Ved siden av å være syk så skaffer jeg meg en utdanning:
I disse dager har jeg fullført flere prosjekter på skolen og forsøkt skaffe sommerjobb. Var faktisk på mitt første skikkelige jobbintervju i dag. Det var artig. Samtidig spiller fortsatt ikke kroppen på lag og formen er i ferd med å nå et absolutt bunn-nivå.
For fem uker siden var jeg trolig i midt livs form. Det var NM og kreftene tok aldri slutt. Det var som å være i himmelen. Så ble jeg syk, og ukene gikk. Jeg ble aldri skikkelig frisk og måtte kaste inn håndkle før mellomdistanse. I dag var det likevel klart for VM debut etter å ha trent greit siste uka. Langdistanse. Det ble langt og det ble bratt.
Kreftene tok aldri slutt i dag heller. De var aldri der. Jeg hadde bestemt meg for å åpne rolig for å forsøke å gå meg inn i løpet, da jeg var usikker på formen. Det gikk tung fra start og var helt tomt etter halvgått løp. Jeg begynte å fryse kraftig. Slet med å komme meg både opp og ned bakkene. Det var vondt.
Inn til siste passering var det helt slutt, selv om det bare var noen kilometer igjen til mål (riktignok rikelig med stigning) har jeg aldri vært så nær å bryte en idrettskonkurranse i hele mitt liv. Jeg fikk låne en overtrekksjakke og karra meg rundt den siste runden. Selv med overtrekksjakke klarte jeg ikke å holde varmen.
I mål ble jeg vel cirka nummer 28. Det kan være det samme. Ikke akuratt en hederlig plassering, selv om det var nesten 70 startende. Mange såkalte «buljongløpere» foran meg på lista. Likevel er jeg ikke så veldig skuffa. Mest sliten. Formen er det trossalt ikke noe jeg får gjort noe med der og da, og selv om jeg var helt tom klarte jeg å orientere sånn nogelunde inn til mål. Det er en prestasjon i seg selv når man ser stjerner.
Nå er jeg glad denne sesongen er over, men gleder meg til den neste. Det har vært en sesong med opp og nedturer. Himmel og helvete.
Etter noen gode treningsøkter de siste dagene satser jeg på å gå lørdagens langdistanse i VM. En intervalløkt på stakeergometer i dag ga gode svar.
Det kommer helt sikkert til å bli fryktelig hardt, ettersom løpet går i en bratt skråli og det meldes tett snøvær hele uka, noe som vil gi løse forhold. Spennende blir det også å se hvordan kroppen funker etter lang tids sykdom. Selv om det har fungert greit på trening blir en langdistanse på opp mot to timer noe helt annet.
Følg VM som startet i dag på ski-o.com og arrangørens hjemmeside.
(Foto av "missmac" på flickr.)
Jeg har i dag måttet kaste inn det berømte håndkle før onsdagens mellomdistanse i VM.
I går prøvde jeg meg med en hardøkt, etter tre og en halv uke med sykdom. Det gikk bedre enn frykta, men jeg føler dessverre ikke at jeg er i rute til å kunne gjøre en god nok jobb til å forsvare å ta opp en plass på onsdagens VM-mellom.
Selv om kroppen begynner å føles ganske bra sliter jeg fortsatt med vondt i hodet, noe som trolig skylles en bihulebetennelse. Jeg har ikke gitt opp håpet om en VM-start neste lørdag på langdistansen, men at det henger i en tynn tråd er ikke til å stikke under en stol. Skal jeg stille til start må jeg føle meg 100%. Både fordi jeg må føle meg trygg på at jeg kan gjøre en god jobb for Norge og også for egen helses skyld. Er jeg ikke frisk vil det uansett neppe gi noen positiv opplevelse å gå.
Nesten tre uker har gått siden jeg ble syk, dessverre er jeg fortsatt ikke helt frisk. Med VM om bare en uke begynner jeg å bli litt desperat og tok derfor en ny tur til legen i dag. Har prøvd å trene veldig lett de siste dagene, det har gått svært tungt med puls 10-20 slag over hva som er normalt for meg. I tillegg har jeg et «trykk» i hodet som kan skyldes en lett bihulebetennelse.
Legen tok en neseprøve som kan påvise om blant annet Twar og Mycoplasma, ga meg dessuten en nesespray for å åpne bihuler og antibiotika for «sikkerhetsskyld». Så da er det bare å krysse fingrene og håpe at dette slipper så fort som mulig.
Prøvde meg på ski. Vær og føre var vel det eneste oppløftende.
For en drøy uke siden skrev jeg om den deilige flyten og gode NM-prestasjoner. Saken inneholdt et lite men:
PS. De siste to dagene har jeg vært litt uggen i kroppen og sår i halsen. Ettersom jeg kutta treninga med en gang jeg følte det kribla i halsen satser jeg på at dette går fort over.
