Løp til krampa tar deg
Overskriften sier det meste. Dette er prinsippet bak NM-ultra som Odda O-lag arrangerte på lørdag. Etter å ha trent i et av norges trolig vakreste o-terreng rett utenfor hytta i Hildalsdalen på fredag, gledet begge seg til lørdagens kraftprøve. Jeg var i tillegg svært nervøs ettersom jeg aldri hadde løpt over 19 kilometer før og lørdagens løype målte 24,73 kilometer.
Fjerdeplass til Maren
Maren var ikke så bekymra som meg på forhånd, ettersom hennes løype «bare» skulle være 11,3 kilometer. Hun ble godt fornøyd med løpet sitt, selv om det til slutt ble nok en fjerdeplass i samlinga. Dette var det samme som på natt-NM i april, men ettersom det i NM-ultra er 17-20 års klasse og hun tross alt bare er førsteårs junior var dette en enda bedre prestasjon. Dessuten ga det en 3. plass i norgescupen (D 17-18), noe som gir verdifulle poeng i kampen om en topplassering etter sesongen, hvor hun nå har klatra til 4. plass.
Litt for feig?
Jeg åpna mitt løp relativt forsiktig, men prøvde å holde bra fart bortover og nedover. Den første timen hang jeg bra med, men holdt nok igjen litt for mye da jeg begynte å bli sliten etter dette. Jeg tapte dermed litt for mye den neste timen, før jeg virkelig turte gi på alt den siste drøye timen. Selv om jeg hadde lette kramper den siste halvtimen følte jeg meg relativt sprek hele veien og synes at jeg klarte å holde dampen brukbart oppe. Gjorde noen feil inn mot passering, mens den siste runden gikk knirkefritt. Til slutt var jeg heldig med marginene og kapra en 15. plass, noe som er min foreløpige bestenotering som senior i o-løypa.
Konklusjonen blir at NM-ultra slettes ikke er spesielt farlig, bare litt vondt. Men det var faktisk ikke så vondt som jeg hadde frykta på forhånd, så kanskje var jeg for feig med tempoet underveis? Jeg tror uansett det hjalp å fylle på med næring i form av fire små energi-geleer og en energibar underveis, i tillegg til mors kaffe-cola-blanding på passering og arrangørens mat- og drikkestasjoner.
Det er sjelden jeg har bestestrekktider, i hvert fall i spurten. Etter 3 timer og 15 minutts løping hadde jeg denne gangen klassens beste spurt tid, men ble riktignok slått med et sekund av Ingjerd Myhre som vant D17-20.
Dagen etter løpet etteranmeldte jeg meg i Odda 2-dagers, med 11 kilometer i det samme terrenget. Det gikk uhyre tungt men ble en bra treningsøkt. På forhånd hadde jeg jo regna med at jeg skulle ligge som slakt hele den dagen.
Oppsummering
Begge var fornøyd med fine løp og prestasjoner i Odda. Takk til arrangøren for et fint arrangement og familien Oppedal Tokheim for utlån av en koselig hytte midt i et fantastisk treningsterreng.
