Arkiv for ‘Ski-o’ category

Klar for VM !?!

22. mars, 2011

Etter noen gode treningsøkter de siste dagene satser jeg på å gå lørdagens langdistanse i VM. En intervalløkt på stakeergometer i dag ga gode svar.

Det kommer helt sikkert til å bli fryktelig hardt, ettersom løpet går i en bratt skråli og det meldes tett snøvær hele uka, noe som vil gi løse forhold. Spennende blir det også å se hvordan kroppen funker etter lang tids sykdom. Selv om det har fungert greit på trening blir en langdistanse på opp mot to timer noe helt annet.

Følg VM som startet i dag på ski-o.com og arrangørens hjemmeside.

Det berømte håndkle

20. mars, 2011

(Foto av "missmac" på flickr.)

 

Jeg har i dag måttet kaste inn det berømte håndkle før onsdagens mellomdistanse i VM.

I går prøvde jeg meg med en hardøkt, etter tre og en halv uke med sykdom. Det gikk bedre enn frykta, men jeg føler dessverre ikke at jeg er i rute til å kunne gjøre en god nok jobb til å forsvare å ta opp en plass på onsdagens VM-mellom.

Selv om kroppen begynner å føles ganske bra sliter jeg fortsatt med vondt i hodet, noe som trolig skylles en bihulebetennelse. Jeg har ikke gitt opp håpet om en VM-start neste lørdag på langdistansen, men at det henger i en tynn tråd er ikke til å stikke under en stol. Skal jeg stille til start må jeg føle meg 100%. Både fordi jeg må føle meg trygg på at jeg kan gjøre en god jobb for Norge og også for egen helses skyld. Er jeg ikke frisk vil det uansett neppe gi noen positiv opplevelse å gå.

Den deilige flyten

24. februar, 2011

Foto: Ivar Gilså

Til tross for at jeg har måttet trene litt alternativt i det siste på grunn av en lyskestrekk har jeg trent bra. Da det lørdag var klart for NM mellomdistanse, med påfølgende NM langdistanse på søndag, var jeg spent på hvordan beinet ville føles. Lysken plaga meg ikke nevneverdig og jeg fikk til to veldig gode løp. Resultatet ble en fjerdeplass på mellom og bronse på lang.

Deilig når man får teknikken til å sitte og fysikken føles bra. Det er lenge siden jeg har følt meg i så god form og virkelig kunnet spa på i de fysisk krevende delene av løypa. Kanskje var junior-VM i 2008 sist formen føltes så bra?

På mellomdistansen ble det likevel et par dårlige veivalg mot slutten. Eivind Tonna vant. (Han fylte også 36år på lørdag, gratulerer!). Bare et sekund etter fulgte Hans Jørgen Kvåle og fire sekunder etter Lars Moholdt. Jeg ble altså nummer fire, 38 sekunder bak. Må si meg imponert over Eivind, han er et viktig forbilde for meg som jeg alltid har lyst til å slå! Noe jeg gjorde dagen etter…

NM Mellomdistanse - Del 1

NM Mellomdistanse - Del 2

Løpene bød på relativt grei orientering, med mange åpne områder. Langdistansen var også ispedd noen litt lengre og fine veivalgsstrekk. Lars Moholdt vant på tida 1:16:53, Hans Jørgen ble for andre dag på rad nummer to på 1:17:31, mens jeg kapra bronsen på 1:18:55. Ettersom orienteringa var såpass grei gjenspeiler nok tidene farta på ski. For min del bekrefter dermed løpet at jeg har nærma meg Moholdt og Kvåle i langrennsfart.

NM Langdistanse - Del 1

NM Langdistanse - Del 2

NM Langdistanse - Del 3

De gode NM-løpene har som jeg skrev onsdag ført meg til VM i Sverige som starter 22. mars.

Ps. De siste to dagene har jeg vært litt uggen i kroppen og sår i halsen. Ettersom jeg kutta treninga med en gang jeg følte det kribla i halsen satser jeg på at dette går fort over.

Ski-o sesongen over for denne gang

23. februar, 2011

I helgen var det NM i skiorientering, noe som betyr at mine siste skiorienteringsløp denne sesongen er unnagjort. På lørdag var det mellomdistanse hvor senior- og juniorklassen var slått sammen, mens det var langdistanse med egen juniorklasse på søndag.

