Lyskestrekk

Løypa går bratt nedover og svinger plutselig til høyre bak et tre. Deretter går det skarpt mot venstre. Fartsfølelsen er intens og adrenalinet pumper. Jeg er redd. Jeg ploger, men det hjelper ikke mye i det smale sporet. Så går løypa ut langs kanten av en åpen myr, jeg lar farta øke og forsøker lese kartet. Litt sent oppdager jeg at løypa svinger brått ut i skogen igjen. Jeg hiver meg inn i svingen, men får den ene skia på feil side av et tre. Foten henger igjen og det blir bråstopp.

I løpet av den brøkdelen av et sekund som går før jeg får samla meg ser jeg for meg alt fra knekte ski til skada bein. Men jeg får karra meg opp og alt er relativt helt. Lysken gjør vondt en stund, men smertene gir seg etterhvert.

Innledningen beskriver en hendelse under langdistansen i ski-o EM. Etter løpet tar jeg noen Ibux mot inflammasjon etter råd fra min mor. Resten av mesterskapet merker jeg ikke noe til skaden under løpene, men kjenner det av og til utenom konkurransene. Først mandagen etter siste konkurranse er det skikkelig ubehagelig på trening. Tirsdag hadde jeg hviledag. Onsdag gikk jeg klassisk utenom at det var noe problem. På torsdag forstår jeg at alt ikke er hundreprosent, da det er svært ubehagelig både å løpe og å gå på ski. Trolig er det en lyskestrekk som er problemet.

Jeg har ingen erfaring med å være skada (har brekt en arm og et bein, men det er liksom annerledes), og vet lite om strekkskader eller lysker. Etter nok et råd fra min mor (som tross alt er utdanna fysioterapeut) fikk jeg fredag gjennom NOF bestilt en time hos manuellterapeut til i morgen. Beskjeden fra Trondheim Fysikalske Institutt var å ikke trene fram til timen, eller trene alternativt om jeg måtte trene. Jeg har valgt det siste og brukt disse tre dagene til å prøve alternative treningsformer.

Fredag

Langtur bestående av 40 minutter romaskin, 40 minutter spinning og 40 minutter stakeergometer. Av disse var romaskin mest vondt og kjedelig, spinning murra i lysken så det tror jeg ikke var det beste. Stakeergometeret fra Concept2 som er bygd etter prinsippet fra en romaskin føles ganske bra. Teknikken blir kanskje ikke perfekt, men svært nært det å stake på ski.

Thomas blir svett på spinningsykkelen

Lørdag

Oppvarming 15 min stakeergometer. Maksstyrke på overkropp 45 minutter og 20 minutter basisstyrke på mage og rygg. Til slutt 10 minutter nedkjøling på stakeergometert.

Søndag

Skiføret fra rett på utsiden av treningssenteret.

Alle disse dagene har sola skint fra klar himmel og skiføret trolig vært supert. Dårligere var det ikke da jeg i dag gikk inn for å trene intervaller på stakeergometer. Fem ganger fire minutters drag, med to minutter pause. Det ble faktisk en veldig bra økt med intensitet på i3 (skala fra i1 til i5) på førstedraget, og helt opp mot i5 mot slutten av de to siste draga. Kan hende kommer jeg til å kjøre noen økter på denne når isen legger seg på veiene og været er som verst i Trondheim neste høst.

Data for økta

Tid Lengde (m) Tid per 500m (fart) Tak/min (frekvens) Makspuls
4:00.0 943 2:07.2 51 168
4:00.0 979 2:02.5 55 171
4:00.0 979 2:02.5 53 171
4:00.0 1040 1:55.3 58 179
4:00.0 1041 1:55.2 59 182
20:00.0 4981 2:00.4 55

I morgen får vi se hva manuellterapeuten sier. Forhåpentligvis kan jeg bli rakst kvitt dette, slik at jeg kan stille på NM neste helg og deretter kapre en plass på VM-laget.

Filmen nedenfor fant jeg på YouTube, den viser hvordan SkiErg ser ut og fungerer:

Comments are closed.