For en måned siden skrev jeg om motgang i det første løpet i verdenscupens finalerunde som ble arrangert i Sverige. De påfølgende dagene gikk mye bedre, det ble ny personlig bestenotering i verdenscupen, en bra stafettetappe og en slitsom ultralang. Ettersom jeg deretter reiste rett til Kina på skoletur følger først nå en liten oppsummering av resten av uka.

Personlig bestenotering

Terrenget i Ånn passa meg svært godt. Det var i hovedsak smale scooterspor og relativt lite kupering. På mellomdistansen klarer jeg å gå kontrollert fra start, noe jeg hadde planlagt på forhånd. Etter en god førsterunde blir jeg nok litt ivrig på den andre, dermed bruker jeg litt for lite tid til å studere veivalg mens jeg går. Dette resulterer i at jeg taper et par plasser på den siste runden, men alt i alt en bra mellomdistanse.

Kart: Runde 1, mellomdistanse, VC-finale, Ånn

Kart: Runde 2, mellomdistanse, VC-finale, Ånn

Stafett

Etter en hviledag, med en fin rolig skitur i fjellene like ved Åre var det klart for stafett. Jeg skulle gå på andrelaget, og hadde ønska meg førsteetappe. Fikk denne og hadde skikkelig lyst til å gjøre en god etappe, syntes det skulle bli en bra utfordring og ville forsøke å bli med de beste helt inn. Etter en lang gaffling til førstepost, ble jeg liggende ca. 45 sekunder bak teten sammen med svenske Johan Granath som hadde samme førstepost som meg.

Fra førstepost og inn var stafetten et skikkelig jag, jeg gikk på overfart i forhold til hva jeg vanligvis er god for alene, men hadde likevel brukbar kontroll. Tilslutt kom jeg inn et lite minutt bak teten, men bakerst i en klynge som inneholdt løpere fra og med tredjeplass.

Ove Sætra gikk andreetappe for mitt lag, men fikk dessverre problemer med ryggen og tapte mye. Til slutt gikk Øyvind Watterdal en meget sterk sisteetappe. Det norske førstelaget gjorde det også råbra og vant stafetten. Dermed sikra de også seier til Norge i stafettverdenscupen på herreside. En artig kuriositet her er at Maren var med å ta poeng for Norge under en mix-sprint-stafett i Bulgaria, som teller både i dame- og herrecupen. Denne stafetten har hun skrevet om tidligere: “Mix-stafett – en skikkelig opptur”

Kart: Verdenscupstafett, Ånn

Tøff ultralang

Til slutt ble verdenscupen runda av med en distanse jeg gjennom hele vinteren hadde sett fram til med en skrekkblanda fryd. Ultralang. Jeg har tidligere gjort det ganske bra på lenger distanser, og synes dessuten av en eller annen grunn det er ganske attraktivt å pine seg selv over en lenger tidsperiode.

De siste dagene brukte jeg litt tid til å legge en slagplan for løpet, det vil si selve gjennomføringen og inntak av næring underveis. Ca. 35 kilometer i luftlinje og nesten 45 langs korteste veivalg var de harde fakta. Valget falt derfor på drikkesekk i tillegg til langing på passering og av arrangøren halvveis på hver runde. Dessuten ville jeg prøve å henge med langt framme fra start, så fikk det heller resultere i en smell.

Planen gikk bra og jeg var langt framme på min gafling hele den første runden. Allerede på første runding følte jeg meg veldig sliten, kanskje hadde løpene de foregående dagene kosta en del krefter. Orienteringa gikk greit, selv om farta ikke var alt for god.

Ut på den felles sisterunden kom jeg sammen med med Gustav Nordström, Jiri Bouchal og David Bejmer. Prøvde alt jeg kunne å bli kvitt dem ved å gå hardt, men det var kun David som falt av før avslutning. Klarte å holde Jiri bak meg, men Gustav var alt for sterk på slutten. Det er ikke lett når du føler du gir alt, mens de bak bare ligger å koser seg. Endte tilslutt på en brukbar 22. plass.

