Det var sammen med resten av junior gjengen i Konnerud, pluss Marianne Andersen og to trenere jeg dro til Portugal for en ukes treningssamling i uke 8/9. Her møtte vi alt fra ferdig utsatt poster(som oftest pinner i bakken som var umulig å se), sol, regn, tett bush og fantastisk terreng.

Vi startet samlinga med fire dager i Evora hvor vi hadde 5 treningsøkter i tillegg til 1 løp. Her var det stort sett åpent, lite kupert terreng med stein formasjoner og gressbunn. Med andre ord ganske store kontraster til terrenget hjemme i Lier. En økt verdt å nevne var retningsøkta dag 3, som var i et terreng med litt oversvømte elver. Noe som førte til at flere av oss hadde nær døden opplevelser når vi ble tatt av strømmen i elva på vei over. En av de andre øktene gikk i et terreng som fort kunne vært hentet rett ut fra en eventyr film, med grønne, åpne enger med spredte høye trær. Hadde vært deilig om vi hadde hatt litt flere slike terreng i Norge. Her var vi også med på et lokalt løp.

Kart fra løpet

De tre siste dagene opphold vi oss i Lisboa. Her fikk vi testa sprintterrenget i sentrum, noe som var utrolig morsomt, men folksomt. Det er ikke vanlig at sprintene i Norge har trange smug, blind gater og trapper i alle retninger. Derfor var det ekstra morsomt å få prøve seg i en slik sprint. Shopping kom vi heller ikke utenom siden vi var i en storby.

Kart stafett trening med Vestfold/telemark

Nå føler jeg meg virkelig klar for å fortsette orienteringstreninga torsdag denne uka i Danmark.

Hele det norske junior-VM laget. (Bak f.v. Eskil Kinneberg, Eirik K. Hovind, Vetle R. Bråten og Rasmus K. Skaare. Foran f.v. Marie Asprusten, Maren J. Haverstad, Marta Ulvensøen, Barbro Kvåle, Anna Ulvensøen og Synne Baklid.) Foto: Gunnar Lefsaker.

Sprinten

Sprinten gikk i et relativt flatt terreng i en åpen dal. Det var et fryktelig snøvær og ganske mye vind den dagen, noe som gjorde at det å se hvor løypene gikk nesten ble vanskeligere enn selve orienteringa. Jeg gjennomførte et ganske bra orienterings-teknisk løp med noen dårlige veivalg og litt for mange unødvendige stopp. Kroppen var i dag ikke helt med, så jeg tapte en del på langrennstiden. Til slutt endte jeg på 10. plass som nest beste nordmann. Marie Asprusten ble i dag beste norske i klassen, og fikk med det en imponerende sølvmedalje. Marie klarte å få med seg medalje alle dager som sisteårs junior, så nå håper vi hun fortsetter å satse for fullt fremover som senior.

Sindre kom på 30. plass på sprinten i verdenscupen, noe som holdt til en 28. plass i EM. Han var godt fornøyd med løpet, men gjorde en 15 sekunders tabbe på slutten, og mente nok at forholdene ble stadig bedre jo senere man startet.

Nedenfor er kartet mitt fra sprinten.

Kart: Mine veivalg fra sprinten.

Stafetten

På stafetten gikk jeg på lag med Barbro Kvåle og Marie Asprusten som tidligere i mesterskapet hadde tatt fem medaljer tilsammen. Noe som gjorde meg ekstremt nervøs før start.
På første etappe gikk jeg, deretter var det Marie sin tur før Barbro avslutta stafetten for Norge. Når startskuddet endelig gikk var jeg ekstremt tent og føk rett opp i tet. På vei ut fra start var det eneste som surra rundt i hodet på meg hvor de andre var. “Jeg pleier da sjelden å ligge først ut på fellesstarter,” tenkte jeg.

Løpet mitt gikk uten bom, men tapte dessverre litt til Sverige som kom inn ”ensam i tet”. Jeg sendte Marie ut på tredjeplass omtrent et minutt bak tet. Det gikk dessverre ikke helt veien for Marie, som bommet en del og kom inn seks minutter bak teten. Nå var vi passert av andrelaget til Norge, så det var litt av en oppgave Barbro fikk på siste-etappe.