Dessverre har det ikke gått så fort over som jeg hadde håpa. Etter en ukes sykdom og jeg på onsdag kveld prøvde en lett 50 minutts skitur ble det verre. Derfor sitter jeg nå her, hjemme på rommet mitt og stirrer ut i en relativt trist Trøndersk student-ghetto. Været er som dere ser på bildet stusslig; regn og vind. Snøen rundt husveggene er i ferd med å forsvinne. Nå holder jeg riktig nok sofaen, så været kan være det samme.
Egentlig skulle jeg nå vært på vei med landslagskolleger til Finland for å gå finsk mesterskap i mellomdistanse og Lumi-Toukola. Sistnevnte er en femmanns klubbstafett. Det får jeg ha til gode for nå er det viktigste å bli skikkelig frisk, med bare to og en halv uke til VM.
En tur til legen i går bekrefta mistanken om virusinfeksjon, så da er det ikke mye annet å gjøre enn å hvile og vente. Tida fylles med skole og dessuten blir det mye ski-VM. Heldigvis har også skiskytter-VM starta. Ikke akkurat denne VM-oppladningen jeg hadde håpa på, men jeg tror fortsatt at jeg skal komme i bra slag innen det.
Foto: Ivar Gilså
Til tross for at jeg har måttet trene litt alternativt i det siste på grunn av en lyskestrekk har jeg trent bra. Da det lørdag var klart for NM mellomdistanse, med påfølgende NM langdistanse på søndag, var jeg spent på hvordan beinet ville føles. Lysken plaga meg ikke nevneverdig og jeg fikk til to veldig gode løp. Resultatet ble en fjerdeplass på mellom og bronse på lang.
Deilig når man får teknikken til å sitte og fysikken føles bra. Det er lenge siden jeg har følt meg i så god form og virkelig kunnet spa på i de fysisk krevende delene av løypa. Kanskje var junior-VM i 2008 sist formen føltes så bra?
På mellomdistansen ble det likevel et par dårlige veivalg mot slutten. Eivind Tonna vant. (Han fylte også 36år på lørdag, gratulerer!). Bare et sekund etter fulgte Hans Jørgen Kvåle og fire sekunder etter Lars Moholdt. Jeg ble altså nummer fire, 38 sekunder bak. Må si meg imponert over Eivind, han er et viktig forbilde for meg som jeg alltid har lyst til å slå! Noe jeg gjorde dagen etter…
NM Mellomdistanse - Del 1
NM Mellomdistanse - Del 2
Løpene bød på relativt grei orientering, med mange åpne områder. Langdistansen var også ispedd noen litt lengre og fine veivalgsstrekk. Lars Moholdt vant på tida 1:16:53, Hans Jørgen ble for andre dag på rad nummer to på 1:17:31, mens jeg kapra bronsen på 1:18:55. Ettersom orienteringa var såpass grei gjenspeiler nok tidene farta på ski. For min del bekrefter dermed løpet at jeg har nærma meg Moholdt og Kvåle i langrennsfart.
NM Langdistanse - Del 1
NM Langdistanse - Del 2
NM Langdistanse - Del 3
De gode NM-løpene har som jeg skrev onsdag ført meg til VM i Sverige som starter 22. mars.
Ps. De siste to dagene har jeg vært litt uggen i kroppen og sår i halsen. Ettersom jeg kutta treninga med en gang jeg følte det kribla i halsen satser jeg på at dette går fort over.
I går fikk jeg den hyggelige beskjeden at jeg får gå VM i skiorientering etter gode prestasjoner i EM og NM. Dette blir mitt første senior-VM og et nytt mål er nådd. VM arrangeres 22. til 27. mars i Svenske Tänndalen, med samme arrangør som har arrangert mange av de svenske konkurransene jeg har gått i Sverige de siste åra, og også fjorårets verdenscupavslutning.
Fem norske herrer er tatt ut til mesterskapet, selv om vi bare har fire plasser på hver av de individuelle distansene. Jeg skal gå mellomdistansen og mest sannsynlig lang eller stafett. Det blir altså trolig to VM-øvelser på meg. Selv om jeg var tredje beste norske på sprinten i EM får jeg ikke gå denne distansen. Dette fordi fire av de andre gutta på laget anser seg som medaljekandidater i sprint.
Sist jeg var med på et VM, var junior-VM i 2008. Det endte med overraskende gull på sprinten!
Jeg har ambisjoner om å trene optimalt fram mot mesterskapet og deretter gjennomføre feilfrie enkeltløp. Hvis jeg holder meg frisk og klarer å hente ut enda litt ekstra fra den gode formen jeg har nå, kan det gi gode resultater. Under EM fikk jeg se hvor landet ligger, og at en plassering topp ti er mulig, men et godt løp kan også gi en 15. plass. Det eneste som er helt sikkert er at jeg gleder meg veldig til denne utfordringen, og at det er lite som trigger meg så mye som det presset man føler i et mesterskap!