Kart: Ultralang runde 1 av 4, Ånn

Kart: Ultralang runde 2 av 4, Ånn

Kart: Ultralang runde 3 av 4, Ånn

Kart: Ultralang runde 4 av 4, Ånn

Kort oppsummert en verdenscuprunde som starta dårlig, men fortsatte mye bedre. Dette ble sesongens siste ski-o-løp, en sesong med nedturer og oppturer. Den største oppturen var kanskje NM-sølvet på langdistanse, mens den største nedturen var helt klart å ødelegge utstyret første dagen i Ånn.

Jeg satser hardt mot neste sesong og oppsummerer nå det gamle året, samt begynner snart med planer mot det nye. Fredag løper jeg sesongens første o-løp, natt-NM. Dette blir den første sesongen hvor ikke orientering har fokus om sommeren, men skiorientering i stedet har hovedfokus hele året.

Dette er ikke en teknikk jeg kan anbefale! Foto: Oskar Forsgren

Rundt en sving inn i fjerdeposten skjedde det fatale, plutselig fløy jeg gjennom lufta, og landa i snøen så føyka stod. Hadde nettopp hatt god fart i slak nedoverbakke, på et smalt og svingete scooterspor. Nå lå jeg der og forstod raskt hva som hadde skjedd. Den høyre skia hadde hekta under en kvist der den stod som en galge opp av snøen, og bindingen hadde dermed takka for seg. Småstressa forsøkte jeg å dytte bindinga på plass, men jeg innså raskt at den var totalhavarert.

Jeg er nå i Ånn i Sverige, bare halvannen times kjøring fra Trondheim forbi Meråker, for å gå verdenscupavslutning i ski-o. I dag var det sprint som stod på programmet. Jeg har følt meg i veldig god form i det siste, og også i dag føltes det bra fra start. Jeg gjorde en liten feil og tryna i en påfølgende optimistisk kuttings inn i andreposten, men holdt trøkket bra oppe, inntill det altså var full stopp noen meter før fjerdepost.

Der og da var jeg litt oppgitt, og det er jeg forsåvidt fortsatt. Når noe slikt skjer på sprint er du sjanseløs. Her teller marginene. Løpet kunne ikke reddes. Det nytter dessverre ikke å gråte over spilt melk, så jeg valgte jeg å gå på en ski inn til arena for deretter å finne nye ski og fullføre resten av løpet. Jeg forventer at vi skal gjennom det samme terrenget flere ganger de neste dagene, dermed ville jeg benytte muligheten til å bli minst like kjent som konkurrentene.

Så langt har dette dessverre vært en direkte kjip uke for min del. Den starta med at bilen min havarerte, deretter var det mye hard skolejobbing noen dager, før jeg reiste hit torsdag. Dagens løp var altså heller ikke mye å skrive hjem om.

Løypene i dag var veldig fine og krevende. Scootersporene er jevnt over veldig faste, men svært svingete og det er sjelden lett å se hva som er raskeste veivalg. Dette tror jeg passer meg veldig bra, så jeg håper og tror nå at vinden snur min vei. I morgen er det mellomdistanse som gjelder, tirsdag er det stafett. Onsdag avsluttes verdenscupen med ultralangdistanse. Dette er et løp jeg gleder meg spesielt mye til, selv om helt sikkert vil bli svært vondt. Vinnertida er nemlig stipulert til to timer og 30 minutter. Men, jeg er en seig type…

Forøvrig skriver jeg en del fra løpene på ski-o.com, løpene kan også følges på arrangementets hjemmeside.

Hele det norske junior-VM laget. (Bak f.v. Eskil Kinneberg, Eirik K. Hovind, Vetle R. Bråten og Rasmus K. Skaare. Foran f.v. Marie Asprusten, Maren J. Haverstad, Marta Ulvensøen, Barbro Kvåle, Anna Ulvensøen og Synne Baklid.) Foto: Gunnar Lefsaker.

