Arkiv for ‘Ski-o’ category

Kanskje neste år?

11. februar, 2011

Jeg er ikke like fornøyd med mitt junior-VM som Sindre er med sitt EM. Målet før mesterskapet startet var å ta en individuell medalje, noe jeg viste ville bli hardt, men det var jo det jeg hadde trent for hele høsten og vinteren, så jeg trodde jeg skulle ha en sjanse til å klare det.

Norge Kjører stil på banketten!

Langdistansen

Før start var jeg nervøs og redd for at jeg kom til å drite meg rett ut. Og hvordan var egentlig formen min i forhold til de andre?

Underveis følte jeg at kroppen ikke hang helt med, fighterinstinktet var delvis ikke tilstede og kroppen var tung. Dette gjaldt spesielt i motbakkene, enkelte ganger var jeg usikker på om det var søndagstur eller junior-VM jeg var på. Derimot stortrivdes jeg i nedoverbakkene, med skumle utforkjøringer i småtett skog og mange skuterspor å gå seg bort i. Jeg klarte å unngå bomming, men på et av langstekkene tok jeg et dårlig veivalg hvor jeg tapte bortimot et minutt. Det var også andre steder jeg tapte noe på veivalg, så totalt tapte jeg to minutter på dårlige veivalg. Det gjorde at jeg til slutt endte på en 5. plass to minutter og 38 sekunder bak gullvinner Barbro Kvåle fra Norge. Noe jeg var bra fornøyd med.

EM langdistanse

Mine veivalg fra junior-VM langdistanse del 1

EM langdistanse

Mine veivalg fra junior-VM langdistanse del 2

Sprint

Jeg håpet langdistansen skulle gjøre godt for kroppen, så jeg nå hadde toppformen inne. Uka før mesterskapet hadde jeg trent lite og ikke fått gjennomført hardøktene jeg ønsket fordi jeg var sliten og ønsket å komme til mesterskapet med et overskudd fremfor småsyk.

Prøver å få tak i et kart! Foto: Eirik Jansson Haverstad

Prøver å få tak i et kart! Foto: Eirik Haverstad

Oi, nå var jeg vist forbi alle kartene, men har ikke fått tak i noe... Hva gjør jeg da? Foto: Eirik Haverstad

Raskeste måte å få ned farten på, men kanskje ikke raskeste måte å snu på? Foto: Eirik Haverstad

Da er det opp igjen. Foto: Eirik Haverstad

Endelig et kart i hånda. Foto: Eirik Haverstad

På vei mot neste post. Foto: Eirik Haverstad

Flyten var så som så, og bildet over beskriver godt hva som skjedde to steder underveis i løpet. Det tapte jeg 20-30 sekunder til sammen på, noe som rett og slett er for mye når det er sprint man går. I mål ble jeg nummer ni, nærmere to minutter bak de beste. Når man holder langdistansetempo på en sprint er man dømt til å bli et stykke etter. Jeg hadde rett og slett ikke fart i kroppen, selv om jeg følte jeg kjempet bra.

EM langdistanse

Mine veivalg fra junior-VM sprint

Mellomdistanse

På forhånd min antatt beste distanse, hadde det ikke vært for at det var fellesstart. Jeg startet på tredje rekke, bak to jenter fra Ukraina. Hvor hun ene, av en eller annen merkelig grunn valgte å stå igjen noen sekunder på startstreken da startskuddet gikk. Dermed lå jeg allerede litt bak fra første sekund.

Vi hadde tre «sommerfugl-vinger” i gafflinga, før det var et par poster på veien tilbake til mål. I første vinge lå jeg i en strøm av løpere og orienterte meg fremover. På de to siste rundene var jeg mer eller mindre alene og måtte prøve å holde farten oppe så godt jeg kunne. Når jeg var på vei ut av sommerfuglen så jeg en klynge med løpere foran meg. Jeg prøvde å få kontakt, men de gikk i omtrent samme tempo som meg og holdt luka bakover. Det var litt vanskeligere orientering inn mot siste post, her klarte jeg å knappe innpå litt og få kontakt med de to løperne som hadde slept klynga jeg tidligere hadde sett foran meg. Dette holdt til en skuffende 13. plass. Heller ikke på mellomdistanse holder det med langdistansetempo. Er jeg rett og slett ikke raskere?