Barbro gikk et kanonløp, og gikk forbi lag etter lag. Det var to ekstremt glade jenter som kom jublende mot henne når hun kom inn som nummer tre og hadde sikret bronsemedaljen.

Her er kartet fra stafetten:

Kart: Mine veivalg fra stafetten.

På stafetten gikk Sindre på Norges andrelag. Han leverte en fin etappe og laget endte på 9. plass.

• Resultater, bilder, kart og mye mer fra EM i Romania på arrangementets hjemmeside.

Dette er en uke jeg sent kommer til å glemme. Men ski-o sesongen er over for min del og det er på tide å se fremover. Nå starter treninga frem mot Junior VM på hjemmebane neste år hvor målet helt klart er individuell medalje. Men før den tid er det mye orientering på programmet, ambisjonene er ikke lave på det feltet heller.

Løpet

Jeg starta på tredje rekke, men var fort oppe som nummer ti av de som valgte mitt veivalg fra start. At de forreste hadde både motvind og litt snø i løypene gjorde det greit å henge med helt i starten. Men ganske tidlig skulle vi opp en slalåmbakke og jeg måtte slippe noen meter til løperne foran, da jeg ikke ville gå meg stiv så tidlig i løpet. Totalt skulle vi gå 24 kilometer (korteste veivalg) fordelt på tre runder. Jeg synes ikke det gikk veldig lett, men som sagt bedre en på mellomdistansen. Inn til første runding forstod jeg at jeg hadde hatt korteste gafling hele veien og veksla dermed som nummer 6.

Ut på andre runden var jeg blitt alene og jeg hadde forstått omtrent hvilke gaflingsvarianter løypeleggerne bød på. Derfor skjønte jeg også at jeg denne runden hadde alle de nest korteste gaflingene og etter nok en grei, men veldig slitsom runde veksla jeg nok en gang som nummer 6. Plasseringa hjalp allikevel lite da den lengste runden gjenstod.

Også siste runden gikk jeg det meste alene, på første fellespost kom svenskene Johan Granat og Erik Rost like foran meg, og det viste seg raskt at vi alle hadde samme lange gaflinga helt til slutt. Jeg synes Johan så sliten ut å prøvde å komme opp i ryggen, men det var lite krefter igjen og raskt ble jeg istedet henta inn av en tsjekker. Jeg prøvde hardt, men klarte likevel ikke å henge på mer enn noen hundre meter.

Slutten ble et slit, heldigvis gikk det for det meste nedover, og det kom ingen bakfra. Dermed kunne en sliten gutt sjangle rundt de siste postene og over målstreken til 20. plass. Min beste verdenscup-plassering, enn så lenge, og et greit løp. Ingen store feil og jeg kom meg greit gjennom selv om kroppen ikke kjennes ut til å være i toppform.

Løypa

Dessverre var nok løpet mer en fysisk enn en o-teknisk prøvelse. Til å være langdistanse bød den på lite veivalg, og et transportstrekk på ca. to kilometer som vi gikk alle rundene (7.-8. post på kartet nedenfor. Dette hadde alternative veivalg, men få lot seg lure.) Uansett er det slik skiorientering er, man kan møte hva som helst.

Jeg har foreløpig kun fått kartet fra den siste runden på langdistansen.

Kart: Mine veivalg fra sisterunden på langdistansen.

Nedenfor er også kartet mitt fra mellomdistansen.

Kart: Mine veivalg fra mellomdistansen.

12. plass til Maren

Også Maren gikk et bra løp, den såre halsen var blitt borte og hun endte til slutt på 12. plass. Maren var greit fornøyd med løpet, selv om hun heller ikke føler at formen er så bra som den bør. (Vi bor på forskjellige hoteller juniorene og seniorene, så jeg vet ikke så mye mer om løpet hennes.) Barbro Kvåle vant, mens Marie Asprusten ble nummer tre.

I morgen er det sprint på programmet, denne kan følges på arrangørens nettside. Jeg har trua på at de to gjennomkjøringene de første distansene har gitt i kombinasjon med dagens hvile skal gi det lille ekstra til morgendagens løp.

