Endelig kom ski-o-sesongen igang for fullt. Snømangel har satt en effektiv stopper for de nasjonale konkurransene tidligere. Og hvilken dag! En utrolig teknisk krevende langdistanse som passa oss perfekt.
Fellesstart ga kamper kvinne mot kvinne og mann mot mann, og i jentenes juniorklasse var Maren aller hvassest og tok et soleklart gull. Jeg er også veldig godt fornøyd med mitt eget løp, etter nesten to timer i skogen kapra jeg en flott bronsemedalje.
I morgen står det individuell mellomdistanse på NM-programmet, forhåpentlig kan vi da sanke flere pallplasser for Lierbygda.
Etter et sammenstøt under NTNUI Orienterings årlige fotballturnering i september har ikke kneet mitt vært bra. Først var diagnosen strukket mediale kollateralligament. Det trodde vi ble ganske bra og jeg løp etterhvert endel, også natt-NM. Så sa det stopp igjen. Nå var diagnosen betennelse i en fettpute under kneskåla. Jeg tapa og lot være å løpe fra oktober fram til jul, utenom at det ble bra. Deretter ble jeg sendt til MR, og her er svaret på hva som har plaget meg det siste halvåret:
MR høyre kneledd. Standardsekvenser. Det ses en dyp radial ruptur i fremre horn av laterale menisk. Det er en partiell ACL-ruptur. Bone bruise i anteriøre aspekt av laterale tibiacondyl og posteromedialt i mediale femurcondyl. Intakte bakre korsbånd og kollateralligamenter. Intakte mediale menisk. R: Traumatiske radial laterale menisk ruptur. Partiell ACL-ruptur.
På norsk betyr det kort oppsummert at jeg kan gå så mye på ski jeg vil og også prøve å løpe litt etterhvert. Jeg bør derimot ikke drive så mye ballspill, ettersom jeg har et svekka korsbånd. Det er også en skade på menisk,men så lenge kneet ikke låser seg eller glipper er det ikke noe som må opereres.
Skaden hindrer meg ikke i ski-o, og i morgen stiller jeg (og Maren) til start i NM for å kjempe om edelt metall, og forhåpentlig en plass på laget til verdenscupåpning i California om to uker. Det blir deilig å komme skikkelig i gang med sesongen! Deilig blir det også å ha fått rydda all usikkerheten rundt kneet av banen.
Jeg er hjemme på påskeferie og blar gjennom noen avisutklipp mamma har samlet gjennom vinteren. Tenkte jeg skulle dele et med dere. Det er fra dagene før VM langdistanse, hvor jeg forsøker å være offensiv. Det hjalp ikke mye.
Uansett synes jeg bildet (som er fra EM) er artig. Jeg ser direkte redd ut. Og det stemmer. Ned den bakken var jeg livredd!
For fem uker siden var jeg trolig i midt livs form. Det var NM og kreftene tok aldri slutt. Det var som å være i himmelen. Så ble jeg syk, og ukene gikk. Jeg ble aldri skikkelig frisk og måtte kaste inn håndkle før mellomdistanse. I dag var det likevel klart for VM debut etter å ha trent greit siste uka. Langdistanse. Det ble langt og det ble bratt.
Kreftene tok aldri slutt i dag heller. De var aldri der. Jeg hadde bestemt meg for å åpne rolig for å forsøke å gå meg inn i løpet, da jeg var usikker på formen. Det gikk tung fra start og var helt tomt etter halvgått løp. Jeg begynte å fryse kraftig. Slet med å komme meg både opp og ned bakkene. Det var vondt.
Inn til siste passering var det helt slutt, selv om det bare var noen kilometer igjen til mål (riktignok rikelig med stigning) har jeg aldri vært så nær å bryte en idrettskonkurranse i hele mitt liv. Jeg fikk låne en overtrekksjakke og karra meg rundt den siste runden. Selv med overtrekksjakke klarte jeg ikke å holde varmen.
I mål ble jeg vel cirka nummer 28. Det kan være det samme. Ikke akuratt en hederlig plassering, selv om det var nesten 70 startende. Mange såkalte «buljongløpere» foran meg på lista. Likevel er jeg ikke så veldig skuffa. Mest sliten. Formen er det trossalt ikke noe jeg får gjort noe med der og da, og selv om jeg var helt tom klarte jeg å orientere sånn nogelunde inn til mål. Det er en prestasjon i seg selv når man ser stjerner.
Nå er jeg glad denne sesongen er over, men gleder meg til den neste. Det har vært en sesong med opp og nedturer. Himmel og helvete.
Etter noen gode treningsøkter de siste dagene satser jeg på å gå lørdagens langdistanse i VM. En intervalløkt på stakeergometer i dag ga gode svar.
Det kommer helt sikkert til å bli fryktelig hardt, ettersom løpet går i en bratt skråli og det meldes tett snøvær hele uka, noe som vil gi løse forhold. Spennende blir det også å se hvordan kroppen funker etter lang tids sykdom. Selv om det har fungert greit på trening blir en langdistanse på opp mot to timer noe helt annet.