EM langdistanse

Mine veivalg fra junior-VM mellomdistanse

Stafett

På stafetten var jeg anvist til andrelagets andreetappe. Dermed var målet å ikke gå noe dårligere enn jentene på førstelaget og ha høyere fart i sporet enn hva jeg hadde hatt de andre dagene, i håp om at jeg ihvertfall burde klare å gå fortere enn en snegle på en av distansene…


Jeg klarte å unngå bommene også på stafetten, farten håper jeg var bedre enn de andre dagene, og jeg gikk fortere enn en av jentene på første laget. Så da får jeg vel si meg greit fornøyd med min innsats på stafetten. Også de andre jentene på laget mitt gikk bra, noe som gjorde at vi kom på en finfin femte plass med kun et andrelag foran oss.

Mange vil nok mene at jeg er vell negativ, men når målet er medalje individuelt og beste plassering blir en femteplass, klarer jeg ikke helt å smile over prestasjonene mine. Beste plassering er i tilegg en plass dårligere enn i fjor. O-teknisk har jeg gjennomført fire gode løp, men hva hjelper vel det når tempoet i sporet er saktere enn for en snegle. Og i snegletempo er det faktisk ikke så vanskelig å lese kartet og unngå å bomme.
Allerede etter mellomdistansen satte jeg meg ned med Marte Reenaas (juniorlandslagstrener) og planla hva jeg skal gjøre frem til neste sesong for å bli bedre. For jeg har fremdeles en drøm om individuell medalje i junior-VM, og neste år er siste mulighet til å klare det. Frem til da er det to ting som gjelder, det ene er å bli MYE bedre på ski, det andre er å knuse konkurrentene i orienterings løypa til sommeren :)

Foto: Synne Baklid

Selvom jeg ikke synes det gikk veldig bra på løpene, hadde jeg en utrolig morsom uke. Juniorene bodde på en egen hytte, og her skjedde det litt av hvert. Vi skrev blant annet en utrolig fin sang, som ble fremført til 20 i stil. Ellers spilte vi Ligretto, spiste kaker eller vafler og sloss med løypemaskinene i slalåmanlegget på sjusjøen.

Det er mulig!

10. februar, 2011

EM på hjemmebane er over. Et mesterskap hvor jeg gikk meg i bedre form for hver distanse og for første gang følte at det er mulig å hevde seg helt i toppen. Det motiverer for videre satsning!

Langdistanse

Dette ble min dårligste dag. På forhånd hadde jeg store forhåpninger til denne distansen, men kroppen mangla det lille ekstra denne dagen. Da jeg i tillegg gjorde en del veivalgsfeil på rundt 30 sekunder endte jeg tilslutt som nummer 25. En svært krevende dag med vanskelige veivalg og bratte løyper både oppover og nedover. I en av de tøffe utforkjøringene i scooterspor fikk jeg skia på feil side av et tre og gikk på en stjernetryn. Lysken fikk sek en skikkelig strekk da jeg hang igjen i foten. Det plaga meg ikke under resten av mesterskapet, men nå en uke senere er den smertefull på trening.

EM langdistanse

Mine veivalg fra EM langdistanse

Sprint

Teknisk krevende sprint. Ingen tid til å studere veivalga, da man hadde mer enn nok med å finne fram på strekka. Kryssa lå nemlig svært tett. Jeg fikk til en god flyt og endte til slutt som nummer 15. Dette ble den beste individuelle dagen for meg. 15. plass betydde også at jeg klarte min målsetting om å bli topp 15 en dag. Aller mest gøy var det at jeg bare noen få strekk før mål var topp ti. Det viser at det ikke er en umulighet! Et par bedre veivalg og sekundene på min side så hadde jeg vært der!