Sprinten

Sprinten gikk i et relativt flatt terreng i en åpen dal. Det var et fryktelig snøvær og ganske mye vind den dagen, noe som gjorde at det å se hvor løypene gikk nesten ble vanskeligere enn selve orienteringa. Jeg gjennomførte et ganske bra orienterings-teknisk løp med noen dårlige veivalg og litt for mange unødvendige stopp. Kroppen var i dag ikke helt med, så jeg tapte en del på langrennstiden. Til slutt endte jeg på 10. plass som nest beste nordmann. Marie Asprusten ble i dag beste norske i klassen, og fikk med det en imponerende sølvmedalje. Marie klarte å få med seg medalje alle dager som sisteårs junior, så nå håper vi hun fortsetter å satse for fullt fremover som senior.

Sindre kom på 30. plass på sprinten i verdenscupen, noe som holdt til en 28. plass i EM. Han var godt fornøyd med løpet, men gjorde en 15 sekunders tabbe på slutten, og mente nok at forholdene ble stadig bedre jo senere man startet.

Nedenfor er kartet mitt fra sprinten.

Kart: Mine veivalg fra sprinten.

Stafetten

På stafetten gikk jeg på lag med Barbro Kvåle og Marie Asprusten som tidligere i mesterskapet hadde tatt fem medaljer tilsammen. Noe som gjorde meg ekstremt nervøs før start.
På første etappe gikk jeg, deretter var det Marie sin tur før Barbro avslutta stafetten for Norge. Når startskuddet endelig gikk var jeg ekstremt tent og føk rett opp i tet. På vei ut fra start var det eneste som surra rundt i hodet på meg hvor de andre var. “Jeg pleier da sjelden å ligge først ut på fellesstarter,” tenkte jeg.

Løpet mitt gikk uten bom, men tapte dessverre litt til Sverige som kom inn ”ensam i tet”. Jeg sendte Marie ut på tredjeplass omtrent et minutt bak tet. Det gikk dessverre ikke helt veien for Marie, som bommet en del og kom inn seks minutter bak teten. Nå var vi passert av andrelaget til Norge, så det var litt av en oppgave Barbro fikk på siste-etappe.

Barbro gikk et kanonløp, og gikk forbi lag etter lag. Det var to ekstremt glade jenter som kom jublende mot henne når hun kom inn som nummer tre og hadde sikret bronsemedaljen.

Her er kartet fra stafetten:

Kart: Mine veivalg fra stafetten.

På stafetten gikk Sindre på Norges andrelag. Han leverte en fin etappe og laget endte på 9. plass.

• Resultater, bilder, kart og mye mer fra EM i Romania på arrangementets hjemmeside.

Dette er en uke jeg sent kommer til å glemme. Men ski-o sesongen er over for min del og det er på tide å se fremover. Nå starter treninga frem mot Junior VM på hjemmebane neste år hvor målet helt klart er individuell medalje. Men før den tid er det mye orientering på programmet, ambisjonene er ikke lave på det feltet heller.

Det var en løype som egentlig ikke passet meg, hvor halve løypa var transport strekk og langrenn oppover. Dessverre ble det ikke et prikkfritt løp der det var litt mer krevende. Allerede på vei til 1. post klarte jeg å gå feil, selv om jeg var overbevist om at jeg gikk inn andre skuterspor til høyre som var meningen. Den andre feilen jeg gjorde var en helt latterlig feil, jeg mistet rett og slett hode i noen sekunder, noe som førte til en liten bom. Selv med disse bommene holdt løpet til en fin 4. plass.

De norske juniorene hadde en fantastisk laginnsats med seier til Barbro Kvåle foran Marie Asprusten på 2. plass, mens Anna Ulvensøen gikk inn til en 6. plass i sin Junior VM debut. I gutteklassen kom Rasmus Korvald Skaare på 2. plass og Vetle Ruud Bråten på 3. plass.

Det ble en tung verdens cup debut for Sindre. Han endte rundt 30. plass til slutt.

