Kort fortalt kan jeg nok si at dette ble en veldig interessant helg. På lørdag løp jeg mitt livs dårligst løp (det føltes iallefall sånn ut der og da), før jeg på søndag løp fikk gull i junior-NM-stafett sammen med Synne Baklid og Therese Haare.

Jeg kan med hånden på hjertet si at lørdagens løp var et av mine desidert dårligste de siste ti årene. Det var rett og slett ingenting som fungerte. Etter VM i Trondheim var jeg syk i tre uker, hvorav jeg ikke hadde en eneste treningsøkt. Derfor startet jeg treningen frem mot NM for en uke side, og vil kanskje si at jeg var relativt ivrig. Så denne uka har det blitt en del trening, noe kroppen har merket. Det er faktisk tøft å plutselig skulle trene som vanlig etter tre uker uten trening. På start på lørdag hadde jeg to stykk lår som var helt forferdelig vonde. Bare det å gå ned eller opp en trapp var et mareritt allerede FØR start.

De første postene gikk i ganske fint terreng, som ikke var veldig kupert. Jeg la likevel igjen nesten et minutt til førstepost. På vei til tredjepost var jeg usikker på om jordet var lov å løpe på, så brukte litt tid før jeg kom meg ut på det. På femte post må jeg rett å slett ha løpt rett over et søkk uten å merke det, noe som førte til at jeg løp opp på toppen bak der posten var. Etter noen turer opp og ned der jeg trodde posten skulle ligge, så jeg Silje Uhlen Maurset, Anekke Hald Bjørgum og Oda Wennemo løpe lenger opp på en annen ås. Da tok det ikke lang tid før jeg forstod hvor jeg var, og hvor posten skulle ligge.

Jeg tok nok med meg mye av det som skjedde på denne posten videre også mot neste post.

Klarte rett og slett ikke nullstille meg. Tankene gikk hyppigere over på andre ting, som at låra er vonde og stive som tømmerstokker. Og jeg undra meg over om jeg pusta like tung tidligere i år.

Det var dermed ikke rart at jeg la inn en ganske stor bom også på sjette- og syvendepost. Herfra og inn gikk løpet bedre, men ikke bra. Dette er et løp jeg ønsker å fortrenge så fort som mulig, men det viser meg også at man må være et hundre-og-ti-prosent fokusert gjennom hele løpet for å lykkes. Det skal nemlig ikke mye til før minuttene flyr.

Kart NM Langdistanse 2010

Heldigvis fikk jeg en litt annen opplevelse på søndagens stafett. Der løp jeg på førstelaget til Konnerud, sammen med Synne Baklid og Therese Haare. Synne løp første etappe, noe hun taklet veldig bra. I underkant av tre minutter foran henne inn var Gøril Rønning Sund, mens Anna Ulvensøen vekslet rett foran Synne, som dermed løp inn som nummer tre blant de førti lagene.

I dag var jeg innstilt på å løpe så gått jeg kunne, ikke tale om at jeg skulle vimse opp og ned rygger eller søkk som i går!

Til førstepost brukte jeg en del tid på å komme meg ordentlig inn på kartet. Det tok ikke mange poster før jeg lå først i løypa, da var det bare å stå på inn, lese kartet og skaffe en størst mulig luke bakover før jeg sendte stafettpinnen videre til Therese Haare. Hun leverte en bra sist etappe som holdt til et suverent gull. Det var nesten ikke spennende engang, da hun løp ut fem minutter foran neste løper og kom inn over ni minutter før andreplassen.

Kart NM Junior Stafett

Følelsen av å se Therese stemple i mål som nummer en var ubeskrivelig. Det å vinne som et lag er en utrolig god følelse, spesielt når du vet at du løp så godt som du hadde forutsetninger til. Nå er fokuset rettet mot neste helg, hvor jeg har tenkt å jakte på et nytt gull, så da er det bare å roe litt ned på treningen og ligge med bena høyt.

For vår del ser det nye året absolutt lyst ut. I helga ble O-treff med innlagt NM langdistanse arrangert, det endte med medalje til oss begge. Maren tok et overlegent gull, mens jeg fikk mitt gjennombrudd som senior med sølvmedalje.

Det har som sagt gått lenge siden vi har skrevet noe her, og som vanlig skyldes ikke det at det har skjedd lite, men tvert om at det har skjedd svært mye!