EM sprint - del 1

Mine veivalg fra EM sprint - del 1

EM sprint - del 2

Mine veivalg fra EM sprint - del 2

Mellomdistanse fellesstart

Mellomdistanse med 60 herrer, fellesstart og felles førstepost er dømt til å by på kaos. Jeg kom meg greit gjennom førsteposten og gjennomførte en god sommerfuglgaffling på førsterunden, jeg lå som nummer åtte etter denne. Etter det var jeg sammen med en gruppe med løpere hvor noen til slutt havna på pallen. Disse holt høyere fart enn jeg klarte utenom å gå langt over den anaerobe terskel. Det resulterte i hyperventilering og jeg ble stokk stiv da vi kom ut på et breispor. Bedre ble det ikke da et felt med 10 løpere, hvorav en russer på nesten 90kg, tok meg igjen akkurat på en post i skuterspor, i nedoverbakke, hvor vi skulle snu. Jeg ble kjørt rett ned og liggende under denne russeren mens stadig nye løpere strømte på. Tilslutt fikk jeg stempla og kommet meg videre bakerst i feltet.

Den siste runden gikk greit, men jeg endte til slutt som nummer 22. Uansett var det en positiv opplevelse at jeg var så bra men lenge. En dag holder det helt inn!

EM mellom - del 1

Mine veivalg fra EM mellom - del 1

EM mellom - del 2

Mine veivalg fra EM mellom - del 2

Stafett

Førsteetappe, andrelaget. Jeg var grisenervøs. Kom meg greit til førstepost, hadde kort gaffling og lå i tet mot andrepost. Der henta Sveriges Johan Granath meg og vi var sammen helt fram til rett før passering. Inn mot passering lå jeg i rygg på begge Sveriges lag og Finlands førstelag, men var litt ukonsentrert og tapte 20 sekunder på en bom inn mot passering. Også på sisterunden gjorde jeg en feil, ved å ta et dårlig veivalg. Jeg veksla likevel som nummer tre, bak Sverige 1 og Finland 1. Veldig artig!

VM?

To gode prestasjoner i EM har brakt meg inn i VM-diskusjonen. VM arrangeres i Svenske Tänndalen («Øst-Trøndelag») fra 20. mars. Der har jeg lyst til å gå en eller flere distanser. 5-6 norske herrer skal taes ut til troppen, men bare 4 herrer fra hver nasjon får gå hver distanse. Jeg vil tro mine sjanser er størst for å få gå mellomdistanse eller langdistanse. På sprinten er det sterk kamp om beinet, selv om jeg presterte bra i EM. NM i Stokke neste helg blir viktig for laguttaket. Forhåpentligvis blir lysken rakst bedre.

Bildene som ikke er markert med «Foto: Stein Arne Negård» er tatt av min bror, Eirik.

EM og VM starter i morgen!

1. februar, 2011

Jeg og Maren har i dag testa ski og gått arrangørens treningsløp (Model Event) her på Sjusjøen. I morgen (onsdag) starter EM for meg og junior-VM for Maren. Det er første gang vi går internasjonale mesterskap i Norge og det gleder vi oss veldig til!

For min del er fasiten at langdistansen skal være 20,6 kilometer i luftlinje, 29 poster og 650 meter stigning langs det veivalget som gir minst høydemeter. I tillegg skal vi ta heisen opp til start, noe som betyr at start er helt oppe på snaufjellet og at vi har over 750 høydemeter nedover i løpet av løpet.

Alt tyder på at dette blir fantastisk fine konkurranser, med et fint løypenett og krevende både fysiske, ski- og o-tekniske utfordringer. På stadion her på Natrudstilen er storskjermen på plass. Med mellomtider og live GPS-tracking er det gode muligheter for å følge løpene både på arena og på Internett.

Jeg har ambisjoner om å forbedre mine resultater fra fjorårets EM og kjempe om en plass topp 15, eller kanskje til og med topp ti. Da vil jeg ha tatt et steg mot verdenstoppen fra i fjor. Maren har vært litt forkjøla, men hvis kroppen fungerer som den skal håper hun å kjempe om medaljer.