Mine veivalg fra mellomdistanse lørdag del 1

Mine veivalg fra mellomdistanse lørdag del 1

Mine veivalg fra mellomdistanse lørdag del 2

Mine veivalg fra mellomdistanse lørdag del 2

Begge dager gikk jeg gode løp, men heller ikke denne gangen holdt det helt opp. På lørdag endte jeg på femteplass med to seniorer og to juniorer foran meg på lista. Siden det på søndag var ren juniorklasse klarte jeg å karre meg opp noen plasser og endte denne dagen på bronseplass. Det var tett mellom løperne, så jeg var heldig som hadde marginene på min side. Det var morsomt å gå skiorientering igjen, så det er kjedelig at det er over et halvt år til neste konkurranse.

Mine veivalg fra langdistansen

Mine veivalg fra langdistansen søndag

Klar for VM!

23. februar, 2011

I går fikk jeg den hyggelige beskjeden at jeg får gå VM i skiorientering etter gode prestasjoner i EM og NM. Dette blir mitt første senior-VM og et nytt mål er nådd. VM arrangeres 22. til 27. mars i Svenske Tänndalen, med samme arrangør som har arrangert mange av de svenske konkurransene jeg har gått i Sverige de siste åra, og også fjorårets verdenscupavslutning.

Fem norske herrer er tatt ut til mesterskapet, selv om vi bare har fire plasser på hver av de individuelle distansene. Jeg skal gå mellomdistansen og mest sannsynlig lang eller stafett. Det blir altså trolig to VM-øvelser på meg. Selv om jeg var tredje beste norske på sprinten i EM får jeg ikke gå denne distansen. Dette fordi fire av de andre gutta på laget anser seg som medaljekandidater i sprint.

Ambisjoner

Sist jeg var med på et VM, var junior-VM i 2008. Det endte med overraskende gull på sprinten!

Jeg har ambisjoner om å trene optimalt fram mot mesterskapet og deretter gjennomføre feilfrie enkeltløp. Hvis jeg holder meg frisk og klarer å hente ut enda litt ekstra fra den gode formen jeg har nå, kan det gi gode resultater. Under EM fikk jeg se hvor landet ligger, og at en plassering topp ti er mulig, men et godt løp kan også gi en 15. plass. Det eneste som er helt sikkert er at jeg gleder meg veldig til denne utfordringen, og at det er lite som trigger meg så mye som det presset man føler i et mesterskap!

For å nå mine mål blir det relativt mye trening de neste to ukene, før jeg slipper opp på treninga og skal samle overskudd. Jeg kommer også til å gjennomføre en del o-tekniske økter, blant annet blir det nærløp her i Trondheim til helga, konkurranser i Finland neste helg og VM-samling helga deretter. I tillegg vil jeg spe på med andre «tørrtreningsøvelser».

Program

Tirsdag 22. mars - Sprint (Jeg går ikke)
Onsdag 23. mars  - Mellomdistanse
Torsdag 24. mars - Sprintstafett (Et norskt lag, med en av hvert kjønn)
Lørdag 26. mars  - Langdistanse
Søndag 27. mars  - Stafett
 

 

Lyskestrekk

13. februar, 2011

Løypa går bratt nedover og svinger plutselig til høyre bak et tre. Deretter går det skarpt mot venstre. Fartsfølelsen er intens og adrenalinet pumper. Jeg er redd. Jeg ploger, men det hjelper ikke mye i det smale sporet. Så går løypa ut langs kanten av en åpen myr, jeg lar farta øke og forsøker lese kartet. Litt sent oppdager jeg at løypa svinger brått ut i skogen igjen. Jeg hiver meg inn i svingen, men får den ene skia på feil side av et tre. Foten henger igjen og det blir bråstopp.

I løpet av den brøkdelen av et sekund som går før jeg får samla meg ser jeg for meg alt fra knekte ski til skada bein. Men jeg får karra meg opp og alt er relativt helt. Lysken gjør vondt en stund, men smertene gir seg etterhvert.