Det var en løype som egentlig ikke passet meg, hvor halve løypa var transport strekk og langrenn oppover. Dessverre ble det ikke et prikkfritt løp der det var litt mer krevende. Allerede på vei til 1. post klarte jeg å gå feil, selv om jeg var overbevist om at jeg gikk inn andre skuterspor til høyre som var meningen. Den andre feilen jeg gjorde var en helt latterlig feil, jeg mistet rett og slett hode i noen sekunder, noe som førte til en liten bom. Selv med disse bommene holdt løpet til en fin 4. plass.

De norske juniorene hadde en fantastisk laginnsats med seier til Barbro Kvåle foran Marie Asprusten på 2. plass, mens Anna Ulvensøen gikk inn til en 6. plass i sin Junior VM debut. I gutteklassen kom Rasmus Korvald Skaare på 2. plass og Vetle Ruud Bråten på 3. plass.

Det ble en tung verdens cup debut for Sindre. Han endte rundt 30. plass til slutt.

Jeg har i dag gått en mix stafett på lag med Øyvind Watterdal hvor vi har gått tre etapper hver av cirka to kilometer. Først ut var jeg, i et startfelt med både gutter og jenter, siden lagoppstillinga var frivillig.

Utrolig morsomt å gå sprintstafett, spesielt når jeg bare hadde noen små bommer på første runden og kroppen var fin. Veldig motiverende å se at jeg holder følge med flere av senior damene.

I morgen skal vi kjøre buss til Romania, noe som vil ta mist ti timer (bussreiser pleier tydeligvis å ta lenger tid en anslått i disse landene). På mandag og tirsdag blir det to rolige dager før junior-VM braker løs.

• Les om sprintstafetten på ski-o.com
• Resultater

Jeg startet først i dag, med Barbro Kvåle bare to minutter bak. Det var flere ganger i starten jeg så henne inn og ut av poster, før hun gikk forbi meg til sjettepost. Hun hadde helt klart mer å gå med, så det tok ikke lang tid før hun var borte. Det hjelper lite når hun tar et dårlig veivalg nedover mot åttendepost og vi dermed kommer sammen igjen.

Til niendepost har jeg veivalget klart, men går feil i et kryss og får dermed litt lenger å gå. Dagens første og hittil største bom. Ikke nok med at jeg går feil, men plutselig svikter staven og jeg står der med en knekt stav og lurer på hva jeg skal gjøre. Det er omtrent like langt å gå for å få en ny stav som å gå resten av løpet med en stav, så da er det bare å fullføre løpet med en stav. Herfra og inn er konsentrasjonen så og si borte, og det går sakte fremover med bare en stav. Det blir igjen en bom på vei mot nest site post, siden jeg ikke ser at det er et upasserbart gjerde på kartet. Ble gående både fram og tilbake på en strødd vei før jeg så det, så skiene ble heller ikke noe særlig etter det.

Selv om det ikke gikk helt min vei i dag, var det veldig morsomt å få prøve seg blandt seniorene og se at de går faktisk ikke så fryktelig fort. Det at det går så tungt har nok ikke bare med dårlig treningsgrunnlag å gjøre, men høyden har nok også noe å si. Tross alt hang jeg brukbart med i starten før staven tok kvelden.

Nå gleder jeg meg til i morgen og håper på en bedre dag. Med noen gjennomkjøringer nå kommer kanskje formen til junior-VM i neste uke?

• Omtale av de norske prestasjonene på ski-o.com
• Fullstendig resultatliste

Jeg og min tsjekkiske venn Michal Bialožyt tusla en rolig skitur, stort sett på utsida av løypene i området rundt Bosbergheia og Storheia i Bymarka. Vi fikk også noen fine nedkjøringer, blant annet fra Storheia, i den myke snøen. Jeg og Michal var dog ikke helt enige om hvor vidt disse nedkjøringene var fine. Som han skrev på Facebook:

Turen ble avslutta med treretters middag på studenterhytta, og resten av kvelden tilbrakt med kakao på sofaen hjemme på O-holt. Nå kommer en uke med litt mer trening, før det blir avreise til Romania og EM.