Jeg har i dag gått en mix stafett på lag med Øyvind Watterdal hvor vi har gått tre etapper hver av cirka to kilometer. Først ut var jeg, i et startfelt med både gutter og jenter, siden lagoppstillinga var frivillig.

Utrolig morsomt å gå sprintstafett, spesielt når jeg bare hadde noen små bommer på første runden og kroppen var fin. Veldig motiverende å se at jeg holder følge med flere av senior damene.

I morgen skal vi kjøre buss til Romania, noe som vil ta mist ti timer (bussreiser pleier tydeligvis å ta lenger tid en anslått i disse landene). På mandag og tirsdag blir det to rolige dager før junior-VM braker løs.

• Les om sprintstafetten på ski-o.com
• Resultater

Jeg startet først i dag, med Barbro Kvåle bare to minutter bak. Det var flere ganger i starten jeg så henne inn og ut av poster, før hun gikk forbi meg til sjettepost. Hun hadde helt klart mer å gå med, så det tok ikke lang tid før hun var borte. Det hjelper lite når hun tar et dårlig veivalg nedover mot åttendepost og vi dermed kommer sammen igjen.

Til niendepost har jeg veivalget klart, men går feil i et kryss og får dermed litt lenger å gå. Dagens første og hittil største bom. Ikke nok med at jeg går feil, men plutselig svikter staven og jeg står der med en knekt stav og lurer på hva jeg skal gjøre. Det er omtrent like langt å gå for å få en ny stav som å gå resten av løpet med en stav, så da er det bare å fullføre løpet med en stav. Herfra og inn er konsentrasjonen så og si borte, og det går sakte fremover med bare en stav. Det blir igjen en bom på vei mot nest site post, siden jeg ikke ser at det er et upasserbart gjerde på kartet. Ble gående både fram og tilbake på en strødd vei før jeg så det, så skiene ble heller ikke noe særlig etter det.

Selv om det ikke gikk helt min vei i dag, var det veldig morsomt å få prøve seg blandt seniorene og se at de går faktisk ikke så fryktelig fort. Det at det går så tungt har nok ikke bare med dårlig treningsgrunnlag å gjøre, men høyden har nok også noe å si. Tross alt hang jeg brukbart med i starten før staven tok kvelden.

Nå gleder jeg meg til i morgen og håper på en bedre dag. Med noen gjennomkjøringer nå kommer kanskje formen til junior-VM i neste uke?

• Omtale av de norske prestasjonene på ski-o.com
• Fullstendig resultatliste

Etter en rekke gode løp i det siste ble det forrige helg klart at både jeg og Maren var på laget Norges orienteringsforbund tok ut til Romania. For min del er det verdenscup og EM, mens det for Maren er junior-VM. Maren ble dessuten tatt ut til å få prøve seg i verdenscupen i Bulgaria uka før.

Allerede på torsdag flyr Maren til Bulgaria, hvor hun skal gå mellomdistanse fredag og mix-stafett på lørdag, før det blir en lang busstur til Romania. Mens jeg kommer med fly direkte til Romania på mandag.

Sist helg var det NM mellomdistanse lørdag og norgescupavslutning med sprint søndag. Arrangementene var på Solli ved Asker, altså nesten på hjemmebane. Vi gjorde begge gode løp, jeg tapte litt på noen veivalg, mens Maren ikke følte kroppen var helt 100%. Dermed endte Maren lørdag på fjerde plass og jeg på femteplass. I min klasse var det svært tett, og jeg hadde bare 32 sekunder opp til bronsen.

Søndag var det som sagt norgescupavslutning, Maren stod over fordi hun følte overskuddet ikke var som det skulle. Jeg gikk nok et greit løp, formen var fin, men tapte mye på et langstrekk hvor jeg gikk feil veivalg.

• Alle resultatene fra ski-o i Asker
• Omtale hos Drammens Tidene.
• Omtale på Liernett lørdag og søndag med bilder.
• Flere bilder tatt av Ivar Gilså.