Maren starter 10:25 og jeg 11:20 (onsdag 2. februar).

Alle kart fra Ski-o Tour

21. januar, 2011

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Nå har jeg lagt ut alle karta mine fra Ski-o Tour i kartarkivet. Forøvrig kan man legge merke til at jeg ikke klarte å gjennomføre en eneste etappe utenom å gjøre tildels grove veivalgsfeil. «Kutteski-o» er tydeligvis ikke min greie.

Hadde også store problemer med å få GPS-sporene mine til å stemme med kartene, som må ha vært svært skeive. Det måtte rett og slett veldig mange punkter til for å dra sporene på plass.

Østerrike

Les oppsummering av alle løpa i Østerrike: «Østerrike ferdig – Slovakia for tur»

Etappe en – mellomdistanse

Kart Ski-o Tour - Etappe 1

Etappe to – lang mellomdistanse

Kart Ski-o Tour - Etappe 2

Etappe tre – sprint

Kart Ski-o Tour - Etappe 3

Slovakia

Etappe fire – mellomdistanse fellesstart

Les om etappe fire: «Fiasko»

Runde 1

Kart Ski-o Tour - Etappe 4 - Runde 1

Runde 2

Kart Ski-o Tour - Etappe 4 - Runde 2

Runde 3

Kart Ski-o Tour - Etappe 4 - Runde 3

Etappe fem – sprint

Les om etappe fem: «Fiasko 2»

Kart Ski-o Tour - Etappe 5

Etappe seks – lang mellomdistanse

Les om etappe seks: «Jeg er en sliter»

Kart Ski-o Tour - Etappe 6

Klare for EM og VM

17. januar, 2011

I går ble lagene til EM og junior-VM tatt ut. Etter jevne prestasjoner i uttaksløpene er både jeg og Maren å finne på listene over de uttatte.

Disse mesterskapene går i år sammen og blir arrangert i Norge på Sjusjøen 2.-6. februar. Det er første gang vi deltar i et internasjonalt mesterskap på «hjemmebane«. Jeg tror det blir veldig spennende og krevende konkurranser, noe arrangørene også har lovet. Parallelt arrangeres også publikumsløp og åpent VM for veteraner, dermed er det klart for en massemønstring med 600-700 deltakere.

Vi gleder oss til å kjempe mot resten av Europa- og verdenseliten, og håper å bite godt fra oss!

Norgescup mellomdistanse i Vestfold

17. januar, 2011

Etter noen uker hvor kroppen har vært tung, følte jeg meg igjen fin på lørdagens Norges cup i ski-orientering. Løpet ble arrangert på Skoppum skiarena, med rekord mange deltakere. Spesielt i enkelte av jenteklassene var det mange til start.

Kart lørdag ski-o i Skoppum

Kart lørdag ski-o i Skoppum

Det var ikke veldig krevende orientering, men det å ta ut veivalg kunne by på fine utfordringer underveis. Til de første postene fløt orienteringa bra, men så begynte jeg å se løpere både foran og bak meg, noe som gjorde at jeg ble litt stressa. Selv om jeg var stressa gikk det bra noen poster, men da jeg nærmet meg slutten av løpet ble det til at jeg bare tokk et veivalg uten å tenke så mye over det. Flere konkurrenter var jo rett bak, så da var det ikke enkelt å holde tunga rett i munn.  Noe som gjorde at jeg tapte noen sekunder. Og dermed seieren. Audhild Rognstad Bakken vant, mens jeg kom på andreplass og Mathilde Rundhaug på tredjeplass.

I farta!

I farta! Foto: Ivar Gilså

Jeg synes det ofte går ganske tungt å skøyte. De få gangene jeg synes det går lett, er det oftest fordi jeg har vinden i ryggen og det er slak nedoverbakke. Men på lørdag synes jeg faktisk det gikk litt lett, og jeg kan vel ikke ha hatt vinden i ryggen hele løpet?