Nedenfor er en del bilder fra en fantastisk dag, forhåpentligvis sier de mer enn tusen ord…

Et innbydende skispor

Kanon forhold i bakkene!

Etter en rekke gode løp i det siste ble det forrige helg klart at både jeg og Maren var på laget Norges orienteringsforbund tok ut til Romania. For min del er det verdenscup og EM, mens det for Maren er junior-VM. Maren ble dessuten tatt ut til å få prøve seg i verdenscupen i Bulgaria uka før.

Allerede på torsdag flyr Maren til Bulgaria, hvor hun skal gå mellomdistanse fredag og mix-stafett på lørdag, før det blir en lang busstur til Romania. Mens jeg kommer med fly direkte til Romania på mandag.

Sist helg var det NM mellomdistanse lørdag og norgescupavslutning med sprint søndag. Arrangementene var på Solli ved Asker, altså nesten på hjemmebane. Vi gjorde begge gode løp, jeg tapte litt på noen veivalg, mens Maren ikke følte kroppen var helt 100%. Dermed endte Maren lørdag på fjerde plass og jeg på femteplass. I min klasse var det svært tett, og jeg hadde bare 32 sekunder opp til bronsen.

Søndag var det som sagt norgescupavslutning, Maren stod over fordi hun følte overskuddet ikke var som det skulle. Jeg gikk nok et greit løp, formen var fin, men tapte mye på et langstrekk hvor jeg gikk feil veivalg.

• Alle resultatene fra ski-o i Asker
• Omtale hos Drammens Tidene.
• Omtale på Liernett lørdag og søndag med bilder.
• Flere bilder tatt av Ivar Gilså.

Kart med veivalg

Vi har begge lagt inn alle våre kart fra Asker i kartarkivet:

Marens NM mellomdistanse - del 1

Marens NM mellomdistanse - del 2

Sindres NM mellomdistanse - del 1

Sindres NM mellomdistanse - del 2

Sindres norgescupavslutning - del 1

Sindres norgescupavslutning - del 2

Hvordan følge oss i Bulgaria og Romania?

Som dere sikkert har skjønt er vi ikke alltid så raske med å skrive hva som har skjedd i det siste her på haverstad.com. For min del skyldes dette først og fremst at jeg skriver veldig mye for ski-o.com, og synes det er viktig å prioritere den sida. Det betyr også at det er der dere får nyhetene om hva som har skjedd raskest. I tillegg er orienteringsforbundet som regel raskt ute med en oppdatering, og de forskjellige arrangørenes egne nettsider tilbyr stort sett alltid live resultater. Fra EM i Romania blir det dessuten mulig å følge med på web-TV.

• Norsk skiorientering, ski-o.com
• Norges Orienteringsforbund.
• Arrangøren av verdenscup i Bulgaria
• Arrangøren av verdenscup, EM og junior-VM i Romania.

Program Bulgaria (Maren deltar)

• Fredag 5. februar: Mellomdistanse
• Lørdag 6. februar: Mix-stafett

Program Romania (begge deltar)

• Onsdag 10. februar: Mellomdistanse
• Torsdag 11. februar: Langdistanse
• Lørdag 13. februar: Sprint
• Søndag 14. februar: Stafett

Følg med!

For vår del ser det nye året absolutt lyst ut. I helga ble O-treff med innlagt NM langdistanse arrangert, det endte med medalje til oss begge. Maren tok et overlegent gull, mens jeg fikk mitt gjennombrudd som senior med sølvmedalje.

Det har som sagt gått lenge siden vi har skrevet noe her, og som vanlig skyldes ikke det at det har skjedd lite, men tvert om at det har skjedd svært mye!

Venabu Open

Venabu Open var årets første norgescupløp i skiorientering. Dette var også det første løpet som skulle gjelde som uttak til junior-VM, verdenscup og EM, og derfor et svært viktig løp.

