Junior-VM var topp

Nå er Junior-VM godt over for denne gangen. Det ble en uke preget av mye morro, tøffe fysiske konkurranser, ganske lett orientering, og en super innsatt av de norske juniorene. Selv dro jeg hjem fra mesterskapet med en bronsemedalje fra stafetten, fjerdeplass fra mellomdistansen, tiende plass fra sprinten og tolvte plass fra langdistansen.

Hele det norske junior-VM laget. (Bak f.v. Eskil Kinneberg, Eirik K. Hovind, Vetle R. Bråten og Rasmus K. Skaare. Foran f.v. Marie Asprusten, Maren J. Haverstad, Marta Ulvensøen, Barbro Kvåle, Anna Ulvensøen og Synne Baklid.) Foto: Gunnar Lefsaker.

Sprinten

Sprinten gikk i et relativt flatt terreng i en åpen dal. Det var et fryktelig snøvær og ganske mye vind den dagen, noe som gjorde at det å se hvor løypene gikk nesten ble vanskeligere enn selve orienteringa. Jeg gjennomførte et ganske bra orienterings-teknisk løp med noen dårlige veivalg og litt for mange unødvendige stopp. Kroppen var i dag ikke helt med, så jeg tapte en del på langrennstiden. Til slutt endte jeg på 10. plass som nest beste nordmann. Marie Asprusten ble i dag beste norske i klassen, og fikk med det en imponerende sølvmedalje. Marie klarte å få med seg medalje alle dager som sisteårs junior, så nå håper vi hun fortsetter å satse for fullt fremover som senior.

Sindre kom på 30. plass på sprinten i verdenscupen, noe som holdt til en 28. plass i EM. Han var godt fornøyd med løpet, men gjorde en 15 sekunders tabbe på slutten, og mente nok at forholdene ble stadig bedre jo senere man startet.

Nedenfor er kartet mitt fra sprinten.

Kart: Mine veivalg fra sprinten.

Stafetten

På stafetten gikk jeg på lag med Barbro Kvåle og Marie Asprusten som tidligere i mesterskapet hadde tatt fem medaljer tilsammen. Noe som gjorde meg ekstremt nervøs før start.
På første etappe gikk jeg, deretter var det Marie sin tur før Barbro avslutta stafetten for Norge. Når startskuddet endelig gikk var jeg ekstremt tent og føk rett opp i tet. På vei ut fra start var det eneste som surra rundt i hodet på meg hvor de andre var. «Jeg pleier da sjelden å ligge først ut på fellesstarter,» tenkte jeg.

Løpet mitt gikk uten bom, men tapte dessverre litt til Sverige som kom inn ”ensam i tet”. Jeg sendte Marie ut på tredjeplass omtrent et minutt bak tet. Det gikk dessverre ikke helt veien for Marie, som bommet en del og kom inn seks minutter bak teten. Nå var vi passert av andrelaget til Norge, så det var litt av en oppgave Barbro fikk på siste-etappe.

Barbro gikk et kanonløp, og gikk forbi lag etter lag. Det var to ekstremt glade jenter som kom jublende mot henne når hun kom inn som nummer tre og hadde sikret bronsemedaljen.

Her er kartet fra stafetten:

Kart: Mine veivalg fra stafetten.

På stafetten gikk Sindre på Norges andrelag. Han leverte en fin etappe og laget endte på 9. plass.

Dette er en uke jeg sent kommer til å glemme. Men ski-o sesongen er over for min del og det er på tide å se fremover. Nå starter treninga frem mot Junior VM på hjemmebane neste år hvor målet helt klart er individuell medalje. Men før den tid er det mye orientering på programmet, ambisjonene er ikke lave på det feltet heller.