I dag var det miks-sprintstafett på senior-EM. Jeg gikk på lag med Lars Moholdt, og vi gikk tre etapper hver. Selv er jeg fornøyd med den første og tredje etappen min, mens jeg klarte å gjøre flere mindre feil på andre runden. Lars gikk fort i sporet og ga meg gode utgangspunkt på hver runde, men med feil på andre runden og for liten fart ble det for tøft å være med helt i teten. Totalt ble vi nummer ti, men i EM ble det en fin femteplass, siden kun det beste laget til hver nasjon teller.

Sindre gikk på lag med Anna Ulvensøen som kom like bak meg i mål. Sindre var veldig godt fornøyd med løpene sine, og gleder seg til resten av mesterskapet. På treningene i forkant har det gått litt tungt, så det var spesielt deilig for han å kjenne at kroppen fungerte bedre igjen og at han hang på de beste.

I morgen er det individuell sprint.

• Arrangementets hjemmeside
• Alle kartene fra i dag

Tusler over mål

Sliten, men fornøyd, etter målgang. (Foto: Stein Arne Negård)

Og det som ikke dreper gjør deg sterkere. Ja, det finnes mange utrykk for å si at litt motgang er bra for å bli bedre. Akkurat det beviste jeg til det fulle i dag ved å ta mitt første NM-gull som senior!

Det var helt fantastisk deilig. Jeg forstod i går at det kom til å bli en krevende mellomdistanse i dag, og trolig skiorientering som skulle passe meg perfekt. Det ga trua på at jeg kunne være med å kjempe. Dessverre måtte jeg se meg slått av to av Sveriges beste menn, men det betyr ikke så mye på en dag som dette. De kan vi ta når det blir verdenscup isteden.

Maren var ikke like fornøyd med sitt løp, hun endte som nummer syv i sin klasse, men siden fire av de foran var fra Sverige eller Finland ble det faktisk en bronsemedalje i norsk mesterskap på henne!

I morgen er det NM-stafett, der har ingen av oss lag. Vi satser på å se stafettene og så få oss en treningsøkt i det fine løypenettet arrangørene her har kjørt opp.

(Foto: Stein Arne Negård)

Endelig kom ski-o-sesongen igang for fullt. Snømangel har satt en effektiv stopper for de nasjonale konkurransene tidligere. Og hvilken dag! En utrolig teknisk krevende langdistanse som passa oss perfekt.

Fellesstart ga kamper kvinne mot kvinne og mann mot mann, og i jentenes juniorklasse var Maren aller hvassest og tok et soleklart gull. Jeg er også veldig godt fornøyd med mitt eget løp, etter nesten to timer i skogen kapra jeg en flott bronsemedalje.

I morgen står det individuell mellomdistanse på NM-programmet, forhåpentlig kan vi da sanke flere pallplasser for Lierbygda.

• Resultater
• NMs nettside

Anette leverte en bra første etappe og sendte meg ut som nummer ni i underkant av to minutter bak teten på stafetten. Med jevn løping og kun en mindre bom løp jeg oss opp til tredje plass, og sendte Marianne ut tre minutter bak teten. Hun holdt farten til lagene foran og sikret tredjeplassen med god margin bakover. Utgangspunktet hun fikk i år var litt bedre enn for to år siden, når vi også tok bronsje med det samme laget. Den gang løp Marianne ut som nummer syv vel ti minutter bak teten og hadde mesteparten av æren for suksessen.

Også andrelaget til Konnerud leverte varene i går og tok en ellevte plass med tre juniorer på laget. Det lover godt før junior-NM stafett om to uker.

Før NM var jeg veldig spent på hvordan det kom til å gå. Jeg følte jeg hadde løpt lite i norsk terreng siden O-festivalen i juni, men hadde trent bra i flere uker. En annen viktig faktor var at jeg ikke hadde vært syk på flere måneder, og forhåpentlig fått nok med hvile. Men med få konkurranser den siste tiden var det vanskelig å si hvordan jeg lå an. Resultatene i helgen viser helt klart at formen var på topp og orienteringsteknikken satt. To gull og en bronse er bare helt fantastisk, og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er storfornøyd.

God løping under NM gjorde at jeg ble tatt ut til JEC (Junior European Cup) som starter allerede på torsdag i Østerrike.

Skal prøve å få lagt ut kartene fra helgen i løpet av morgendagen. Her følger det noen bilder fra min fantastiske NM-uke.

Nå har mamma og pappa spretta champagnen, da Maren i dag løp inn til sitt andre NM-gull på tre dager. Nok en gang ble det en svært spennende sisterunde hvor Maren var den aller sterkeste. Dagens løp var rett og slett veldig imponerende, nesten uten feil og med høy fart i et krevende terreng.

