Hvor var du da jeg brakk staven?
Jeg befinner meg nå i Uzana i Bulgaria og har i dag gått mitt første verdenscup renn noensinne. Januar har stort sett vært preget av mye sykdom og alt for lite trening, så at jeg hadde lite krefter å gå med i dag kom ikke som noen stor overraskelse. Men på start håpet jeg likevel at alt skulle fungere, målet var å treffe postene uten bom.
Jeg startet først i dag, med Barbro Kvåle bare to minutter bak. Det var flere ganger i starten jeg så henne inn og ut av poster, før hun gikk forbi meg til sjettepost. Hun hadde helt klart mer å gå med, så det tok ikke lang tid før hun var borte. Det hjelper lite når hun tar et dårlig veivalg nedover mot åttendepost og vi dermed kommer sammen igjen.
Til niendepost har jeg veivalget klart, men går feil i et kryss og får dermed litt lenger å gå. Dagens første og hittil største bom. Ikke nok med at jeg går feil, men plutselig svikter staven og jeg står der med en knekt stav og lurer på hva jeg skal gjøre. Det er omtrent like langt å gå for å få en ny stav som å gå resten av løpet med en stav, så da er det bare å fullføre løpet med en stav. Herfra og inn er konsentrasjonen så og si borte, og det går sakte fremover med bare en stav. Det blir igjen en bom på vei mot nest site post, siden jeg ikke ser at det er et upasserbart gjerde på kartet. Ble gående både fram og tilbake på en strødd vei før jeg så det, så skiene ble heller ikke noe særlig etter det.
Selv om det ikke gikk helt min vei i dag, var det veldig morsomt å få prøve seg blandt seniorene og se at de går faktisk ikke så fryktelig fort. Det at det går så tungt har nok ikke bare med dårlig treningsgrunnlag å gjøre, men høyden har nok også noe å si. Tross alt hang jeg brukbart med i starten før staven tok kvelden.
Nå gleder jeg meg til i morgen og håper på en bedre dag. Med noen gjennomkjøringer nå kommer kanskje formen til junior-VM i neste uke?