Jeg har i dag måttet kaste inn det berømte håndkle før onsdagens mellomdistanse i VM.
I går prøvde jeg meg med en hardøkt, etter tre og en halv uke med sykdom. Det gikk bedre enn frykta, men jeg føler dessverre ikke at jeg er i rute til å kunne gjøre en god nok jobb til å forsvare å ta opp en plass på onsdagens VM-mellom.
Selv om kroppen begynner å føles ganske bra sliter jeg fortsatt med vondt i hodet, noe som trolig skylles en bihulebetennelse. Jeg har ikke gitt opp håpet om en VM-start neste lørdag på langdistansen, men at det henger i en tynn tråd er ikke til å stikke under en stol. Skal jeg stille til start må jeg føle meg 100%. Både fordi jeg må føle meg trygg på at jeg kan gjøre en god jobb for Norge og også for egen helses skyld. Er jeg ikke frisk vil det uansett neppe gi noen positiv opplevelse å gå.
Til tross for at jeg har måttet trene litt alternativt i det siste på grunn av en lyskestrekk har jeg trent bra. Da det lørdag var klart for NM mellomdistanse, med påfølgende NM langdistanse på søndag, var jeg spent på hvordan beinet ville føles. Lysken plaga meg ikke nevneverdig og jeg fikk til to veldig gode løp. Resultatet ble en fjerdeplass på mellom og bronse på lang.
Deilig når man får teknikken til å sitte og fysikken føles bra. Det er lenge siden jeg har følt meg i så god form og virkelig kunnet spa på i de fysisk krevende delene av løypa. Kanskje var junior-VM i 2008 sist formen føltes så bra?
På mellomdistansen ble det likevel et par dårlige veivalg mot slutten. Eivind Tonna vant. (Han fylte også 36år på lørdag, gratulerer!). Bare et sekund etter fulgte Hans Jørgen Kvåle og fire sekunder etter Lars Moholdt. Jeg ble altså nummer fire, 38 sekunder bak. Må si meg imponert over Eivind, han er et viktig forbilde for meg som jeg alltid har lyst til å slå! Noe jeg gjorde dagen etter…
NM Mellomdistanse - Del 1
NM Mellomdistanse - Del 2
Løpene bød på relativt grei orientering, med mange åpne områder. Langdistansen var også ispedd noen litt lengre og fine veivalgsstrekk. Lars Moholdt vant på tida 1:16:53, Hans Jørgen ble for andre dag på rad nummer to på 1:17:31, mens jeg kapra bronsen på 1:18:55. Ettersom orienteringa var såpass grei gjenspeiler nok tidene farta på ski. For min del bekrefter dermed løpet at jeg har nærma meg Moholdt og Kvåle i langrennsfart.
Ps. De siste to dagene har jeg vært litt uggen i kroppen og sår i halsen. Ettersom jeg kutta treninga med en gang jeg følte det kribla i halsen satser jeg på at dette går fort over.
I helgen var det NM i skiorientering, noe som betyr at mine siste skiorienteringsløp denne sesongen er unnagjort. På lørdag var det mellomdistanse hvor senior- og juniorklassen var slått sammen, mens det var langdistanse med egen juniorklasse på søndag.
Mine veivalg fra mellomdistanse lørdag del 1
Mine veivalg fra mellomdistanse lørdag del 2
Begge dager gikk jeg gode løp, men heller ikke denne gangen holdt det helt opp. På lørdag endte jeg på femteplass med to seniorer og to juniorer foran meg på lista. Siden det på søndag var ren juniorklasse klarte jeg å karre meg opp noen plasser og endte denne dagen på bronseplass. Det var tett mellom løperne, så jeg var heldig som hadde marginene på min side. Det var morsomt å gå skiorientering igjen, så det er kjedelig at det er over et halvt år til neste konkurranse.
I går fikk jeg den hyggelige beskjeden at jeg får gå VM i skiorientering etter gode prestasjoner i EM og NM. Dette blir mitt første senior-VM og et nytt mål er nådd. VM arrangeres 22. til 27. mars i Svenske Tänndalen, med samme arrangør som har arrangert mange av de svenske konkurransene jeg har gått i Sverige de siste åra, og også fjorårets verdenscupavslutning.
Fem norske herrer er tatt ut til mesterskapet, selv om vi bare har fire plasser på hver av de individuelle distansene. Jeg skal gå mellomdistansen og mest sannsynlig lang eller stafett. Det blir altså trolig to VM-øvelser på meg. Selv om jeg var tredje beste norske på sprinten i EM får jeg ikke gå denne distansen. Dette fordi fire av de andre gutta på laget anser seg som medaljekandidater i sprint.
Ambisjoner
Sist jeg var med på et VM, var junior-VM i 2008. Det endte med overraskende gull på sprinten!