For min egen del var spesielt orienteringa, men nok også farta, for dårlig i dag.

I morgen er det NM-stafett, Maren løper andreetappe etter Anette Baklid og før Marianne Andersen for Konnerud IL. De har absolutt muligheter til å være med å kjempe om edelt metall når stafetten starter 9:30.

Jeg skal løpe sisteetappe for NTNUIs tredjelag. Totalt har vi ti herrelag. Knut Sveinung Rekaa og Martin Hoset skal løpe etappene før meg. Ettersom de ikke løp i dag forventer jeg store ting fra dem i morgen. Så da er det bare opp til meg å bite tenna sammen på den siste etappen.

•  NMs hjemmeside

Mine veivalg

Med fire dager uten alt for mye innhold, gikk det virkelig opp for meg at et slaraffen liv ikke er noe for meg. Så det er utrolig deilig å endelig være i gang.

Mine veivalg fra mellomdistanse lørdag del 1

Mine veivalg fra mellomdistanse lørdag del 2

Begge dager gikk jeg gode løp, men heller ikke denne gangen holdt det helt opp. På lørdag endte jeg på femteplass med to seniorer og to juniorer foran meg på lista. Siden det på søndag var ren juniorklasse klarte jeg å karre meg opp noen plasser og endte denne dagen på bronseplass. Det var tett mellom løperne, så jeg var heldig som hadde marginene på min side. Det var morsomt å gå skiorientering igjen, så det er kjedelig at det er over et halvt år til neste konkurranse.

Mine veivalg fra langdistansen søndag

Norge Kjører stil på banketten!

Langdistansen

Før start var jeg nervøs og redd for at jeg kom til å drite meg rett ut. Og hvordan var egentlig formen min i forhold til de andre?

Underveis følte jeg at kroppen ikke hang helt med, fighterinstinktet var delvis ikke tilstede og kroppen var tung. Dette gjaldt spesielt i motbakkene, enkelte ganger var jeg usikker på om det var søndagstur eller junior-VM jeg var på. Derimot stortrivdes jeg i nedoverbakkene, med skumle utforkjøringer i småtett skog og mange skuterspor å gå seg bort i. Jeg klarte å unngå bomming, men på et av langstekkene tok jeg et dårlig veivalg hvor jeg tapte bortimot et minutt. Det var også andre steder jeg tapte noe på veivalg, så totalt tapte jeg to minutter på dårlige veivalg. Det gjorde at jeg til slutt endte på en 5. plass to minutter og 38 sekunder bak gullvinner Barbro Kvåle fra Norge. Noe jeg var bra fornøyd med.

Mine veivalg fra junior-VM langdistanse del 1

Mine veivalg fra junior-VM langdistanse del 2

Sprint

Jeg håpet langdistansen skulle gjøre godt for kroppen, så jeg nå hadde toppformen inne. Uka før mesterskapet hadde jeg trent lite og ikke fått gjennomført hardøktene jeg ønsket fordi jeg var sliten og ønsket å komme til mesterskapet med et overskudd fremfor småsyk.

Prøver å få tak i et kart! Foto: Eirik Haverstad

Oi, nå var jeg vist forbi alle kartene, men har ikke fått tak i noe... Hva gjør jeg da? Foto: Eirik Haverstad

Raskeste måte å få ned farten på, men kanskje ikke raskeste måte å snu på? Foto: Eirik Haverstad

Da er det opp igjen. Foto: Eirik Haverstad

Endelig et kart i hånda. Foto: Eirik Haverstad

På vei mot neste post. Foto: Eirik Haverstad

Flyten var så som så, og bildet over beskriver godt hva som skjedde to steder underveis i løpet. Det tapte jeg 20-30 sekunder til sammen på, noe som rett og slett er for mye når det er sprint man går. I mål ble jeg nummer ni, nærmere to minutter bak de beste. Når man holder langdistansetempo på en sprint er man dømt til å bli et stykke etter. Jeg hadde rett og slett ikke fart i kroppen, selv om jeg følte jeg kjempet bra.

Mine veivalg fra junior-VM sprint

Mellomdistanse

På forhånd min antatt beste distanse, hadde det ikke vært for at det var fellesstart. Jeg startet på tredje rekke, bak to jenter fra Ukraina. Hvor hun ene, av en eller annen merkelig grunn valgte å stå igjen noen sekunder på startstreken da startskuddet gikk. Dermed lå jeg allerede litt bak fra første sekund.