For å nå mine mål blir det relativt mye trening de neste to ukene, før jeg slipper opp på treninga og skal samle overskudd. Jeg kommer også til å gjennomføre en del o-tekniske økter, blant annet blir det nærløp her i Trondheim til helga, konkurranser i Finland neste helg og VM-samling helga deretter. I tillegg vil jeg spe på med andre «tørrtreningsøvelser».
Tirsdag 22. mars - Sprint (Jeg går ikke) Onsdag 23. mars - Mellomdistanse Torsdag 24. mars - Sprintstafett (Et norskt lag, med en av hvert kjønn) Lørdag 26. mars - Langdistanse Søndag 27. mars - Stafett
Løypa går bratt nedover og svinger plutselig til høyre bak et tre. Deretter går det skarpt mot venstre. Fartsfølelsen er intens og adrenalinet pumper. Jeg er redd. Jeg ploger, men det hjelper ikke mye i det smale sporet. Så går løypa ut langs kanten av en åpen myr, jeg lar farta øke og forsøker lese kartet. Litt sent oppdager jeg at løypa svinger brått ut i skogen igjen. Jeg hiver meg inn i svingen, men får den ene skia på feil side av et tre. Foten henger igjen og det blir bråstopp.
I løpet av den brøkdelen av et sekund som går før jeg får samla meg ser jeg for meg alt fra knekte ski til skada bein. Men jeg får karra meg opp og alt er relativt helt. Lysken gjør vondt en stund, men smertene gir seg etterhvert.
Innledningen beskriver en hendelse under langdistansen i ski-o EM. Etter løpet tar jeg noen Ibux mot inflammasjon etter råd fra min mor. Resten av mesterskapet merker jeg ikke noe til skaden under løpene, men kjenner det av og til utenom konkurransene. Først mandagen etter siste konkurranse er det skikkelig ubehagelig på trening. Tirsdag hadde jeg hviledag. Onsdag gikk jeg klassisk utenom at det var noe problem. På torsdag forstår jeg at alt ikke er hundreprosent, da det er svært ubehagelig både å løpe og å gå på ski. Trolig er det en lyskestrekk som er problemet.
Jeg har ingen erfaring med å være skada (har brekt en arm og et bein, men det er liksom annerledes), og vet lite om strekkskader eller lysker. Etter nok et råd fra min mor (som tross alt er utdanna fysioterapeut) fikk jeg fredag gjennom NOF bestilt en time hos manuellterapeut til i morgen. Beskjeden fra Trondheim Fysikalske Institutt var å ikke trene fram til timen, eller trene alternativt om jeg måtte trene. Jeg har valgt det siste og brukt disse tre dagene til å prøve alternative treningsformer.
Langtur bestående av 40 minutter romaskin, 40 minutter spinning og 40 minutter stakeergometer. Av disse var romaskin mest vondt og kjedelig, spinning murra i lysken så det tror jeg ikke var det beste. Stakeergometeret fra Concept2 som er bygd etter prinsippet fra en romaskin føles ganske bra. Teknikken blir kanskje ikke perfekt, men svært nært det å stake på ski.
Thomas blir svett på spinningsykkelen
Oppvarming 15 min stakeergometer. Maksstyrke på overkropp 45 minutter og 20 minutter basisstyrke på mage og rygg. Til slutt 10 minutter nedkjøling på stakeergometert.
Skiføret fra rett på utsiden av treningssenteret.
Alle disse dagene har sola skint fra klar himmel og skiføret trolig vært supert. Dårligere var det ikke da jeg i dag gikk inn for å trene intervaller på stakeergometer. Fem ganger fire minutters drag, med to minutter pause. Det ble faktisk en veldig bra økt med intensitet på i3 (skala fra i1 til i5) på førstedraget, og helt opp mot i5 mot slutten av de to siste draga. Kan hende kommer jeg til å kjøre noen økter på denne når isen legger seg på veiene og været er som verst i Trondheim neste høst.
| Tid | Lengde (m) | Tid per 500m (fart) | Tak/min (frekvens) | Makspuls |
|---|---|---|---|---|
| 4:00.0 | 943 | 2:07.2 | 51 | 168 |
| 4:00.0 | 979 | 2:02.5 | 55 | 171 |
| 4:00.0 | 979 | 2:02.5 | 53 | 171 |
| 4:00.0 | 1040 | 1:55.3 | 58 | 179 |
| 4:00.0 | 1041 | 1:55.2 | 59 | 182 |
| 20:00.0 | 4981 | 2:00.4 | 55 |
I morgen får vi se hva manuellterapeuten sier. Forhåpentligvis kan jeg bli rakst kvitt dette, slik at jeg kan stille på NM neste helg og deretter kapre en plass på VM-laget.
