I går avsluttet jeg årets NM-uke med bronse på stafetten sammen med Anette Baklid og Marianne Andersen. Gårsdagens bronse er prikken over i’en på et nærmest perfekt NM for min del. Dette er noe av det beste jeg har gjort på en idrettsarena noen gang.
Anette leverte en bra første etappe og sendte meg ut som nummer ni i underkant av to minutter bak teten på stafetten. Med jevn løping og kun en mindre bom løp jeg oss opp til tredje plass, og sendte Marianne ut tre minutter bak teten. Hun holdt farten til lagene foran og sikret tredjeplassen med god margin bakover. Utgangspunktet hun fikk i år var litt bedre enn for to år siden, når vi også tok bronsje med det samme laget. Den gang løp Marianne ut som nummer syv vel ti minutter bak teten og hadde mesteparten av æren for suksessen.
Også andrelaget til Konnerud leverte varene i går og tok en ellevte plass med tre juniorer på laget. Det lover godt før junior-NM stafett om to uker.
Før NM var jeg veldig spent på hvordan det kom til å gå. Jeg følte jeg hadde løpt lite i norsk terreng siden O-festivalen i juni, men hadde trent bra i flere uker. En annen viktig faktor var at jeg ikke hadde vært syk på flere måneder, og forhåpentlig fått nok med hvile. Men med få konkurranser den siste tiden var det vanskelig å si hvordan jeg lå an. Resultatene i helgen viser helt klart at formen var på topp og orienteringsteknikken satt. To gull og en bronse er bare helt fantastisk, og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er storfornøyd.
God løping under NM gjorde at jeg ble tatt ut til JEC (Junior European Cup) som starter allerede på torsdag i Østerrike.
Skal prøve å få lagt ut kartene fra helgen i løpet av morgendagen. Her følger det noen bilder fra min fantastiske NM-uke.
Jeg kan med hånden på hjertet si at lørdagens løp var et av mine desidert dårligste de siste ti årene. Det var rett og slett ingenting som fungerte. Etter VM i Trondheim var jeg syk i tre uker, hvorav jeg ikke hadde en eneste treningsøkt. Derfor startet jeg treningen frem mot NM for en uke side, og vil kanskje si at jeg var relativt ivrig. Så denne uka har det blitt en del trening, noe kroppen har merket. Det er faktisk tøft å plutselig skulle trene som vanlig etter tre uker uten trening. På start på lørdag hadde jeg to stykk lår som var helt forferdelig vonde. Bare det å gå ned eller opp en trapp var et mareritt allerede FØR start.