Kart med veivalg

Vi har begge lagt inn alle våre kart fra Asker i kartarkivet:

Marens NM mellomdistanse - del 1

Marens NM mellomdistanse - del 2

Sindres NM mellomdistanse - del 1

Sindres NM mellomdistanse - del 2

Sindres norgescupavslutning - del 1

Sindres norgescupavslutning - del 2

Hvordan følge oss i Bulgaria og Romania?

Som dere sikkert har skjønt er vi ikke alltid så raske med å skrive hva som har skjedd i det siste her på haverstad.com. For min del skyldes dette først og fremst at jeg skriver veldig mye for ski-o.com, og synes det er viktig å prioritere den sida. Det betyr også at det er der dere får nyhetene om hva som har skjedd raskest. I tillegg er orienteringsforbundet som regel raskt ute med en oppdatering, og de forskjellige arrangørenes egne nettsider tilbyr stort sett alltid live resultater. Fra EM i Romania blir det dessuten mulig å følge med på web-TV.

• Norsk skiorientering, ski-o.com
• Norges Orienteringsforbund.
• Arrangøren av verdenscup i Bulgaria
• Arrangøren av verdenscup, EM og junior-VM i Romania.

Program Bulgaria (Maren deltar)

• Fredag 5. februar: Mellomdistanse
• Lørdag 6. februar: Mix-stafett

Program Romania (begge deltar)

• Onsdag 10. februar: Mellomdistanse
• Torsdag 11. februar: Langdistanse
• Lørdag 13. februar: Sprint
• Søndag 14. februar: Stafett

Følg med!

For vår del ser det nye året absolutt lyst ut. I helga ble O-treff med innlagt NM langdistanse arrangert, det endte med medalje til oss begge. Maren tok et overlegent gull, mens jeg fikk mitt gjennombrudd som senior med sølvmedalje.

Det har som sagt gått lenge siden vi har skrevet noe her, og som vanlig skyldes ikke det at det har skjedd lite, men tvert om at det har skjedd svært mye!

Venabu Open

Venabu Open var årets første norgescupløp i skiorientering. Dette var også det første løpet som skulle gjelde som uttak til junior-VM, verdenscup og EM, og derfor et svært viktig løp.

Jeg hadde lenge vært småsyk og var midt i en slitsom eksamenperiode. Musklene hadde ikke det kruttet jeg hadde håpa så lørdagens to sprinter var litt stang ut. Det gikk både tungt og jeg gjorde noen småfeil o-teknisk. Selv om jeg totalt sett var godt fornøyd med teknikken. Søndag var det mellomdistanse med fellesstart, et samla felt etter sommerfugl-gafflinga ga høy fart. Jeg var med feltet helt inn og ble nummer seks bare 27 sekunder bak vinner Hans Jørgen Kvåle. Det gikk tungt hele veien, men jeg klarte å mobilisere krefter til et godt resultat.

Maren hadde etter at hun fjernet deler av mandlene med laser i vår fortsatt hatt problemer med halsen. Hun hadde nå nylig fjernet restene og kunne derfor ikke delta, men gikk rolig igjennom løypene som trening.

• Resultater Venabu Open lørdag
• Resultater Venabu Open søndag

Uttak til verdenscup

Den første verdenscuprunden går i St. Petersburg til helgen. Men ettersom det må visum til for å få reise inn i Russland måtte lagene taes ut etter løpene på Venabu. Det gikk som jeg frykta etter den helgas resultater, jeg var syvendemann i køen, Norges kvote var på seks mann.

Lygnaløpet og Camp Lygna

Tredje juledag var det klart for norgescuprenn igjen, også dette viktig som uttaksløp. Både jeg og Maren hadde vært friske og trent bra en stund. Løpet ble en bra opptur. Maren ble nummer tre i D17-20 og jeg nummer ni i et startfelt med mange gode svensker.

