Arkiv for ‘Trening’ category

Knær og NM og sånt

12. januar, 2012

MR-bilde av mitt høyre kne

Etter et sammenstøt under NTNUI Orienterings årlige fotballturnering i september har ikke kneet mitt vært bra. Først var diagnosen strukket mediale kollateralligament. Det trodde vi ble ganske bra og jeg løp etterhvert endel, også natt-NM. Så sa det stopp igjen. Nå var diagnosen  betennelse i en fettpute under kneskåla. Jeg tapa og lot være å løpe fra oktober fram til jul, utenom at det ble bra. Deretter ble jeg sendt til MR, og her er svaret på hva som har plaget meg det siste halvåret:

MR høyre kneledd. Standardsekvenser. Det ses en dyp radial ruptur i fremre horn av laterale menisk. Det er en partiell ACL-ruptur. Bone bruise i anteriøre aspekt av laterale tibiacondyl og posteromedialt i mediale femurcondyl. Intakte bakre korsbånd og kollateralligamenter. Intakte mediale menisk. R: Traumatiske radial laterale menisk ruptur. Partiell ACL-ruptur.

På norsk betyr det kort oppsummert at jeg kan gå så mye på ski jeg vil og også prøve å løpe litt etterhvert. Jeg bør derimot ikke drive så mye ballspill, ettersom jeg har et svekka korsbånd. Det er også en skade på menisk,men så lenge kneet ikke låser seg eller glipper er det ikke noe som må opereres.

Skaden hindrer meg ikke i ski-o, og i morgen stiller jeg (og Maren) til start i NM for å kjempe om edelt metall, og forhåpentlig en plass på laget til verdenscupåpning i California om to uker. Det blir deilig å komme skikkelig i gang med sesongen! Deilig blir det også å ha fått rydda all usikkerheten rundt kneet av banen.

Trondheim og vær

2. desember, 2011

image

Trondheim og været er noe for seg selv. Er du dårlig på «small talk» er Trondheim stedet for deg. Her kan man alltid prate om været. Er du ekstra heldig skifter det er par ganger under samtalen.

I går kveld gikk jeg rullski-intervall i 8 plussgrader på tørr asfalt. Plenene utenfor huset var grønne. I dag ser det ut som på bildet. I morgen er det kanskje bart igjen?

Nå reiser jeg et par dager til Dombås for et mer stabilt skiføre…

Kommer man

19. november, 2011

image

Kommer man seg opp og ut om morgenen får en se mye fint.

Dagens

14. november, 2011

Bilde fra forrige vinter. Slik vil vi IKKE ha det...

Veldig lenge siden jeg har skrevet noe her. Det betyr ikke at jeg ikke har hatt mye jeg kunne skrevet om, det har bare ikke blitt prioritert i en travel hverdag. Tittelen på dette innlegget burde nok egentlig vært «Gårsdagens», men planen var liksom å skulle skrive det i går og «Dagens» synes jeg klinger mye bedre.

Jeg sliter fortsatt med det høyre kneet mitt. Først var det en strekk, så når jeg begynte å løpe igjen ble det tendenser til langdistansekne. Nå har jeg hatt ti dager med bare staking og styrke mens jeg har spist Voltaren. Sammen med en uforklarlig hoste og manglende overskudd har det gitt en periode med under middels bra trening.

Da er dere oppdatert på det. Så til det innlegget egentlig skulle handle om. Gårsdagens førsteøkt. Rulleski klassisk helt rolig, 51 kilometer, tre og en halv time:

  • Noen kilometer i sørpe, men mest bare våt asfalt.
  • Noe regn, men mest opphold. (Så også sola. Ganske vanlig trøndervær med andre ord.)
  • Mest staking, men også noe pigging og litt diagonal.
  • Noe trist humør, men også godt humør.

Jeg trengte denne økta. Den var balsam for sjela. Noen ganger kan trening gjøre fantastisk godt på alle plan (og andre ganger er det bare vondt). Litt som livet generelt egentlig…

Mediale kollateralligament

16. september, 2011

Min høyre mediale kollateralligament fikk seg en smell i går. Nærmere bestemt en strekk. Om du lurer på hva mediale kollateralligament er for noe kan jeg fortelle at det er sideleddbåndet på innsida av kneet. Synderen var NTNUI Orienterings årlige fotballturnering, ACs Minneturnering (nesten like farlig som bedriftsfotball).

Dagens undersøkelse hos Trondheim Fysikalske Institutt viste at det neppe er noe alvorlig. Jeg skal kjøle ned, spise Ibux (og Paracet) og avlaste noen dager. Nå går det seg forhåpentlig raskt til, for førstkommende onsdag er planen å reise på 14 dagers skisamling i Ramsau.

Forøvrig ble NMs to siste løp en dårlig mellomdistanse hvor jeg stressa, bomma og heller ikke hadde høy nok fart inne. Og en litt bedre sisteetappe på stafetten, hvor jeg bomma lite, men løp ganske kontrollert (det vil si sakte). Her er kartene:

NM mellom finale

 

NM stafett

 

Grenser flytta på Balkan

2. september, 2011

Her er jeg vel relativt sliten på vei hjem fra Balkans høyeste topp. Toppen, Moussala, sees forøvrig rett over hodet mitt.

Nei, jeg snakker ikke om landegrenser, men derimot mine egne grenser.

Tre ukers treningssamling i Bulgarias treningsparadis Belmeken er gjennomført og jeg har nå befunnet meg i Trondheim de siste par ukene. Bulgaria bød på 70 timer og 43 minutter trening i løpet av 22 dager. De fleste øktene 1950 meter over havet eller høyere. Det har gått i rulleski og løping med staver i fjellet. Jeg har trent rundt 30 timer i enkeltuker tidligere, men aldri trent såpass mye så mange uker på rad. Jeg har heller aldri løpt så langt på en enkelttur som den dagen vi løp til Moussala. Best av alt, motivasjonen er på topp, overskuddet er fortsatt bra og jeg har holdt meg frisk.

Det siste der kladda jeg nest siste dagen i Bulgaria, det skulle jeg aldri ha gjort. Dagen etter ble jeg nemlig forkjøla. Først nå drøye to uker senere begynner det virkelig å gi slipp. Jeg skulle ha deltatt i Aim Challenge og revansjert det sure resultatet fra i fjor denne helgen, men det blir det ikke noe av. Nå håper jeg å få stabla på beina en brukbar form til NM i orientering som begynner neste torsdag.

Nok prat, her er en del bilder fra samlinga:

Sliten

9. august, 2011

Glad og sliten gjeng på Moussala. Bare 20 km hjem igjen.

 

Dagens økt:
39,6 kilometer, 2385 meter stigning.
7 timer effektiv løping. Mye halvhøy puls (i2).
Sol, varmt og tynn luft.
Fra Belmeken i Rila Nasjonalpark, Bulgaria.
Til Moussala, 2925 moh. Balkans høyeste topp.
Og tilbake.
Hjemme igjen: Is og brus. Mat.
Økta forbrant kalorier tilsvarende ca. ti liter Coca Cola.
Solbrent.
Sove.
Sliten.

 

De siste edle dråpene slukes. Moussala er den høyeste toppen i bakgrunnen.

 

I morgen er jeg forhåpentlig klar for to nye økter.

Mer utfyllende hos Team Kvåle.

 

Lyskestrekk

13. februar, 2011

Løypa går bratt nedover og svinger plutselig til høyre bak et tre. Deretter går det skarpt mot venstre. Fartsfølelsen er intens og adrenalinet pumper. Jeg er redd. Jeg ploger, men det hjelper ikke mye i det smale sporet. Så går løypa ut langs kanten av en åpen myr, jeg lar farta øke og forsøker lese kartet. Litt sent oppdager jeg at løypa svinger brått ut i skogen igjen. Jeg hiver meg inn i svingen, men får den ene skia på feil side av et tre. Foten henger igjen og det blir bråstopp.

I løpet av den brøkdelen av et sekund som går før jeg får samla meg ser jeg for meg alt fra knekte ski til skada bein. Men jeg får karra meg opp og alt er relativt helt. Lysken gjør vondt en stund, men smertene gir seg etterhvert.

Innledningen beskriver en hendelse under langdistansen i ski-o EM. Etter løpet tar jeg noen Ibux mot inflammasjon etter råd fra min mor. Resten av mesterskapet merker jeg ikke noe til skaden under løpene, men kjenner det av og til utenom konkurransene. Først mandagen etter siste konkurranse er det skikkelig ubehagelig på trening. Tirsdag hadde jeg hviledag. Onsdag gikk jeg klassisk utenom at det var noe problem. På torsdag forstår jeg at alt ikke er hundreprosent, da det er svært ubehagelig både å løpe og å gå på ski. Trolig er det en lyskestrekk som er problemet.

Jeg har ingen erfaring med å være skada (har brekt en arm og et bein, men det er liksom annerledes), og vet lite om strekkskader eller lysker. Etter nok et råd fra min mor (som tross alt er utdanna fysioterapeut) fikk jeg fredag gjennom NOF bestilt en time hos manuellterapeut til i morgen. Beskjeden fra Trondheim Fysikalske Institutt var å ikke trene fram til timen, eller trene alternativt om jeg måtte trene. Jeg har valgt det siste og brukt disse tre dagene til å prøve alternative treningsformer.

Fredag

Langtur bestående av 40 minutter romaskin, 40 minutter spinning og 40 minutter stakeergometer. Av disse var romaskin mest vondt og kjedelig, spinning murra i lysken så det tror jeg ikke var det beste. Stakeergometeret fra Concept2 som er bygd etter prinsippet fra en romaskin føles ganske bra. Teknikken blir kanskje ikke perfekt, men svært nært det å stake på ski.

Thomas blir svett på spinningsykkelen

Lørdag

Oppvarming 15 min stakeergometer. Maksstyrke på overkropp 45 minutter og 20 minutter basisstyrke på mage og rygg. Til slutt 10 minutter nedkjøling på stakeergometert.

Søndag

Skiføret fra rett på utsiden av treningssenteret.

Alle disse dagene har sola skint fra klar himmel og skiføret trolig vært supert. Dårligere var det ikke da jeg i dag gikk inn for å trene intervaller på stakeergometer. Fem ganger fire minutters drag, med to minutter pause. Det ble faktisk en veldig bra økt med intensitet på i3 (skala fra i1 til i5) på førstedraget, og helt opp mot i5 mot slutten av de to siste draga. Kan hende kommer jeg til å kjøre noen økter på denne når isen legger seg på veiene og været er som verst i Trondheim neste høst.

Data for økta

Tid Lengde (m) Tid per 500m (fart) Tak/min (frekvens) Makspuls
4:00.0 943 2:07.2 51 168
4:00.0 979 2:02.5 55 171
4:00.0 979 2:02.5 53 171
4:00.0 1040 1:55.3 58 179
4:00.0 1041 1:55.2 59 182
20:00.0 4981 2:00.4 55

I morgen får vi se hva manuellterapeuten sier. Forhåpentligvis kan jeg bli rakst kvitt dette, slik at jeg kan stille på NM neste helg og deretter kapre en plass på VM-laget.

Filmen nedenfor fant jeg på YouTube, den viser hvordan SkiErg ser ut og fungerer:

Kontraster

23. januar, 2011

Livet er prega av kontraster. Livet som idrettsutøver er også prega av kontraster. Gode prestasjoner og dårlige prestasjoner. Når man trener utendørs nesten hver dag hele året er været en annen kontrast man opplever på nært hold. Når man i tillegg bor i Trondheim skifter det for sikkerhetsskyld gjerne radikalt underveis i økta.

Denne uka starta ved at jeg kjørte oppover til Trondheim for å starte studieåret. På Venabygdsfjellet møttes jeg av strålende solskinn og en minusgrad. Fristelsen ble for stor og jeg tusla meg en rolig skitur med kamera.

Hjemme i Trondheim har derimot treningsforholdene vært bedrøvelige. Tåke, regn og fem plussgrader. Ja, det minner faktisk veldig om Slovakia, og det er ikke gode minner. Heldigvis er det ikke vanskelig å motivere seg når det er under to uker til EM starter.

Det er forøvrig fantastisk å se hvor mange hundre barn som trosser møkkaværet og møter opp på Trondheim Skiklubbs skiskole. De krabber i tog, faller i kuleløypa, konkurrerer i eventyrløypa (scooterløype) og har det ganske ålreit. Mye skiglede og kanskje noen ski-o-spirer. Kan også røpe at på fredag lekte jeg meg i det samme skileikanlegget for å perfeksjonere balansen og skiferdighetene. Den ene kuleløypa der er noe av det skumlere jeg har prøvd!