Innledningen beskriver en hendelse under langdistansen i ski-o EM. Etter løpet tar jeg noen Ibux mot inflammasjon etter råd fra min mor. Resten av mesterskapet merker jeg ikke noe til skaden under løpene, men kjenner det av og til utenom konkurransene. Først mandagen etter siste konkurranse er det skikkelig ubehagelig på trening. Tirsdag hadde jeg hviledag. Onsdag gikk jeg klassisk utenom at det var noe problem. På torsdag forstår jeg at alt ikke er hundreprosent, da det er svært ubehagelig både å løpe og å gå på ski. Trolig er det en lyskestrekk som er problemet.

Jeg har ingen erfaring med å være skada (har brekt en arm og et bein, men det er liksom annerledes), og vet lite om strekkskader eller lysker. Etter nok et råd fra min mor (som tross alt er utdanna fysioterapeut) fikk jeg fredag gjennom NOF bestilt en time hos manuellterapeut til i morgen. Beskjeden fra Trondheim Fysikalske Institutt var å ikke trene fram til timen, eller trene alternativt om jeg måtte trene. Jeg har valgt det siste og brukt disse tre dagene til å prøve alternative treningsformer.

Fredag

Langtur bestående av 40 minutter romaskin, 40 minutter spinning og 40 minutter stakeergometer. Av disse var romaskin mest vondt og kjedelig, spinning murra i lysken så det tror jeg ikke var det beste. Stakeergometeret fra Concept2 som er bygd etter prinsippet fra en romaskin føles ganske bra. Teknikken blir kanskje ikke perfekt, men svært nært det å stake på ski.

Thomas blir svett på spinningsykkelen

Lørdag

Oppvarming 15 min stakeergometer. Maksstyrke på overkropp 45 minutter og 20 minutter basisstyrke på mage og rygg. Til slutt 10 minutter nedkjøling på stakeergometert.

Søndag

Skiføret fra rett på utsiden av treningssenteret.

Alle disse dagene har sola skint fra klar himmel og skiføret trolig vært supert. Dårligere var det ikke da jeg i dag gikk inn for å trene intervaller på stakeergometer. Fem ganger fire minutters drag, med to minutter pause. Det ble faktisk en veldig bra økt med intensitet på i3 (skala fra i1 til i5) på førstedraget, og helt opp mot i5 mot slutten av de to siste draga. Kan hende kommer jeg til å kjøre noen økter på denne når isen legger seg på veiene og været er som verst i Trondheim neste høst.

Data for økta

Tid Lengde (m) Tid per 500m (fart) Tak/min (frekvens) Makspuls
4:00.0 943 2:07.2 51 168
4:00.0 979 2:02.5 55 171
4:00.0 979 2:02.5 53 171
4:00.0 1040 1:55.3 58 179
4:00.0 1041 1:55.2 59 182
20:00.0 4981 2:00.4 55

I morgen får vi se hva manuellterapeuten sier. Forhåpentligvis kan jeg bli rakst kvitt dette, slik at jeg kan stille på NM neste helg og deretter kapre en plass på VM-laget.

Filmen nedenfor fant jeg på YouTube, den viser hvordan SkiErg ser ut og fungerer:

Kanskje neste år?

11. februar, 2011

Jeg er ikke like fornøyd med mitt junior-VM som Sindre er med sitt EM. Målet før mesterskapet startet var å ta en individuell medalje, noe jeg viste ville bli hardt, men det var jo det jeg hadde trent for hele høsten og vinteren, så jeg trodde jeg skulle ha en sjanse til å klare det.

Norge Kjører stil på banketten!

Langdistansen

Før start var jeg nervøs og redd for at jeg kom til å drite meg rett ut. Og hvordan var egentlig formen min i forhold til de andre?

Underveis følte jeg at kroppen ikke hang helt med, fighterinstinktet var delvis ikke tilstede og kroppen var tung. Dette gjaldt spesielt i motbakkene, enkelte ganger var jeg usikker på om det var søndagstur eller junior-VM jeg var på. Derimot stortrivdes jeg i nedoverbakkene, med skumle utforkjøringer i småtett skog og mange skuterspor å gå seg bort i. Jeg klarte å unngå bomming, men på et av langstekkene tok jeg et dårlig veivalg hvor jeg tapte bortimot et minutt. Det var også andre steder jeg tapte noe på veivalg, så totalt tapte jeg to minutter på dårlige veivalg. Det gjorde at jeg til slutt endte på en 5. plass to minutter og 38 sekunder bak gullvinner Barbro Kvåle fra Norge. Noe jeg var bra fornøyd med.