Jeg hadde lenge vært småsyk og var midt i en slitsom eksamenperiode. Musklene hadde ikke det kruttet jeg hadde håpa så lørdagens to sprinter var litt stang ut. Det gikk både tungt og jeg gjorde noen småfeil o-teknisk. Selv om jeg totalt sett var godt fornøyd med teknikken. Søndag var det mellomdistanse med fellesstart, et samla felt etter sommerfugl-gafflinga ga høy fart. Jeg var med feltet helt inn og ble nummer seks bare 27 sekunder bak vinner Hans Jørgen Kvåle. Det gikk tungt hele veien, men jeg klarte å mobilisere krefter til et godt resultat.

Maren hadde etter at hun fjernet deler av mandlene med laser i vår fortsatt hatt problemer med halsen. Hun hadde nå nylig fjernet restene og kunne derfor ikke delta, men gikk rolig igjennom løypene som trening.

• Resultater Venabu Open lørdag
• Resultater Venabu Open søndag

Uttak til verdenscup

Den første verdenscuprunden går i St. Petersburg til helgen. Men ettersom det må visum til for å få reise inn i Russland måtte lagene taes ut etter løpene på Venabu. Det gikk som jeg frykta etter den helgas resultater, jeg var syvendemann i køen, Norges kvote var på seks mann.

Lygnaløpet og Camp Lygna

Tredje juledag var det klart for norgescuprenn igjen, også dette viktig som uttaksløp. Både jeg og Maren hadde vært friske og trent bra en stund. Løpet ble en bra opptur. Maren ble nummer tre i D17-20 og jeg nummer ni i et startfelt med mange gode svensker.

Det var rot rundt en startpost ved kartbytte som ikke alle løperne var innom, det ble derfor i ettertid bestemt at strekket skulle bli strøket når dette skulle brukes til framtidige laguttak. For min del betyr det at jeg i det løpet var fjerde beste løper sammen med Ove Sætra som hadde lik tid.

Etter Lygnaløpet ble jeg og Maren sammen med ca. 40 av de andre deltakerne igjen på Hadeland. Hans Jørgen Kvåle hadde laga en flott treningssamling, og vi koste oss på Åstjern ut året, med gode økter i fint men kaldt vær.

Treninga ute i den strenge kulda viste seg i ettertid å neppe ha vært så lur. Da vi begge ble forkjøla når vi kom hjem.

• Resultater Lygnaløpet

Ski-o-helg i Lier

Neste på programmet var en ski-o-helg med norgescup på hjemmebane. Ski-o-klubben vår fikk slite litt da det kom mye pudder i jula og det ble vanskelig å kjøre løyper, men arrangementene ble flytta ned i lavlandet på åpne jorder. Faktisk jordene til vår egen onkel.

Det var egentlig meninga at jeg og Maren skulle gå på hjemmebane på lørdag, men forkjølelsene gjorde at ingen av oss stilte til start. Vi brukte i stede mye krefter på å bidra før og under arrangementet. Det tok mye krefter, men mange var fornøyde og det er alltid flott med positive tilbakemeldinger. Jeg vil spesielt takke løpsleder pappa, løypekjører Geir Trøen og løypelegger Lars Baklid som dro lasset for å få dette til. Lier Bygdetun var også veldig imøtekommende og en rekke Lierbygdinger stile opp på løpsdagene.

Etter arrangementet ble jeg intervjua av Drammens Tidene og Liernett.

O-treff med NM langdistanse

Nå kommer vi til den virkelige oppturen, helgens NM i Trysil. Vi var begge usikre på formen før start, følte ikke at forkjølelsene virkelig hadde sluppet taket. Maren hadde trent lett de siste dagene og dessuten starta skoleåret. Jeg hadde brukt uka på sofaen og sett Tour de Ski. Jeg tok en joggetur når vi kom fram, og en liten runde på morran før konkurransen. Var usikker på formen og usikker på om jeg var frisk nok til å gå, men bestemte meg for å prøve. Jeg ville gå hardt ut, var kroppen fin var det bra, fungerte det ikke fikk jeg heller bryte.

Det var harde løyper som møtte oss. Maren gikk et svært bra renn og sikra sitt første NM-gull med klar margin.

Marens veivalg til NM-gull.