På søndag var det NM-stafett. Jeg hadde ikke noe stafettlag og stilte derfor opp i direkteløype for å få litt ski-orienterings trening. Eirik Haverstad var også med begge dager, mens Sindre kom hjem fra Slovakia sent lørdag kveld og deltok derfor ikke.

Kart søndag ski-o i Skoppum

Kart søndag ski-o i Skoppum

Også Eirik Haverstad var med å gikk ski-orientering i helgen. Foto: Ivar Gilså

Jeg er en sliter

16. januar, 2011
Kart etappe 6 - Ski-o Tour

Kart etappe 6 - Ski-o Tour

Jeg er en sliter. Jeg liker når det blir jævelig. Helst over lang tid. Det ligger i familien. Mamma skal for eksempel helst ha sludd i starten, tørrsnø på fjellet, motvind og dessuten måtte tråkke løypene selv i Birken. Da er hun sikra pallen i sin klasse.

Det var bratt, det var løse forhold, det var langt, det var lite snø og det regna sidelengs.

I går var en sånn dag i Slovakia. Det var bratt, det var løse forhold, det var langt, det var lite snø og det regna sidelengs. Løpet starta med 24 minutter og ca. sju kilometer ren skigåing. Det vil si det var et veivalg inn i førstepost. Kutte eller gå rundt? Jeg tenkte kutte, men fant ikke noe bra sted. Med ti meters ekvidistanse var det bratt. Dermed endte jeg i likhet med mange andre opp med å gå rundt venstre. Det tapte jeg nesten to minutter på og ble tatt igjen av han som starta bak. Vi var mer eller mindre sammen derfra og inn.

Etter andrepost var det endelig litt orientering. Samtidig var det ekstremt vanskelig skigåing oppover og nedover i scooterspor. Til alt hell klarte både jeg og utstyret oss uskadd gjennom dette. Forøvrig kjennes dette i dag ved at jeg er sliten av all ploginga. Tydeligvis ikke noe jeg er vant til å drive med. Litt kjedelig var det at veivalgene på langs av lia ble litt ødelagt av at det var så lite snø at man ofte kunne gå rett på.

Etter tiendepost var det klart for et nytt langstrekk. Det starta opp en scooterløype fra helvete. Deretter gikk det for det meste slakt oppover på skøyteløype. Drøye 21 minutter brukte jeg på det strekket. Deretter var det et par poster til mål.

Selv om jeg bare er en middels langrennsløper, også i ski-o verden, klarte jeg meg bra i dag. Det var et løp for slitere. Jeg er en sliter. Selv etter tapet til førstepost holdt jeg motivasjonen oppe, og fortsatte å male på. Det gav tilslutt tiendeplass og en fin opptur etter Fiasko 1 og Fiasko 2.

Løpet var veldig spesielt. En kombinasjon av ski-o slik det var i Sigurd Dæhlies glansdager, med mye transport. Og et område med mer moderne ski-o, men veldig bratt og dårlige spor (som dessuten stemte dårlig). Det er antageligvis ikke mulig å komme lenger unna de utfordringene jeg møter når jeg om to og en halv uke forhåpentligvis er på det norske EM-laget.

Fiasko 2 – med kart

14. januar, 2011

Det negative i dag var at snøen var borte. Tilbake lå bare sørpe. Skia satt som limt til underlaget. Tåka lå fortsatt tykk som grøt. Regnet øste ned. Fem russere stod øverst på resultatlista. Og jeg orienterte fra femte- til fjerdepost, når jeg egentlig skulle fra tredje til fjerde. Det tapte jeg et knapt minutt på. Slike feil er bare håpløse når orienteringa egentlig er banal.

Det positive skal jeg fylle inn her. Hvis jeg kommer på noe.

Slovakia har så langt ikke vært mitt land. Jeg er sliten både fysisk og psykisk. Aller mest psykisk. Føler meg tung i hodet og tenker uklart. Kunne dessuten behøve å gjøre noe med humøret. Skal sture litt til, så får det være nok. Det kommer nye sjanser. Faktisk allerede i morgen!