EM langdistanse

Mine veivalg fra junior-VM langdistanse del 1

EM langdistanse

Mine veivalg fra junior-VM langdistanse del 2

Sprint

Jeg håpet langdistansen skulle gjøre godt for kroppen, så jeg nå hadde toppformen inne. Uka før mesterskapet hadde jeg trent lite og ikke fått gjennomført hardøktene jeg ønsket fordi jeg var sliten og ønsket å komme til mesterskapet med et overskudd fremfor småsyk.

Prøver å få tak i et kart! Foto: Eirik Jansson Haverstad

Prøver å få tak i et kart! Foto: Eirik Haverstad

Oi, nå var jeg vist forbi alle kartene, men har ikke fått tak i noe... Hva gjør jeg da? Foto: Eirik Haverstad

Raskeste måte å få ned farten på, men kanskje ikke raskeste måte å snu på? Foto: Eirik Haverstad

Da er det opp igjen. Foto: Eirik Haverstad

Endelig et kart i hånda. Foto: Eirik Haverstad

På vei mot neste post. Foto: Eirik Haverstad

Flyten var så som så, og bildet over beskriver godt hva som skjedde to steder underveis i løpet. Det tapte jeg 20-30 sekunder til sammen på, noe som rett og slett er for mye når det er sprint man går. I mål ble jeg nummer ni, nærmere to minutter bak de beste. Når man holder langdistansetempo på en sprint er man dømt til å bli et stykke etter. Jeg hadde rett og slett ikke fart i kroppen, selv om jeg følte jeg kjempet bra.

EM langdistanse

Mine veivalg fra junior-VM sprint

Mellomdistanse

På forhånd min antatt beste distanse, hadde det ikke vært for at det var fellesstart. Jeg startet på tredje rekke, bak to jenter fra Ukraina. Hvor hun ene, av en eller annen merkelig grunn valgte å stå igjen noen sekunder på startstreken da startskuddet gikk. Dermed lå jeg allerede litt bak fra første sekund.

Vi hadde tre «sommerfugl-vinger” i gafflinga, før det var et par poster på veien tilbake til mål. I første vinge lå jeg i en strøm av løpere og orienterte meg fremover. På de to siste rundene var jeg mer eller mindre alene og måtte prøve å holde farten oppe så godt jeg kunne. Når jeg var på vei ut av sommerfuglen så jeg en klynge med løpere foran meg. Jeg prøvde å få kontakt, men de gikk i omtrent samme tempo som meg og holdt luka bakover. Det var litt vanskeligere orientering inn mot siste post, her klarte jeg å knappe innpå litt og få kontakt med de to løperne som hadde slept klynga jeg tidligere hadde sett foran meg. Dette holdt til en skuffende 13. plass. Heller ikke på mellomdistanse holder det med langdistansetempo. Er jeg rett og slett ikke raskere?

EM langdistanse

Mine veivalg fra junior-VM mellomdistanse

Stafett

På stafetten var jeg anvist til andrelagets andreetappe. Dermed var målet å ikke gå noe dårligere enn jentene på førstelaget og ha høyere fart i sporet enn hva jeg hadde hatt de andre dagene, i håp om at jeg ihvertfall burde klare å gå fortere enn en snegle på en av distansene…


Jeg klarte å unngå bommene også på stafetten, farten håper jeg var bedre enn de andre dagene, og jeg gikk fortere enn en av jentene på første laget. Så da får jeg vel si meg greit fornøyd med min innsats på stafetten. Også de andre jentene på laget mitt gikk bra, noe som gjorde at vi kom på en finfin femte plass med kun et andrelag foran oss.