Jeg har ambisjoner om å trene optimalt fram mot mesterskapet og deretter gjennomføre feilfrie enkeltløp. Hvis jeg holder meg frisk og klarer å hente ut enda litt ekstra fra den gode formen jeg har nå, kan det gi gode resultater. Under EM fikk jeg se hvor landet ligger, og at en plassering topp ti er mulig, men et godt løp kan også gi en 15. plass. Det eneste som er helt sikkert er at jeg gleder meg veldig til denne utfordringen, og at det er lite som trigger meg så mye som det presset man føler i et mesterskap!
For å nå mine mål blir det relativt mye trening de neste to ukene, før jeg slipper opp på treninga og skal samle overskudd. Jeg kommer også til å gjennomføre en del o-tekniske økter, blant annet blir det nærløp her i Trondheim til helga, konkurranser i Finland neste helg og VM-samling helga deretter. I tillegg vil jeg spe på med andre «tørrtreningsøvelser».
Program
Tirsdag 22. mars - Sprint (Jeg går ikke)
Onsdag 23. mars - Mellomdistanse
Torsdag 24. mars - Sprintstafett (Et norskt lag, med en av hvert kjønn)
Lørdag 26. mars - Langdistanse
Søndag 27. mars - Stafett
Løypa går bratt nedover og svinger plutselig til høyre bak et tre. Deretter går det skarpt mot venstre. Fartsfølelsen er intens og adrenalinet pumper. Jeg er redd. Jeg ploger, men det hjelper ikke mye i det smale sporet. Så går løypa ut langs kanten av en åpen myr, jeg lar farta øke og forsøker lese kartet. Litt sent oppdager jeg at løypa svinger brått ut i skogen igjen. Jeg hiver meg inn i svingen, men får den ene skia på feil side av et tre. Foten henger igjen og det blir bråstopp.
I løpet av den brøkdelen av et sekund som går før jeg får samla meg ser jeg for meg alt fra knekte ski til skada bein. Men jeg får karra meg opp og alt er relativt helt. Lysken gjør vondt en stund, men smertene gir seg etterhvert.
Innledningen beskriver en hendelse under langdistansen i ski-o EM. Etter løpet tar jeg noen Ibux mot inflammasjon etter råd fra min mor. Resten av mesterskapet merker jeg ikke noe til skaden under løpene, men kjenner det av og til utenom konkurransene. Først mandagen etter siste konkurranse er det skikkelig ubehagelig på trening. Tirsdag hadde jeg hviledag. Onsdag gikk jeg klassisk utenom at det var noe problem. På torsdag forstår jeg at alt ikke er hundreprosent, da det er svært ubehagelig både å løpe og å gå på ski. Trolig er det en lyskestrekk som er problemet.
Jeg har ingen erfaring med å være skada (har brekt en arm og et bein, men det er liksom annerledes), og vet lite om strekkskader eller lysker. Etter nok et råd fra min mor (som tross alt er utdanna fysioterapeut) fikk jeg fredag gjennom NOF bestilt en time hos manuellterapeut til i morgen. Beskjeden fra Trondheim Fysikalske Institutt var å ikke trene fram til timen, eller trene alternativt om jeg måtte trene. Jeg har valgt det siste og brukt disse tre dagene til å prøve alternative treningsformer.
Fredag
Langtur bestående av 40 minutter romaskin, 40 minutter spinning og 40 minutter stakeergometer. Av disse var romaskin mest vondt og kjedelig, spinning murra i lysken så det tror jeg ikke var det beste. Stakeergometeret fra Concept2 som er bygd etter prinsippet fra en romaskin føles ganske bra. Teknikken blir kanskje ikke perfekt, men svært nært det å stake på ski.
Thomas blir svett på spinningsykkelen
Lørdag
Oppvarming 15 min stakeergometer. Maksstyrke på overkropp 45 minutter og 20 minutter basisstyrke på mage og rygg. Til slutt 10 minutter nedkjøling på stakeergometert.
Søndag
Skiføret fra rett på utsiden av treningssenteret.
Alle disse dagene har sola skint fra klar himmel og skiføret trolig vært supert. Dårligere var det ikke da jeg i dag gikk inn for å trene intervaller på stakeergometer. Fem ganger fire minutters drag, med to minutter pause. Det ble faktisk en veldig bra økt med intensitet på i3 (skala fra i1 til i5) på førstedraget, og helt opp mot i5 mot slutten av de to siste draga. Kan hende kommer jeg til å kjøre noen økter på denne når isen legger seg på veiene og været er som verst i Trondheim neste høst.
Data for økta
Tid
Lengde (m)
Tid per 500m (fart)
Tak/min (frekvens)
Makspuls
4:00.0
943
2:07.2
51
168
4:00.0
979
2:02.5
55
171
4:00.0
979
2:02.5
53
171
4:00.0
1040
1:55.3
58
179
4:00.0
1041
1:55.2
59
182
20:00.0
4981
2:00.4
55
I morgen får vi se hva manuellterapeuten sier. Forhåpentligvis kan jeg bli rakst kvitt dette, slik at jeg kan stille på NM neste helg og deretter kapre en plass på VM-laget.
Filmen nedenfor fant jeg på YouTube, den viser hvordan SkiErg ser ut og fungerer:
