Av o-løp denne våren er verdt å nevne en niendeplass på min etappe på 10-mila, noe jeg må si meg veldig fornøyd med. En nattetappe helt etter boka. Laget mitt ble til slutt nummer 19. Det var kanonbra med tanke på at vi hadde hele fire av våre aller beste løpere utslått av sykdom eller familieselskap.

I går løp jeg forøvrig Freidigstafetten, og gjennomførte nok en god stafett ved å veksle først etter førsteetappe.

• GPS-tracking
• Resultatliste

Mine veivalg fra Freidigstafetten

Ellers får jeg straks en ny samboer, da Trond Strandberg som har bodd på naborommet her på O-holt (verdens eldste orienteringskjøkken) siden før jeg flytta inn, flytter ut. Han er den siste av de som bodde her når jeg kom inn som forsvinner, inn kommer en av NTNUIs mest framgangsrike o-løpere, Martin Hoset. Velkommen!

Jeg og min tsjekkiske venn Michal Bialožyt tusla en rolig skitur, stort sett på utsida av løypene i området rundt Bosbergheia og Storheia i Bymarka. Vi fikk også noen fine nedkjøringer, blant annet fra Storheia, i den myke snøen. Jeg og Michal var dog ikke helt enige om hvor vidt disse nedkjøringene var fine. Som han skrev på Facebook:

Turen ble avslutta med treretters middag på studenterhytta, og resten av kvelden tilbrakt med kakao på sofaen hjemme på O-holt. Nå kommer en uke med litt mer trening, før det blir avreise til Romania og EM.

Nedenfor er en del bilder fra en fantastisk dag, forhåpentligvis sier de mer enn tusen ord…

Et innbydende skispor

Kanon forhold i bakkene!

For vår del ser det nye året absolutt lyst ut. I helga ble O-treff med innlagt NM langdistanse arrangert, det endte med medalje til oss begge. Maren tok et overlegent gull, mens jeg fikk mitt gjennombrudd som senior med sølvmedalje.

Det har som sagt gått lenge siden vi har skrevet noe her, og som vanlig skyldes ikke det at det har skjedd lite, men tvert om at det har skjedd svært mye!

Venabu Open

Venabu Open var årets første norgescupløp i skiorientering. Dette var også det første løpet som skulle gjelde som uttak til junior-VM, verdenscup og EM, og derfor et svært viktig løp.

Jeg hadde lenge vært småsyk og var midt i en slitsom eksamenperiode. Musklene hadde ikke det kruttet jeg hadde håpa så lørdagens to sprinter var litt stang ut. Det gikk både tungt og jeg gjorde noen småfeil o-teknisk. Selv om jeg totalt sett var godt fornøyd med teknikken. Søndag var det mellomdistanse med fellesstart, et samla felt etter sommerfugl-gafflinga ga høy fart. Jeg var med feltet helt inn og ble nummer seks bare 27 sekunder bak vinner Hans Jørgen Kvåle. Det gikk tungt hele veien, men jeg klarte å mobilisere krefter til et godt resultat.

Maren hadde etter at hun fjernet deler av mandlene med laser i vår fortsatt hatt problemer med halsen. Hun hadde nå nylig fjernet restene og kunne derfor ikke delta, men gikk rolig igjennom løypene som trening.

• Resultater Venabu Open lørdag
• Resultater Venabu Open søndag

Uttak til verdenscup

Den første verdenscuprunden går i St. Petersburg til helgen. Men ettersom det må visum til for å få reise inn i Russland måtte lagene taes ut etter løpene på Venabu. Det gikk som jeg frykta etter den helgas resultater, jeg var syvendemann i køen, Norges kvote var på seks mann.

Lygnaløpet og Camp Lygna

Tredje juledag var det klart for norgescuprenn igjen, også dette viktig som uttaksløp. Både jeg og Maren hadde vært friske og trent bra en stund. Løpet ble en bra opptur. Maren ble nummer tre i D17-20 og jeg nummer ni i et startfelt med mange gode svensker.

Det var rot rundt en startpost ved kartbytte som ikke alle løperne var innom, det ble derfor i ettertid bestemt at strekket skulle bli strøket når dette skulle brukes til framtidige laguttak. For min del betyr det at jeg i det løpet var fjerde beste løper sammen med Ove Sætra som hadde lik tid.

Etter Lygnaløpet ble jeg og Maren sammen med ca. 40 av de andre deltakerne igjen på Hadeland. Hans Jørgen Kvåle hadde laga en flott treningssamling, og vi koste oss på Åstjern ut året, med gode økter i fint men kaldt vær.

Treninga ute i den strenge kulda viste seg i ettertid å neppe ha vært så lur. Da vi begge ble forkjøla når vi kom hjem.

• Resultater Lygnaløpet

Ski-o-helg i Lier

Neste på programmet var en ski-o-helg med norgescup på hjemmebane. Ski-o-klubben vår fikk slite litt da det kom mye pudder i jula og det ble vanskelig å kjøre løyper, men arrangementene ble flytta ned i lavlandet på åpne jorder. Faktisk jordene til vår egen onkel.

Det var egentlig meninga at jeg og Maren skulle gå på hjemmebane på lørdag, men forkjølelsene gjorde at ingen av oss stilte til start. Vi brukte i stede mye krefter på å bidra før og under arrangementet. Det tok mye krefter, men mange var fornøyde og det er alltid flott med positive tilbakemeldinger. Jeg vil spesielt takke løpsleder pappa, løypekjører Geir Trøen og løypelegger Lars Baklid som dro lasset for å få dette til. Lier Bygdetun var også veldig imøtekommende og en rekke Lierbygdinger stile opp på løpsdagene.

Etter arrangementet ble jeg intervjua av Drammens Tidene og Liernett.

O-treff med NM langdistanse

Nå kommer vi til den virkelige oppturen, helgens NM i Trysil. Vi var begge usikre på formen før start, følte ikke at forkjølelsene virkelig hadde sluppet taket. Maren hadde trent lett de siste dagene og dessuten starta skoleåret. Jeg hadde brukt uka på sofaen og sett Tour de Ski. Jeg tok en joggetur når vi kom fram, og en liten runde på morran før konkurransen. Var usikker på formen og usikker på om jeg var frisk nok til å gå, men bestemte meg for å prøve. Jeg ville gå hardt ut, var kroppen fin var det bra, fungerte det ikke fikk jeg heller bryte.

Det var harde løyper som møtte oss. Maren gikk et svært bra renn og sikra sitt første NM-gull med klar margin.

Marens veivalg til NM-gull.

Jeg følte fort at formen var overraskende bra i den lange løypa og det å ta igjen flere tøffe konkurrenter ga stadig ny energi. Forkjølelsen hadde mot normalt ikke tappa meg for krefter og jeg var full av overskudd trass i litt slimete luftveier. Gjorde heller ingen store o-tekniske feil og forstod knapt hva som skjedde da jeg kom i mål til nest beste tid som nest sist startende, en plassering som ble stående. NM sølv og min første medalje som senior var et faktum. Det var et lite gjennombrudd og virkelig deilig!

Sindres veivalg til NM-sølv. DEL 1

Sindres veivalg til NM-sølv. DEL 2

Etter NM-medaljene var i boks kom det et fint innlegg i Drammens Tidene.

Det gode løpet sikret trolig Maren en plass på junior-VM-laget som skal taes ut etter NM mellomdistanse om knapt to uker. Det ga også meg et svært sterkt ess i ermet når laget til EM, som går sammen med junior-VM i Romania 10.-14. februar, skal taes ut. Nå fokuserer vi treninga mot disse mesterskapene og gjør det vi kan for å holde oss friske. For min del betyr det at jeg vil forsøke å gjøre minst mulig utover å trene og slappe av hjemme den neste måneden, selv om det nok blir noen skolebesøk også.

• Resultater O-treff med NM

Sesongens første ski-o-renn; Ensi Lumen Rastit.

Sesongen er i gang og jeg har for lengst lagt en slagplan for hvordan jeg skal slå konkurrentene. For en drøy uke siden reiste jeg til Finland for å legge siste finpussen på formen. Dette skulle være mitt ess i ermet mot de jeg antar jeg kommer til å kjempe med om en plass til den første World Cup runden i St. Petersburg etter nyttår.

God orientering, dårlig form

Slik gikk det ikke. Vel framme i fantastiske Lappland forrige fredag føltes formen fin. Dagen etter var det “Ensi Lumen Rastit” og jeg gleda meg som en unge til sesongens første skikkelige ski-o-konkurranse. Når jeg våkna om morgenen følte jeg meg litt rusten, men tenkte det bare var nerver.

Rennet gikk ganske bra o-teknisk, men veldig tungt fysisk. Da jeg kom i mål følte jeg meg ikke noe særlig fresh, men var allikevel optimistisk. Utover kvelden følte jeg meg heller ikke noe særlig og neste morgen var jeg ikke i tvil, jeg burde ikke gå langdistansen, kanskje burde jeg heller ikke gått dagen før.

Den konkurransen jeg gikk endte forøvrig med at jeg ble beste nordfmann, ettersom de andre gutta ikke fikk kart og løyper til å stemme overens. Jeg gikk som sagt ganske sakte, men stort sett riktig. GPS-trackingen og resultatene fra løpet, se forøvrig kartet øverst.

En uke, et rom

De resterende dagene i Finland tilbrakte jeg mer eller mindre på soverommet. Formen var langt under middels, men jeg klarte å holde oppe håpet om å få trent noen økter før jeg skulle hjem. Formen forandra seg dessverre lite fra dag til dag, så det endte med at jeg kun fikk gått meg en liten tur på kart siste dagen. Det var fantastisk, vidunderlig og flott. Selv om jeg fortsatt ikke var helt i slag. Jeg forstod da hva jeg hadde gått glipp av og hvorfor de andre kom inn fra alle øktene og syntes synd på meg.

Sprinten jeg tusla gjennom på torsdagen

Eksamen

Nå har det gått enda noen dager, jeg har hatt eksamen i dag, i faget Geomatikk. Det gikk også sånn passe. Det er dette jeg har valgt å utdanne meg innen og derfor anser jeg den eksamenen som den viktigste denne høsten. Jeg studerer i høst bare 50% og har dermed kun to fag hvor det andre er Fysikk med eksamen 18. desember.

Formen er fortsatt ikke bra, men i går var jeg hos legen og fikk Rinexin og Nasonex som har åpna opp veldig. Dermed har jeg trua på at formen skal komme seg og at jeg skal ha en sjanse til å matche konkurrentene til helga på Venabu. Selv om oppladningen ikke har vært optimal satser jeg på at formen til helga blir bedre enn sånn passe…

Dette blir viktig!

Det er kjipt og sitte inne når det ser ut sånn som dette ute!

Årets første skitur (F.v. Aleksander Østhagen, Magnus M. Larsen og meg)

Magnus ble som et barn når det ble skiføre

På utsida av hybelvinduet er det ikke mye som vitner om skiføre

Det var fine skiforhold allerede i går, men da gikk vi (jeg, Marianne M. Larsen, Aleksander Østhagen og løypelegger Lars Moholdt) rulleski-o intervaller på Heimdal. Jeg er fortsatt forkjøla, men fikk til tross forkjølelse, sørpe, gjørme, og mye blader på veien en fin økt. Riktignok gikk jeg på et skikkelig mageplask i grusen på slutten av økta, men fikk kun et litt blodig kne. Avbrøt allikevel økta utenom å ta den siste posten da jeg var helt tom for krefter og passe svimmel etter fallet. Litt vondt og hovent kne nå, men ellers helt fin.

Du kan se kart fra økta i kartarkivet mitt (velg “Ski-o trening”) og du kan studere alle data fra økta på nett.

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 1

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 2

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 3

Rulleski-o-intervaller på Heimdal, drag 4

Snø rundt Vintervannet

I starten av ferien var det strålende sol og relativt varmt til å være på fjellet i slutten av september. Men varmen varte ikke veldig lenge. Den første snøen kom også i år i høstferie uka, da vi dro fra hytta var det kommet rundt 10 til 15 cm snø og fristende å ta frem skia.

Det har blitt mange fine treningsturer gjennom uka. Sigrid og jeg var blant annet på langtur til Gråfjell (1466 m.o.h.), løp intervaller, hadde hurtighet og styrke. På den andre langturen var målet Høgevarde (1459 m.o.h.). Natt til denne dagen var det kommet cirka ti centimeter nysnø, det snødde fremdeles og vinden var relativt kraftig på snaufjellet. Jeg syntes vel egentlig det var ganske morsomt å løpe i dette været, litt utenom det vanlige. Vinden ble sterkere jo lenger opp vi kom og det å løpe i motvind med snøen piskende i ansiktet var forfriskende, men ikke veldig deilig. Vi ble vel enige om at det ikke ville være veldig forsvarlig å løpe videre oppover mot toppen, siden vinden økte og vi ikke var kledd for været. Derfor nådde vi aldri til toppen.

Dessverre hadde jeg en del skolearbeid som måtte gjøres etter to uker med samling, konkurranser og lite skole. Så det ble ikke bare trening, men også en del skolearbeid, så nå føler jeg meg igjen klar for noen uker på skole før turen går til Tyskland og JEC. (En cup hvor de beste junior-orienteringsløperne fra mange land i Europa samles og løper tre konkurranser for å få mer erfaring.)

Kart med veivalg fra Liersprinten.

På søndag hadde jeg en av mine fineste turer i år. Venninna min Sigrid Moen og jeg løp rolig langtur på tre timer fra Landfalltjern opp på Tverråsen, Skimten og Storsteinsfjell. Været var herlig og kroppen var fin. Skulle tro det var sommer igjen.

Sigrid ved Skimtvannet

Fra mandag til tirsdag var det sykkel- og overnattingstur med 2. og 3. klasse i team A (turn, bandy og utholdenhet) på skolen. En tur preget av sår rumpe, stive lår, lek, morro og litt annerledes skole.

På sykkeltur

Vi kom opp til Holtålen på onsdag. I dag har vi trent i terreng som ligner på det vi skal løpe i på langdistansen lørdag. På et kart som ikke var veldig bra (skikkelig gammelt), men terrenget var fint. Etter treninga heiet vi på klubbvenninne Marianne Andersen som løp inn til gull på seniorenes langdistanse. I morgen er det langdistanse, på lørdag mellomdistanse og jeg skal trolig også løpe senior-NM stafett på søndag.

Kart fra dagens NM trening i Holtålen

Sindre har dessverre blitt syk, så NM-uka går i år uten ham på startstreken. Han bidrar i stede til at dere hjemme kan følge NM ved hjelp av GPS enheter som tracker løperne.

Jeg satser på at kroppen vil fungere bra, og har mål om medalje.