Blodslitet del 1
Blodslitet del 2
Også i år sto Blodslitet til navnet sitt, for det var absolutt et slit. Gradestokken viste nærmere null da det var klart for siste løp i Craft Cupen (norgescupen) for i år. Før lørdagens løp lå jeg på andre plass, et poeng foran Silje Uhlen Maurset og med Ingjerd Myhre ikke alt for langt foran. For å vinne viste jeg at jeg måtte slå Silje, og komme topp seks for å ta igjen Ingjerd, siden hun ikke stilte til start fordi hun har kyssesyken.
Løpet gikk i et krevende terreng, hvor vi løp tre runder og hadde fellesstart. Jeg slet med å lese kartet i starten av begge de to første rundene, noe jeg ikke var alene om. Når kartet er i målestokken 1:15000 og terrenget er detaljerikt blir det nemlig krevende, spesielt om du prøver å holde tempoet oppe.
På den første runden var det en del andre fra klassen min rundt meg, men etterhvert som jeg løp lenger ut i andre runde så jeg færre og færre løpere. På begge de to første rundene hadde jeg tapt en del tid, underveis på strekk og inn i postene. Så når jeg kom til runding siste gang var det overraskende å høre at jeg lå som nummer tre. Dette ga meg litt ekstra energi, og jeg kjempet videre. I hodet surret hele tiden tanken at jeg må løpe på ellers kommer de bakfra. Inn i flere av postene bommet jeg litt, og frykten for at de skulle ta meg igjen steg etterhvert. Det føltes som om bakkene bare ble tyngre og tyngre, men jeg nærmet meg mål, fremdeles hadde jeg ikke sett noe til dem bak. På de siste postene kunne jeg høre speakeren snakke om at de to første i klassen min kom inn i mål. Anna Forsberg fra Sverige først, seks minutter foran Oda Wennemo. Jeg så heller ikke noe til de andre i klassen min før jeg gikk i mål. Dermed løp jeg inn til tredjeplass og sikret seier i Craft Cupen sammenlagt, noe jeg er utrolig fornøyd med. Nå er det ikke mange orienteringsløp igjen i denne sesongen, så fremover rettes fokus mot ski-orientering og Junior VM på hjemmebane i vinter.