Venabu Open

Venabu Open var årets første norgescupløp i skiorientering. Dette var også det første løpet som skulle gjelde som uttak til junior-VM, verdenscup og EM, og derfor et svært viktig løp.

Jeg hadde lenge vært småsyk og var midt i en slitsom eksamenperiode. Musklene hadde ikke det kruttet jeg hadde håpa så lørdagens to sprinter var litt stang ut. Det gikk både tungt og jeg gjorde noen småfeil o-teknisk. Selv om jeg totalt sett var godt fornøyd med teknikken. Søndag var det mellomdistanse med fellesstart, et samla felt etter sommerfugl-gafflinga ga høy fart. Jeg var med feltet helt inn og ble nummer seks bare 27 sekunder bak vinner Hans Jørgen Kvåle. Det gikk tungt hele veien, men jeg klarte å mobilisere krefter til et godt resultat.

Maren hadde etter at hun fjernet deler av mandlene med laser i vår fortsatt hatt problemer med halsen. Hun hadde nå nylig fjernet restene og kunne derfor ikke delta, men gikk rolig igjennom løypene som trening.

• Resultater Venabu Open lørdag
• Resultater Venabu Open søndag

Uttak til verdenscup

Den første verdenscuprunden går i St. Petersburg til helgen. Men ettersom det må visum til for å få reise inn i Russland måtte lagene taes ut etter løpene på Venabu. Det gikk som jeg frykta etter den helgas resultater, jeg var syvendemann i køen, Norges kvote var på seks mann.

Lygnaløpet og Camp Lygna

Tredje juledag var det klart for norgescuprenn igjen, også dette viktig som uttaksløp. Både jeg og Maren hadde vært friske og trent bra en stund. Løpet ble en bra opptur. Maren ble nummer tre i D17-20 og jeg nummer ni i et startfelt med mange gode svensker.

Det var rot rundt en startpost ved kartbytte som ikke alle løperne var innom, det ble derfor i ettertid bestemt at strekket skulle bli strøket når dette skulle brukes til framtidige laguttak. For min del betyr det at jeg i det løpet var fjerde beste løper sammen med Ove Sætra som hadde lik tid.

Etter Lygnaløpet ble jeg og Maren sammen med ca. 40 av de andre deltakerne igjen på Hadeland. Hans Jørgen Kvåle hadde laga en flott treningssamling, og vi koste oss på Åstjern ut året, med gode økter i fint men kaldt vær.

Treninga ute i den strenge kulda viste seg i ettertid å neppe ha vært så lur. Da vi begge ble forkjøla når vi kom hjem.

• Resultater Lygnaløpet

Ski-o-helg i Lier

Neste på programmet var en ski-o-helg med norgescup på hjemmebane. Ski-o-klubben vår fikk slite litt da det kom mye pudder i jula og det ble vanskelig å kjøre løyper, men arrangementene ble flytta ned i lavlandet på åpne jorder. Faktisk jordene til vår egen onkel.

Det var egentlig meninga at jeg og Maren skulle gå på hjemmebane på lørdag, men forkjølelsene gjorde at ingen av oss stilte til start. Vi brukte i stede mye krefter på å bidra før og under arrangementet. Det tok mye krefter, men mange var fornøyde og det er alltid flott med positive tilbakemeldinger. Jeg vil spesielt takke løpsleder pappa, løypekjører Geir Trøen og løypelegger Lars Baklid som dro lasset for å få dette til. Lier Bygdetun var også veldig imøtekommende og en rekke Lierbygdinger stile opp på løpsdagene.

Etter arrangementet ble jeg intervjua av Drammens Tidene og Liernett.

O-treff med NM langdistanse

Nå kommer vi til den virkelige oppturen, helgens NM i Trysil. Vi var begge usikre på formen før start, følte ikke at forkjølelsene virkelig hadde sluppet taket. Maren hadde trent lett de siste dagene og dessuten starta skoleåret. Jeg hadde brukt uka på sofaen og sett Tour de Ski. Jeg tok en joggetur når vi kom fram, og en liten runde på morran før konkurransen. Var usikker på formen og usikker på om jeg var frisk nok til å gå, men bestemte meg for å prøve. Jeg ville gå hardt ut, var kroppen fin var det bra, fungerte det ikke fikk jeg heller bryte.

Det var harde løyper som møtte oss. Maren gikk et svært bra renn og sikra sitt første NM-gull med klar margin.