Godt i gang

23. desember, 2010

Da er vi godt i gang med sesongen. Jeg har gått tilsammen syv ski-o-renn den siste måneden, hvorav fem på full guffe og to litt mer kontrollert. To eksamener har jeg også fått gjort unna, så nå er alt klart for jul. Jeg er dessuten i god rute mot EM i februar.

På gress

Sesongen starta med treningsløp på Skeikampen siste helga i november som del av en landslagssamling. Kort oppsummert en middelmådig o-teknisk gjennomføring, og passelig fysisk form. Vi kunne dessuten konkludere med at gresset som stakk opp gjennom det tynne snølaget ga svært dårlig glid. Et stavbrekk på slutten ga også et stort tidstap og medførte et dårlig resultat. Med kutteforbud ga løpet uansett veldig god ski-o-trening. (GPS-tracking)

På stein

Andre helga i desember var det norgescupåpning med verdensranking (WRE) under Venabu Open. Verdensrankingen er viktig for å få god seeding til mesterskapene senere i sesongen. Også på Venabu var det lite snø, men derimot til tider mye stein. Kombinert med snøføyke ga det veldig spesielle forhold. Den første dagen ble det storsett gått rett på, mens det ble gått litt mer rundt på søndag. Akkurat som på Skeikampen følte jeg meg litt tung:  grei grunnform utenom å være i kjempeslag. Resultatet ble to gode o-tekniske løp, men litt skuffende plassering på lørdag, da ble jeg nummer elleve (8. beste norske). Relativt tidlig start og middels ski får ta litt av skylda for det.

http://haverstad.com/kart/show_map.php?user=sindre&map=91

Kart Venabu Open - mellomdistanse

Søndag ble plasseringsmessig bedre, selv fra startnummer en, med 6. plass (4. beste norske).

http://haverstad.com/kart/show_map.php?user=sindre&map=92

Kart Venabu Open - langdistanse del 1

http://haverstad.com/kart/show_map.php?user=sindre&map=93

Kart Venabu Open - langdistanse del 3

Maren ble nummer syv og seks. (GPS-tracking søndag).

På snø

Etter siste eksamen forrige torsdag bar det fredag mot Sveriges øst-kyst. Högbo innefor Gävle skulle være arena for Swedish Ski-o Tour som var flytta fra Idre på grunn av snømangel. Her var det rikelig med snø og i løpet av de fem dagene vi var der lava det ned uten stopp.

Fredag gikk jeg og Maren på lag i tomannsstafett. Vi gikk veldig kontrollert og konkurrerte i Herrer 17-. Dette ble en fin gjennomkjøring og jeg veksla faktisk som nummer to etter å ha hatt kort gaffling og latt meg rive med på første etappe.

Lørdag var det klart for to løp; fellesstart mellomdistanse og individuell sprint. Jeg gikk ganske kontrollert på og under terskel på fellesstarten, for ikke å brenne for mye krutt før sprinten på ettermiddagen som skulle ha WRE status.

http://haverstad.com/kart/show_map.php?user=sindre&map=94

Kart Swedish Ski-o Tour - mellomdistanse fellesstart

Sprinten gikk veldig bra, bortsett fra strekket til sistepost der jeg tok et dårlig veivalg og tapte ca. 15 sekunder. Noe som er alt for mye på sprint. Det positive var at jeg for første gang i år virkelig følte jeg var sprek og kunne skuffe på. Tilslutt ble jeg nummer ti.

Søndag var det individuell mellomdistanse, også dette verdensranking. Allerede til andre post gikk jeg feil i et kryss og tapte over minuttet, men jeg lot ikke dette prege meg og malte videre. Utover i løpet ble jeg sprekere og sprekere og gjorde heller ingen feil. Jeg synes rett og slett jeg fikk til flyt, kartlesing og fokus skikkelig. Jeg endte på åttende plass.

http://haverstad.com/kart/show_map.php?user=sindre&map=95

Kart Swedish Ski-o Tour - mellomdistanse enkeltstart

Alt i alt veldig godt fornøyd med turen til Sverige. Den ga verdifull trening og gode resultater. Dette er også samme arrangør som skal arrangere VM i mars. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det var vanvittig morsomt å gå skikkelig ski-o på snø igjen.

Maren ble nummer fire, tre og fire i Sverige.