NM gullet med bare fire sekunder ned til neste jente i den eldste juniorklassen. For min del var det verre, det gikk saktere og saktere, og etter en time og førti minutter var det full stopp.
Trakk det lengste strået i sekundstrid
Det var en svært spennende langdistanse å følge på storskjermen i klassen til Maren. Marte Narum fra OL Vallset/Stange åpna knallsterkt, og vant de fire første strekka. På passering etter 37 minutter leda hun 58 sekunder foran Maren, mens Kongsbergs Ingjerd Myhre var 1:07 bak Maren. Dessverre for Marte ble det en kjempebom like etter passering og hun mista alle muligheter til å være med å kjempe om medaljene.
Ingjerd Myhre (t.h.) og Maren etter målgang. Foto: Raumar O-lag, Trygve Tømta
Maren holdt hodet kaldt, men Ingjerd Myhre er kjent for svært gode avslutninger. Det skjedde også i dag, etter 57 minutts løping var hun plutselig elleve sekunder foran Maren og hadde NM gullet i lomma. Så tok Maren inn syv sekunder og fem sekunder på de to neste strekka. Dermed skilte det et lite sekund i Marens favør med kun et minutts løping igjen til mål. På de to resterende strekkene økte Maren henholdsvis med to og et sekund og dermed skilte det altså fire sekunder i hennes favør i mål. Dette er Marens andre NM-gull, det første kom på natt-NM i fjor. Marens lagvenninne i Konnerud IL, Therese Haare, tok bronsen. Dette sa Maren etter løpet:
- Jeg er generelt fornøyd med løpet, men følte aldri at jeg kom helt inn i det så det ble en del små feil. Ordentlige bom hadde jeg bare på første og tiende post. Der la jeg vel igjen tilsammen halvannet minutt. På slutten tok jeg det pent for å ikke bomme. Det var deilig at orienteringa var så krevende at jeg aldri syntes det gikk tungt.
- Jeg føler det her er mye større enn å vinne NM-natt, det er skikkelig gøy. En ny barriere er brutt!
På lørdag fortsetter NM for Maren med mellomdistanse. Det blir svært spennende da Ingjerd og spesielt Marte helt sikkert er revansjelystne.
Stjernesprekk
For min egen del ble det en tung tur. De først 20 minuttene av konkurransen gikk greit men med en liten bom og jeg lå rundt nummer 30. Deretter gikk det litt og litt saktere den neste timen og tjue minuttene. Og etter passering av arena var det helt stopp. Beina var som stokker, kroppen var helt tom for energi. Først begynte jeg å gå, deretter måtte jeg stadig ta pauser. Jeg så stjerner og tomla rundt i skogen. På de siste ti strekka ble jeg nummer 88-81-85-91-90-91-90-89-92-93. Uten bom. Det var 86 som fullførte… På et av de siste strekka satte jeg meg ned i en kantarelltue og fylte kartplasten med litt av skogens gull. Jeg orka ikke gå videre med det første. I alle små myrbekker jeg kryssa forsøkte jeg å drikke litt.Når jeg til slutt kom i mål gikk burger og kakestykker ned på høykant, samtidig som kroppen frøs, selv i dunjakke i 18 varmegrader.
Jeg er sta, og har aldri brutt et løp i hele mitt liv. Derfor ville jeg ikke bryte i dag heller. Men det har sjelden vært så nære. At jeg ikke bomma på den siste runden er et under. Hadde jeg først begynt å bomme hadde jeg nok vært der fortsatt.
Hvordan jeg kunne sprekke som dette vet jeg ikke. Vanligvis holder jeg langdistanser svært bra. Kanskje skyldes det at jeg har slitt med sykdom i det siste (som så ofte før) og kroppen er kanskje ikke 100%. Selv om jeg ikke syntes det gikk fort i starten ser jeg i ettertid at pulsen lå svært høyt. Intensitetssone 5 er ikke noe man løper en langdistanse på i lengden. I et ellers fantastisk arrangement synes jeg det er dårlig av arrangøren at det kun var noe annet enn vann på en av drikkepostene. Til slutt ble jeg i alle fall nummer 74. Ikke en plassering å samle på for min del. Heldigvis hadde jeg kortere tid en Henrik Elvestad fra TV2s Golden Goal. Han løp riktignok i D17-18 som var over åtte kilometer kortere.
I morgen er det kvalifisering til mellomdistanse. Det blir spennende å se hvordan kroppen klarer å hente seg inn etter i dag. Målet er fortsatt å få løpe finale på lørdag.
Eirik løp også i dag, men ble disket.