Marens veivalg til NM-gull.

Jeg følte fort at formen var overraskende bra i den lange løypa og det å ta igjen flere tøffe konkurrenter ga stadig ny energi. Forkjølelsen hadde mot normalt ikke tappa meg for krefter og jeg var full av overskudd trass i litt slimete luftveier. Gjorde heller ingen store o-tekniske feil og forstod knapt hva som skjedde da jeg kom i mål til nest beste tid som nest sist startende, en plassering som ble stående. NM sølv og min første medalje som senior var et faktum. Det var et lite gjennombrudd og virkelig deilig!

Sindres veivalg til NM-sølv. DEL 1

Sindres veivalg til NM-sølv. DEL 2

Etter NM-medaljene var i boks kom det et fint innlegg i Drammens Tidene.

Det gode løpet sikret trolig Maren en plass på junior-VM-laget som skal taes ut etter NM mellomdistanse om knapt to uker. Det ga også meg et svært sterkt ess i ermet når laget til EM, som går sammen med junior-VM i Romania 10.-14. februar, skal taes ut. Nå fokuserer vi treninga mot disse mesterskapene og gjør det vi kan for å holde oss friske. For min del betyr det at jeg vil forsøke å gjøre minst mulig utover å trene og slappe av hjemme den neste måneden, selv om det nok blir noen skolebesøk også.

• Resultater O-treff med NM

Sesongens første ski-o-renn; Ensi Lumen Rastit.

Sesongen er i gang og jeg har for lengst lagt en slagplan for hvordan jeg skal slå konkurrentene. For en drøy uke siden reiste jeg til Finland for å legge siste finpussen på formen. Dette skulle være mitt ess i ermet mot de jeg antar jeg kommer til å kjempe med om en plass til den første World Cup runden i St. Petersburg etter nyttår.

God orientering, dårlig form

Slik gikk det ikke. Vel framme i fantastiske Lappland forrige fredag føltes formen fin. Dagen etter var det «Ensi Lumen Rastit» og jeg gleda meg som en unge til sesongens første skikkelige ski-o-konkurranse. Når jeg våkna om morgenen følte jeg meg litt rusten, men tenkte det bare var nerver.

Rennet gikk ganske bra o-teknisk, men veldig tungt fysisk. Da jeg kom i mål følte jeg meg ikke noe særlig fresh, men var allikevel optimistisk. Utover kvelden følte jeg meg heller ikke noe særlig og neste morgen var jeg ikke i tvil, jeg burde ikke gå langdistansen, kanskje burde jeg heller ikke gått dagen før.

Den konkurransen jeg gikk endte forøvrig med at jeg ble beste nordfmann, ettersom de andre gutta ikke fikk kart og løyper til å stemme overens. Jeg gikk som sagt ganske sakte, men stort sett riktig. GPS-trackingen og resultatene fra løpet, se forøvrig kartet øverst.

En uke, et rom

De resterende dagene i Finland tilbrakte jeg mer eller mindre på soverommet. Formen var langt under middels, men jeg klarte å holde oppe håpet om å få trent noen økter før jeg skulle hjem. Formen forandra seg dessverre lite fra dag til dag, så det endte med at jeg kun fikk gått meg en liten tur på kart siste dagen. Det var fantastisk, vidunderlig og flott. Selv om jeg fortsatt ikke var helt i slag. Jeg forstod da hva jeg hadde gått glipp av og hvorfor de andre kom inn fra alle øktene og syntes synd på meg.

Sprinten jeg tusla gjennom på torsdagen

Eksamen

Nå har det gått enda noen dager, jeg har hatt eksamen i dag, i faget Geomatikk. Det gikk også sånn passe. Det er dette jeg har valgt å utdanne meg innen og derfor anser jeg den eksamenen som den viktigste denne høsten. Jeg studerer i høst bare 50% og har dermed kun to fag hvor det andre er Fysikk med eksamen 18. desember.

Formen er fortsatt ikke bra, men i går var jeg hos legen og fikk Rinexin og Nasonex som har åpna opp veldig. Dermed har jeg trua på at formen skal komme seg og at jeg skal ha en sjanse til å matche konkurrentene til helga på Venabu. Selv om oppladningen ikke har vært optimal satser jeg på at formen til helga blir bedre enn sånn passe…

Dette blir viktig!

Det er kjipt og sitte inne når det ser ut sånn som dette ute!