Mange vil nok mene at jeg er vell negativ, men når målet er medalje individuelt og beste plassering blir en femteplass, klarer jeg ikke helt å smile over prestasjonene mine. Beste plassering er i tilegg en plass dårligere enn i fjor. O-teknisk har jeg gjennomført fire gode løp, men hva hjelper vel det når tempoet i sporet er saktere enn for en snegle. Og i snegletempo er det faktisk ikke så vanskelig å lese kartet og unngå å bomme.
Allerede etter mellomdistansen satte jeg meg ned med Marte Reenaas (juniorlandslagstrener) og planla hva jeg skal gjøre frem til neste sesong for å bli bedre. For jeg har fremdeles en drøm om individuell medalje i junior-VM, og neste år er siste mulighet til å klare det. Frem til da er det to ting som gjelder, det ene er å bli MYE bedre på ski, det andre er å knuse konkurrentene i orienterings løypa til sommeren :)

Foto: Synne Baklid

Selvom jeg ikke synes det gikk veldig bra på løpene, hadde jeg en utrolig morsom uke. Juniorene bodde på en egen hytte, og her skjedde det litt av hvert. Vi skrev blant annet en utrolig fin sang, som ble fremført til 20 i stil. Ellers spilte vi Ligretto, spiste kaker eller vafler og sloss med løypemaskinene i slalåmanlegget på sjusjøen.

Det er mulig!

10. februar, 2011

EM på hjemmebane er over. Et mesterskap hvor jeg gikk meg i bedre form for hver distanse og for første gang følte at det er mulig å hevde seg helt i toppen. Det motiverer for videre satsning!

Langdistanse

Dette ble min dårligste dag. På forhånd hadde jeg store forhåpninger til denne distansen, men kroppen mangla det lille ekstra denne dagen. Da jeg i tillegg gjorde en del veivalgsfeil på rundt 30 sekunder endte jeg tilslutt som nummer 25. En svært krevende dag med vanskelige veivalg og bratte løyper både oppover og nedover. I en av de tøffe utforkjøringene i scooterspor fikk jeg skia på feil side av et tre og gikk på en stjernetryn. Lysken fikk sek en skikkelig strekk da jeg hang igjen i foten. Det plaga meg ikke under resten av mesterskapet, men nå en uke senere er den smertefull på trening.

EM langdistanse

Mine veivalg fra EM langdistanse

Sprint

Teknisk krevende sprint. Ingen tid til å studere veivalga, da man hadde mer enn nok med å finne fram på strekka. Kryssa lå nemlig svært tett. Jeg fikk til en god flyt og endte til slutt som nummer 15. Dette ble den beste individuelle dagen for meg. 15. plass betydde også at jeg klarte min målsetting om å bli topp 15 en dag. Aller mest gøy var det at jeg bare noen få strekk før mål var topp ti. Det viser at det ikke er en umulighet! Et par bedre veivalg og sekundene på min side så hadde jeg vært der!

EM sprint - del 1

Mine veivalg fra EM sprint - del 1

EM sprint - del 2

Mine veivalg fra EM sprint - del 2

Mellomdistanse fellesstart

Mellomdistanse med 60 herrer, fellesstart og felles førstepost er dømt til å by på kaos. Jeg kom meg greit gjennom førsteposten og gjennomførte en god sommerfuglgaffling på førsterunden, jeg lå som nummer åtte etter denne. Etter det var jeg sammen med en gruppe med løpere hvor noen til slutt havna på pallen. Disse holt høyere fart enn jeg klarte utenom å gå langt over den anaerobe terskel. Det resulterte i hyperventilering og jeg ble stokk stiv da vi kom ut på et breispor. Bedre ble det ikke da et felt med 10 løpere, hvorav en russer på nesten 90kg, tok meg igjen akkurat på en post i skuterspor, i nedoverbakke, hvor vi skulle snu. Jeg ble kjørt rett ned og liggende under denne russeren mens stadig nye løpere strømte på. Tilslutt fikk jeg stempla og kommet meg videre bakerst i feltet.

Den siste runden gikk greit, men jeg endte til slutt som nummer 22. Uansett var det en positiv opplevelse at jeg var så bra men lenge. En dag holder det helt inn!