Jeg følte fort at formen var overraskende bra i den lange løypa og det å ta igjen flere tøffe konkurrenter ga stadig ny energi. Forkjølelsen hadde mot normalt ikke tappa meg for krefter og jeg var full av overskudd trass i litt slimete luftveier. Gjorde heller ingen store o-tekniske feil og forstod knapt hva som skjedde da jeg kom i mål til nest beste tid som nest sist startende, en plassering som ble stående. NM sølv og min første medalje som senior var et faktum. Det var et lite gjennombrudd og virkelig deilig!

Sindres veivalg til NM-sølv. DEL 1

Sindres veivalg til NM-sølv. DEL 2

Etter NM-medaljene var i boks kom det et fint innlegg i Drammens Tidene.

Det gode løpet sikret trolig Maren en plass på junior-VM-laget som skal taes ut etter NM mellomdistanse om knapt to uker. Det ga også meg et svært sterkt ess i ermet når laget til EM, som går sammen med junior-VM i Romania 10.-14. februar, skal taes ut. Nå fokuserer vi treninga mot disse mesterskapene og gjør det vi kan for å holde oss friske. For min del betyr det at jeg vil forsøke å gjøre minst mulig utover å trene og slappe av hjemme den neste måneden, selv om det nok blir noen skolebesøk også.

• Resultater O-treff med NM

Sesongens første ski-o-renn; Ensi Lumen Rastit.

Sesongen er i gang og jeg har for lengst lagt en slagplan for hvordan jeg skal slå konkurrentene. For en drøy uke siden reiste jeg til Finland for å legge siste finpussen på formen. Dette skulle være mitt ess i ermet mot de jeg antar jeg kommer til å kjempe med om en plass til den første World Cup runden i St. Petersburg etter nyttår.

God orientering, dårlig form

Slik gikk det ikke. Vel framme i fantastiske Lappland forrige fredag føltes formen fin. Dagen etter var det “Ensi Lumen Rastit” og jeg gleda meg som en unge til sesongens første skikkelige ski-o-konkurranse. Når jeg våkna om morgenen følte jeg meg litt rusten, men tenkte det bare var nerver.

Rennet gikk ganske bra o-teknisk, men veldig tungt fysisk. Da jeg kom i mål følte jeg meg ikke noe særlig fresh, men var allikevel optimistisk. Utover kvelden følte jeg meg heller ikke noe særlig og neste morgen var jeg ikke i tvil, jeg burde ikke gå langdistansen, kanskje burde jeg heller ikke gått dagen før.

Den konkurransen jeg gikk endte forøvrig med at jeg ble beste nordfmann, ettersom de andre gutta ikke fikk kart og løyper til å stemme overens. Jeg gikk som sagt ganske sakte, men stort sett riktig. GPS-trackingen og resultatene fra løpet, se forøvrig kartet øverst.

En uke, et rom

De resterende dagene i Finland tilbrakte jeg mer eller mindre på soverommet. Formen var langt under middels, men jeg klarte å holde oppe håpet om å få trent noen økter før jeg skulle hjem. Formen forandra seg dessverre lite fra dag til dag, så det endte med at jeg kun fikk gått meg en liten tur på kart siste dagen. Det var fantastisk, vidunderlig og flott. Selv om jeg fortsatt ikke var helt i slag. Jeg forstod da hva jeg hadde gått glipp av og hvorfor de andre kom inn fra alle øktene og syntes synd på meg.

Sprinten jeg tusla gjennom på torsdagen

Eksamen

Nå har det gått enda noen dager, jeg har hatt eksamen i dag, i faget Geomatikk. Det gikk også sånn passe. Det er dette jeg har valgt å utdanne meg innen og derfor anser jeg den eksamenen som den viktigste denne høsten. Jeg studerer i høst bare 50% og har dermed kun to fag hvor det andre er Fysikk med eksamen 18. desember.

Formen er fortsatt ikke bra, men i går var jeg hos legen og fikk Rinexin og Nasonex som har åpna opp veldig. Dermed har jeg trua på at formen skal komme seg og at jeg skal ha en sjanse til å matche konkurrentene til helga på Venabu. Selv om oppladningen ikke har vært optimal satser jeg på at formen til helga blir bedre enn sånn passe…

Dette blir viktig!

Det er kjipt og sitte inne når det ser ut sånn som dette ute!