Det var rot rundt en startpost ved kartbytte som ikke alle løperne var innom, det ble derfor i ettertid bestemt at strekket skulle bli strøket når dette skulle brukes til framtidige laguttak. For min del betyr det at jeg i det løpet var fjerde beste løper sammen med Ove Sætra som hadde lik tid.

Etter Lygnaløpet ble jeg og Maren sammen med ca. 40 av de andre deltakerne igjen på Hadeland. Hans Jørgen Kvåle hadde laga en flott treningssamling, og vi koste oss på Åstjern ut året, med gode økter i fint men kaldt vær.

Treninga ute i den strenge kulda viste seg i ettertid å neppe ha vært så lur. Da vi begge ble forkjøla når vi kom hjem.

• Resultater Lygnaløpet

Ski-o-helg i Lier

Neste på programmet var en ski-o-helg med norgescup på hjemmebane. Ski-o-klubben vår fikk slite litt da det kom mye pudder i jula og det ble vanskelig å kjøre løyper, men arrangementene ble flytta ned i lavlandet på åpne jorder. Faktisk jordene til vår egen onkel.

Det var egentlig meninga at jeg og Maren skulle gå på hjemmebane på lørdag, men forkjølelsene gjorde at ingen av oss stilte til start. Vi brukte i stede mye krefter på å bidra før og under arrangementet. Det tok mye krefter, men mange var fornøyde og det er alltid flott med positive tilbakemeldinger. Jeg vil spesielt takke løpsleder pappa, løypekjører Geir Trøen og løypelegger Lars Baklid som dro lasset for å få dette til. Lier Bygdetun var også veldig imøtekommende og en rekke Lierbygdinger stile opp på løpsdagene.

Etter arrangementet ble jeg intervjua av Drammens Tidene og Liernett.

O-treff med NM langdistanse

Nå kommer vi til den virkelige oppturen, helgens NM i Trysil. Vi var begge usikre på formen før start, følte ikke at forkjølelsene virkelig hadde sluppet taket. Maren hadde trent lett de siste dagene og dessuten starta skoleåret. Jeg hadde brukt uka på sofaen og sett Tour de Ski. Jeg tok en joggetur når vi kom fram, og en liten runde på morran før konkurransen. Var usikker på formen og usikker på om jeg var frisk nok til å gå, men bestemte meg for å prøve. Jeg ville gå hardt ut, var kroppen fin var det bra, fungerte det ikke fikk jeg heller bryte.

Det var harde løyper som møtte oss. Maren gikk et svært bra renn og sikra sitt første NM-gull med klar margin.

Marens veivalg til NM-gull.

Jeg følte fort at formen var overraskende bra i den lange løypa og det å ta igjen flere tøffe konkurrenter ga stadig ny energi. Forkjølelsen hadde mot normalt ikke tappa meg for krefter og jeg var full av overskudd trass i litt slimete luftveier. Gjorde heller ingen store o-tekniske feil og forstod knapt hva som skjedde da jeg kom i mål til nest beste tid som nest sist startende, en plassering som ble stående. NM sølv og min første medalje som senior var et faktum. Det var et lite gjennombrudd og virkelig deilig!

Sindres veivalg til NM-sølv. DEL 1

Sindres veivalg til NM-sølv. DEL 2

Etter NM-medaljene var i boks kom det et fint innlegg i Drammens Tidene.

Det gode løpet sikret trolig Maren en plass på junior-VM-laget som skal taes ut etter NM mellomdistanse om knapt to uker. Det ga også meg et svært sterkt ess i ermet når laget til EM, som går sammen med junior-VM i Romania 10.-14. februar, skal taes ut. Nå fokuserer vi treninga mot disse mesterskapene og gjør det vi kan for å holde oss friske. For min del betyr det at jeg vil forsøke å gjøre minst mulig utover å trene og slappe av hjemme den neste måneden, selv om det nok blir noen skolebesøk også.

• Resultater O-treff med NM

Sesongens første ski-o-renn; Ensi Lumen Rastit.