EM mellom - del 1

Mine veivalg fra EM mellom - del 1

EM mellom - del 2

Mine veivalg fra EM mellom - del 2

Stafett

Førsteetappe, andrelaget. Jeg var grisenervøs. Kom meg greit til førstepost, hadde kort gaffling og lå i tet mot andrepost. Der henta Sveriges Johan Granath meg og vi var sammen helt fram til rett før passering. Inn mot passering lå jeg i rygg på begge Sveriges lag og Finlands førstelag, men var litt ukonsentrert og tapte 20 sekunder på en bom inn mot passering. Også på sisterunden gjorde jeg en feil, ved å ta et dårlig veivalg. Jeg veksla likevel som nummer tre, bak Sverige 1 og Finland 1. Veldig artig!

VM?

To gode prestasjoner i EM har brakt meg inn i VM-diskusjonen. VM arrangeres i Svenske Tänndalen («Øst-Trøndelag») fra 20. mars. Der har jeg lyst til å gå en eller flere distanser. 5-6 norske herrer skal taes ut til troppen, men bare 4 herrer fra hver nasjon får gå hver distanse. Jeg vil tro mine sjanser er størst for å få gå mellomdistanse eller langdistanse. På sprinten er det sterk kamp om beinet, selv om jeg presterte bra i EM. NM i Stokke neste helg blir viktig for laguttaket. Forhåpentligvis blir lysken rakst bedre.

Bildene som ikke er markert med «Foto: Stein Arne Negård» er tatt av min bror, Eirik.

EM og VM starter i morgen!

1. februar, 2011

Jeg og Maren har i dag testa ski og gått arrangørens treningsløp (Model Event) her på Sjusjøen. I morgen (onsdag) starter EM for meg og junior-VM for Maren. Det er første gang vi går internasjonale mesterskap i Norge og det gleder vi oss veldig til!

For min del er fasiten at langdistansen skal være 20,6 kilometer i luftlinje, 29 poster og 650 meter stigning langs det veivalget som gir minst høydemeter. I tillegg skal vi ta heisen opp til start, noe som betyr at start er helt oppe på snaufjellet og at vi har over 750 høydemeter nedover i løpet av løpet.

Alt tyder på at dette blir fantastisk fine konkurranser, med et fint løypenett og krevende både fysiske, ski- og o-tekniske utfordringer. På stadion her på Natrudstilen er storskjermen på plass. Med mellomtider og live GPS-tracking er det gode muligheter for å følge løpene både på arena og på Internett.

Jeg har ambisjoner om å forbedre mine resultater fra fjorårets EM og kjempe om en plass topp 15, eller kanskje til og med topp ti. Da vil jeg ha tatt et steg mot verdenstoppen fra i fjor. Maren har vært litt forkjøla, men hvis kroppen fungerer som den skal håper hun å kjempe om medaljer.

Maren starter 10:25 og jeg 11:20 (onsdag 2. februar).

Alle kart fra Ski-o Tour

21. januar, 2011

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Nå har jeg lagt ut alle karta mine fra Ski-o Tour i kartarkivet. Forøvrig kan man legge merke til at jeg ikke klarte å gjennomføre en eneste etappe utenom å gjøre tildels grove veivalgsfeil. «Kutteski-o» er tydeligvis ikke min greie.

Hadde også store problemer med å få GPS-sporene mine til å stemme med kartene, som må ha vært svært skeive. Det måtte rett og slett veldig mange punkter til for å dra sporene på plass.

Østerrike

Les oppsummering av alle løpa i Østerrike: «Østerrike ferdig – Slovakia for tur»

Etappe en – mellomdistanse

Kart Ski-o Tour - Etappe 1

Etappe to – lang mellomdistanse

Kart Ski-o Tour - Etappe 2

Etappe tre – sprint

Kart Ski-o Tour - Etappe 3

Slovakia

Etappe fire – mellomdistanse fellesstart

Les om etappe fire: «Fiasko»

Runde 1

Kart Ski-o Tour - Etappe 4 - Runde 1

Runde 2

Kart Ski-o Tour - Etappe 4 - Runde 2

Runde 3

Kart Ski-o Tour - Etappe 4 - Runde 3

Etappe fem – sprint

Les om etappe fem: «Fiasko 2»

Kart Ski-o Tour - Etappe 5

Etappe seks – lang mellomdistanse

Les om etappe seks: «Jeg er en sliter»

Kart Ski-o Tour - Etappe 6