Vi hadde tre «sommerfugl-vinger” i gafflinga, før det var et par poster på veien tilbake til mål. I første vinge lå jeg i en strøm av løpere og orienterte meg fremover. På de to siste rundene var jeg mer eller mindre alene og måtte prøve å holde farten oppe så godt jeg kunne. Når jeg var på vei ut av sommerfuglen så jeg en klynge med løpere foran meg. Jeg prøvde å få kontakt, men de gikk i omtrent samme tempo som meg og holdt luka bakover. Det var litt vanskeligere orientering inn mot siste post, her klarte jeg å knappe innpå litt og få kontakt med de to løperne som hadde slept klynga jeg tidligere hadde sett foran meg. Dette holdt til en skuffende 13. plass. Heller ikke på mellomdistanse holder det med langdistansetempo. Er jeg rett og slett ikke raskere?

Mine veivalg fra junior-VM mellomdistanse

Stafett

På stafetten var jeg anvist til andrelagets andreetappe. Dermed var målet å ikke gå noe dårligere enn jentene på førstelaget og ha høyere fart i sporet enn hva jeg hadde hatt de andre dagene, i håp om at jeg ihvertfall burde klare å gå fortere enn en snegle på en av distansene…

Jeg klarte å unngå bommene også på stafetten, farten håper jeg var bedre enn de andre dagene, og jeg gikk fortere enn en av jentene på første laget. Så da får jeg vel si meg greit fornøyd med min innsats på stafetten. Også de andre jentene på laget mitt gikk bra, noe som gjorde at vi kom på en finfin femte plass med kun et andrelag foran oss.

Mange vil nok mene at jeg er vell negativ, men når målet er medalje individuelt og beste plassering blir en femteplass, klarer jeg ikke helt å smile over prestasjonene mine. Beste plassering er i tilegg en plass dårligere enn i fjor. O-teknisk har jeg gjennomført fire gode løp, men hva hjelper vel det når tempoet i sporet er saktere enn for en snegle. Og i snegletempo er det faktisk ikke så vanskelig å lese kartet og unngå å bomme.
Allerede etter mellomdistansen satte jeg meg ned med Marte Reenaas (juniorlandslagstrener) og planla hva jeg skal gjøre frem til neste sesong for å bli bedre. For jeg har fremdeles en drøm om individuell medalje i junior-VM, og neste år er siste mulighet til å klare det. Frem til da er det to ting som gjelder, det ene er å bli MYE bedre på ski, det andre er å knuse konkurrentene i orienterings løypa til sommeren

Foto: Synne Baklid

Selvom jeg ikke synes det gikk veldig bra på løpene, hadde jeg en utrolig morsom uke. Juniorene bodde på en egen hytte, og her skjedde det litt av hvert. Vi skrev blant annet en utrolig fin sang, som ble fremført til 20 i stil. Ellers spilte vi Ligretto, spiste kaker eller vafler og sloss med løypemaskinene i slalåmanlegget på sjusjøen.

Jeg og Maren har i dag testa ski og gått arrangørens treningsløp (Model Event) her på Sjusjøen. I morgen (onsdag) starter EM for meg og junior-VM for Maren. Det er første gang vi går internasjonale mesterskap i Norge og det gleder vi oss veldig til!

For min del er fasiten at langdistansen skal være 20,6 kilometer i luftlinje, 29 poster og 650 meter stigning langs det veivalget som gir minst høydemeter. I tillegg skal vi ta heisen opp til start, noe som betyr at start er helt oppe på snaufjellet og at vi har over 750 høydemeter nedover i løpet av løpet.

Alt tyder på at dette blir fantastisk fine konkurranser, med et fint løypenett og krevende både fysiske, ski- og o-tekniske utfordringer. På stadion her på Natrudstilen er storskjermen på plass. Med mellomtider og live GPS-tracking er det gode muligheter for å følge løpene både på arena og på Internett.

Jeg har ambisjoner om å forbedre mine resultater fra fjorårets EM og kjempe om en plass topp 15, eller kanskje til og med topp ti. Da vil jeg ha tatt et steg mot verdenstoppen fra i fjor. Maren har vært litt forkjøla, men hvis kroppen fungerer som den skal håper hun å kjempe om medaljer.

Maren starter 10:25 og jeg 11:20 (onsdag 2. februar).

• Følg løpene live

I går ble lagene til EM og junior-VM tatt ut. Etter jevne prestasjoner i uttaksløpene er både jeg og Maren å finne på listene over de uttatte.

Disse mesterskapene går i år sammen og blir arrangert i Norge på Sjusjøen 2.-6. februar. Det er første gang vi deltar i et internasjonalt mesterskap på «hjemmebane«. Jeg tror det blir veldig spennende og krevende konkurranser, noe arrangørene også har lovet. Parallelt arrangeres også publikumsløp og åpent VM for veteraner, dermed er det klart for en massemønstring med 600-700 deltakere.

Vi gleder oss til å kjempe mot resten av Europa- og verdenseliten, og håper å bite godt fra oss!

• Norges lag til EM
• Norges lag til junior-VM
• Hjemmeside for mesterskapet