Gull og sølv!
Mye har skjedd siden sist vi skrev noe, så vi får begynne med å si godt nytt år!
For vår del ser det nye året absolutt lyst ut. I helga ble O-treff med innlagt NM langdistanse arrangert, det endte med medalje til oss begge. Maren tok et overlegent gull, mens jeg fikk mitt gjennombrudd som senior med sølvmedalje.
Det har som sagt gått lenge siden vi har skrevet noe her, og som vanlig skyldes ikke det at det har skjedd lite, men tvert om at det har skjedd svært mye!
Venabu Open
Venabu Open var årets første norgescupløp i skiorientering. Dette var også det første løpet som skulle gjelde som uttak til junior-VM, verdenscup og EM, og derfor et svært viktig løp.
Jeg hadde lenge vært småsyk og var midt i en slitsom eksamenperiode. Musklene hadde ikke det kruttet jeg hadde håpa så lørdagens to sprinter var litt stang ut. Det gikk både tungt og jeg gjorde noen småfeil o-teknisk. Selv om jeg totalt sett var godt fornøyd med teknikken. Søndag var det mellomdistanse med fellesstart, et samla felt etter sommerfugl-gafflinga ga høy fart. Jeg var med feltet helt inn og ble nummer seks bare 27 sekunder bak vinner Hans Jørgen Kvåle. Det gikk tungt hele veien, men jeg klarte å mobilisere krefter til et godt resultat.
Maren hadde etter at hun fjernet deler av mandlene med laser i vår fortsatt hatt problemer med halsen. Hun hadde nå nylig fjernet restene og kunne derfor ikke delta, men gikk rolig igjennom løypene som trening.
Uttak til verdenscup
Den første verdenscuprunden går i St. Petersburg til helgen. Men ettersom det må visum til for å få reise inn i Russland måtte lagene taes ut etter løpene på Venabu. Det gikk som jeg frykta etter den helgas resultater, jeg var syvendemann i køen, Norges kvote var på seks mann.
Lygnaløpet og Camp Lygna
Tredje juledag var det klart for norgescuprenn igjen, også dette viktig som uttaksløp. Både jeg og Maren hadde vært friske og trent bra en stund. Løpet ble en bra opptur. Maren ble nummer tre i D17-20 og jeg nummer ni i et startfelt med mange gode svensker.
Det var rot rundt en startpost ved kartbytte som ikke alle løperne var innom, det ble derfor i ettertid bestemt at strekket skulle bli strøket når dette skulle brukes til framtidige laguttak. For min del betyr det at jeg i det løpet var fjerde beste løper sammen med Ove Sætra som hadde lik tid.
Etter Lygnaløpet ble jeg og Maren sammen med ca. 40 av de andre deltakerne igjen på Hadeland. Hans Jørgen Kvåle hadde laga en flott treningssamling, og vi koste oss på Åstjern ut året, med gode økter i fint men kaldt vær.
Treninga ute i den strenge kulda viste seg i ettertid å neppe ha vært så lur. Da vi begge ble forkjøla når vi kom hjem.
Ski-o-helg i Lier
Neste på programmet var en ski-o-helg med norgescup på hjemmebane. Ski-o-klubben vår fikk slite litt da det kom mye pudder i jula og det ble vanskelig å kjøre løyper, men arrangementene ble flytta ned i lavlandet på åpne jorder. Faktisk jordene til vår egen onkel.
Det var egentlig meninga at jeg og Maren skulle gå på hjemmebane på lørdag, men forkjølelsene gjorde at ingen av oss stilte til start. Vi brukte i stede mye krefter på å bidra før og under arrangementet. Det tok mye krefter, men mange var fornøyde og det er alltid flott med positive tilbakemeldinger. Jeg vil spesielt takke løpsleder pappa, løypekjører Geir Trøen og løypelegger Lars Baklid som dro lasset for å få dette til. Lier Bygdetun var også veldig imøtekommende og en rekke Lierbygdinger stile opp på løpsdagene.
Etter arrangementet ble jeg intervjua av Drammens Tidene og Liernett.
O-treff med NM langdistanse
Nå kommer vi til den virkelige oppturen, helgens NM i Trysil. Vi var begge usikre på formen før start, følte ikke at forkjølelsene virkelig hadde sluppet taket. Maren hadde trent lett de siste dagene og dessuten starta skoleåret. Jeg hadde brukt uka på sofaen og sett Tour de Ski. Jeg tok en joggetur når vi kom fram, og en liten runde på morran før konkurransen. Var usikker på formen og usikker på om jeg var frisk nok til å gå, men bestemte meg for å prøve. Jeg ville gå hardt ut, var kroppen fin var det bra, fungerte det ikke fikk jeg heller bryte.
Det var harde løyper som møtte oss. Maren gikk et svært bra renn og sikra sitt første NM-gull med klar margin.
Jeg følte fort at formen var overraskende bra i den lange løypa og det å ta igjen flere tøffe konkurrenter ga stadig ny energi. Forkjølelsen hadde mot normalt ikke tappa meg for krefter og jeg var full av overskudd trass i litt slimete luftveier. Gjorde heller ingen store o-tekniske feil og forstod knapt hva som skjedde da jeg kom i mål til nest beste tid som nest sist startende, en plassering som ble stående. NM sølv og min første medalje som senior var et faktum. Det var et lite gjennombrudd og virkelig deilig!
Etter NM-medaljene var i boks kom det et fint innlegg i Drammens Tidene.
Det gode løpet sikret trolig Maren en plass på junior-VM-laget som skal taes ut etter NM mellomdistanse om knapt to uker. Det ga også meg et svært sterkt ess i ermet når laget til EM, som går sammen med junior-VM i Romania 10.-14. februar, skal taes ut. Nå fokuserer vi treninga mot disse mesterskapene og gjør det vi kan for å holde oss friske. For min del betyr det at jeg vil forsøke å gjøre minst mulig utover å trene og slappe av hjemme den neste måneden, selv om det nok blir noen skolebesøk også.