Nå skal jeg ikke bruke en hjernecelle resten av dagen. Kun slappe av og snu trenden før morgendagens mellomdistanse. Det blir bra.

Kart sprint Slovakia Ski-o Tour 2011

Fiasko

13. januar, 2011

Dagens etappe av Ski-o Tour oppsummeres for min del enkelt i ordet fiasko. Etappen var den første i Slovakia, og den fjerde av totalt seks etapper. Det var fellesstart og mellomdistanse.

Det positive var at det kom litt snø i løpet av natta, slik at forholdene var mindre livsfarlige. Og at det egentlig var ganske ålreit skiorientering.

Det negative var at jeg ødela løpet mitt til førstepost. Jeg valgte å gå for en kutt mellom to løyper. Det var bratt, skogen var tett, jeg måtte av med skia. Når jeg kom ut på løypa viste jeg ikke om jeg skulle ta høyre eller venstre til posten. Resultatet ble et tidstap på minst halvannet minutt. Når jeg i tillegg klarte å gå forbi et scooterspor og tape litt til andrepost også, valgte jeg å gå kontrollert resten av løpet. Det viktigste for meg her er å få gode enkeltresultater med høye verdensrankingpoeng. Det løpet var kjørt på andrepost, og dermed prøvde jeg heller å spare noen krefter til de to siste dagene.

Til slutt ble jeg nummer 20, med tanke på at en del løpere (deriblant fire norske herrer) har reist hjem var det dårlig.

Nå ser jeg fram til  morgendagens sprint. Tror den kan bli ganske artig. Å ta de rette veivalga og ikke minst kuttene blir avgjørende. Hvor det lønner seg å kutte har jeg lært en del om i dag…

Årets orienteringsprestasjoner 2010

13. januar, 2011

Orientering på nett kåra rundt nyttår i samarbeid med O-boka de hundre beste orienteringsprestasjonene i 2010. Hele seks ganger klarte vi å snike oss med på lista. En person kan bare være med en gang med sin beste prestasjon, i tillegg er stafettlag med.

Her er en oversikt over de plasseringene vi fikk, sammen med begrunnelsene.

35. Konnerud junior jenter – Gull junior-NM stafett

Årets mest overlegne juniorgull gikk til Konnerud-jentene.

Maren løp laget sitt opp til en fem minutters ledelse med beste etappetid på andre etappe.

48. Konnerud damelag – 9. plass Venla-kavlen

Dette var stafett-gjennombruddet internasjonalt for Konnerud-jentene. Med Marianne Andersen i stallen kan de glede seg til nye fremganger i 2011.

Maren løp en meget god fjerdeetappe. Med ellevte beste etappetid løp hun laget opp fra 51. til 18. plass.

58. Sindre Jansson Haverstad – Sølv NM ski-o langdistanse

Har tatt steget opp fra junior-VM seieren i 2008. Sølvet på den tøffe NM-langdistansen var klart årsbeste for Sindre fra Lierbygda.

Maren tok gull i damer junior og jeg sølv i herrer senior på NM langdistanse i ski-o.

62. Maren Jansson Haverstad – 10. plass junior-VM mellom

Maren hadde en flott sesong både sommer og vinter. Tre medaljer i NM, medalje i junior-VM ski-o, men for Konnerud-jenta var kanskje innsatsen i junior-VM i Danmark aller best.

Topp ti i VM!

74. NTNUI herrelag – 19. plass Tiomila

Klubben med rike Tiomila-tradisjoner ble femte beste norske lag. Men noe er på gang i bartebyen, og buen bør kunne spennes hardere foran 2011-sesongen.

Jeg deltok på laget og løp årets beste fot-o-løp med niende beste etappetid.

91. Norge juniorlag damer ski-o – Bronse junior-VM stafett

Etter noen magre år i junior-eliten i ski-o er Norge plutselig tilbake i toppen. Tilstrømmingen er bra og disse jentene er gode. Maren Jansson Haverstad, Marie Asprusten og Barbro Kvåle tok bronsen på junior-VM