Filmen nedenfor fant jeg på YouTube, den viser hvordan SkiErg ser ut og fungerer:
EM på hjemmebane er over. Et mesterskap hvor jeg gikk meg i bedre form for hver distanse og for første gang følte at det er mulig å hevde seg helt i toppen. Det motiverer for videre satsning!
Dette ble min dårligste dag. På forhånd hadde jeg store forhåpninger til denne distansen, men kroppen mangla det lille ekstra denne dagen. Da jeg i tillegg gjorde en del veivalgsfeil på rundt 30 sekunder endte jeg tilslutt som nummer 25. En svært krevende dag med vanskelige veivalg og bratte løyper både oppover og nedover. I en av de tøffe utforkjøringene i scooterspor fikk jeg skia på feil side av et tre og gikk på en stjernetryn. Lysken fikk sek en skikkelig strekk da jeg hang igjen i foten. Det plaga meg ikke under resten av mesterskapet, men nå en uke senere er den smertefull på trening.
Mine veivalg fra EM langdistanse
Teknisk krevende sprint. Ingen tid til å studere veivalga, da man hadde mer enn nok med å finne fram på strekka. Kryssa lå nemlig svært tett. Jeg fikk til en god flyt og endte til slutt som nummer 15. Dette ble den beste individuelle dagen for meg. 15. plass betydde også at jeg klarte min målsetting om å bli topp 15 en dag. Aller mest gøy var det at jeg bare noen få strekk før mål var topp ti. Det viser at det ikke er en umulighet! Et par bedre veivalg og sekundene på min side så hadde jeg vært der!
Mine veivalg fra EM sprint - del 1
Mine veivalg fra EM sprint - del 2
Mellomdistanse med 60 herrer, fellesstart og felles førstepost er dømt til å by på kaos. Jeg kom meg greit gjennom førsteposten og gjennomførte en god sommerfuglgaffling på førsterunden, jeg lå som nummer åtte etter denne. Etter det var jeg sammen med en gruppe med løpere hvor noen til slutt havna på pallen. Disse holt høyere fart enn jeg klarte utenom å gå langt over den anaerobe terskel. Det resulterte i hyperventilering og jeg ble stokk stiv da vi kom ut på et breispor. Bedre ble det ikke da et felt med 10 løpere, hvorav en russer på nesten 90kg, tok meg igjen akkurat på en post i skuterspor, i nedoverbakke, hvor vi skulle snu. Jeg ble kjørt rett ned og liggende under denne russeren mens stadig nye løpere strømte på. Tilslutt fikk jeg stempla og kommet meg videre bakerst i feltet.
Den siste runden gikk greit, men jeg endte til slutt som nummer 22. Uansett var det en positiv opplevelse at jeg var så bra men lenge. En dag holder det helt inn!
Mine veivalg fra EM mellom - del 1
Mine veivalg fra EM mellom - del 2
Førsteetappe, andrelaget. Jeg var grisenervøs. Kom meg greit til førstepost, hadde kort gaffling og lå i tet mot andrepost. Der henta Sveriges Johan Granath meg og vi var sammen helt fram til rett før passering. Inn mot passering lå jeg i rygg på begge Sveriges lag og Finlands førstelag, men var litt ukonsentrert og tapte 20 sekunder på en bom inn mot passering. Også på sisterunden gjorde jeg en feil, ved å ta et dårlig veivalg. Jeg veksla likevel som nummer tre, bak Sverige 1 og Finland 1. Veldig artig!
To gode prestasjoner i EM har brakt meg inn i VM-diskusjonen. VM arrangeres i Svenske Tänndalen («Øst-Trøndelag») fra 20. mars. Der har jeg lyst til å gå en eller flere distanser. 5-6 norske herrer skal taes ut til troppen, men bare 4 herrer fra hver nasjon får gå hver distanse. Jeg vil tro mine sjanser er størst for å få gå mellomdistanse eller langdistanse. På sprinten er det sterk kamp om beinet, selv om jeg presterte bra i EM. NM i Stokke neste helg blir viktig for laguttaket. Forhåpentligvis blir lysken rakst bedre.
Bildene som ikke er markert med «Foto: Stein Arne Negård» er tatt av min bror, Eirik.
Vi er Maren og Sindre Jansson Haverstad, et søskenpar fra Lier som begge satser hardt i orientering og skiorientering.
Maren går på toppidrettslinja ved Drammen VGS, mens Sindre studerer til sivilingeniør innen geomatikk ved NTNU i Trondheim.
Her vil du kunne lese om det vi driver med; trening, konkuranser og annet... Mer om oss »