Sesongen er i gang og jeg har for lengst lagt en slagplan for hvordan jeg skal slå konkurrentene. For en drøy uke siden reiste jeg til Finland for å legge siste finpussen på formen. Dette skulle være mitt ess i ermet mot de jeg antar jeg kommer til å kjempe med om en plass til den første World Cup runden i St. Petersburg etter nyttår.

God orientering, dårlig form

Slik gikk det ikke. Vel framme i fantastiske Lappland forrige fredag føltes formen fin. Dagen etter var det “Ensi Lumen Rastit” og jeg gleda meg som en unge til sesongens første skikkelige ski-o-konkurranse. Når jeg våkna om morgenen følte jeg meg litt rusten, men tenkte det bare var nerver.

Rennet gikk ganske bra o-teknisk, men veldig tungt fysisk. Da jeg kom i mål følte jeg meg ikke noe særlig fresh, men var allikevel optimistisk. Utover kvelden følte jeg meg heller ikke noe særlig og neste morgen var jeg ikke i tvil, jeg burde ikke gå langdistansen, kanskje burde jeg heller ikke gått dagen før.

Den konkurransen jeg gikk endte forøvrig med at jeg ble beste nordfmann, ettersom de andre gutta ikke fikk kart og løyper til å stemme overens. Jeg gikk som sagt ganske sakte, men stort sett riktig. GPS-trackingen og resultatene fra løpet, se forøvrig kartet øverst.

En uke, et rom

De resterende dagene i Finland tilbrakte jeg mer eller mindre på soverommet. Formen var langt under middels, men jeg klarte å holde oppe håpet om å få trent noen økter før jeg skulle hjem. Formen forandra seg dessverre lite fra dag til dag, så det endte med at jeg kun fikk gått meg en liten tur på kart siste dagen. Det var fantastisk, vidunderlig og flott. Selv om jeg fortsatt ikke var helt i slag. Jeg forstod da hva jeg hadde gått glipp av og hvorfor de andre kom inn fra alle øktene og syntes synd på meg.

Sprinten jeg tusla gjennom på torsdagen

Eksamen

Nå har det gått enda noen dager, jeg har hatt eksamen i dag, i faget Geomatikk. Det gikk også sånn passe. Det er dette jeg har valgt å utdanne meg innen og derfor anser jeg den eksamenen som den viktigste denne høsten. Jeg studerer i høst bare 50% og har dermed kun to fag hvor det andre er Fysikk med eksamen 18. desember.

Formen er fortsatt ikke bra, men i går var jeg hos legen og fikk Rinexin og Nasonex som har åpna opp veldig. Dermed har jeg trua på at formen skal komme seg og at jeg skal ha en sjanse til å matche konkurrentene til helga på Venabu. Selv om oppladningen ikke har vært optimal satser jeg på at formen til helga blir bedre enn sånn passe…

Dette blir viktig!

Det er kjipt og sitte inne når det ser ut sånn som dette ute!

Årets første skitur (F.v. Aleksander Østhagen, Magnus M. Larsen og meg)

Magnus ble som et barn når det ble skiføre

På utsida av hybelvinduet er det ikke mye som vitner om skiføre

Det var fine skiforhold allerede i går, men da gikk vi (jeg, Marianne M. Larsen, Aleksander Østhagen og løypelegger Lars Moholdt) rulleski-o intervaller på Heimdal. Jeg er fortsatt forkjøla, men fikk til tross forkjølelse, sørpe, gjørme, og mye blader på veien en fin økt. Riktignok gikk jeg på et skikkelig mageplask i grusen på slutten av økta, men fikk kun et litt blodig kne. Avbrøt allikevel økta utenom å ta den siste posten da jeg var helt tom for krefter og passe svimmel etter fallet. Litt vondt og hovent kne nå, men ellers helt fin.

Du kan se kart fra økta i kartarkivet mitt (velg “Ski-o trening”) og du kan studere alle data fra økta på nett.

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 1

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 2

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 3

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 4

Snø rundt Vintervannet