10mila 2011
I år stilte Konnerud uten Marianne Andersen på laget i 10mila etter en operasjon i akillesen tidligere i vinter. Med Marianne ute av laget var det en av oss andre som fikk prøve oss som sisteetappe løper. Denne gangen var jeg den heldig utvalgte til å løpe den siste, avgjørende og lengste etappen på laget. Noe jeg på forkant ikke akkurat gledet meg til. Den siste uken før konkurransen hadde jeg kun gjennomført en treningsøkt siden jeg igjen hadde fått vondt i halsen. Før start var jeg derfor veldig usikker på formen, men håpet å løpe på overskuddet jeg burde ha samlet opp. Det var ikke bare jeg som slet med skavanker, det var igrunn noe feil med de fleste, var de ikke hofta, så var det beina som ikke ville gå.
Anette Baklid løp første etappe og Marie Nybø andre etappe. Av løperne på laget var det spesielt Maren Mohagen Hansen som imponerte med 32 beste etappetid på tredje etappe. Må nok si jeg misunner henne den gode løpeformen, det er morsomt å se at hun er tilbake i god form igjen etter å ikke helt ha fått ting til å klaffe sist sesong. Maren ga stafettpinnen videre til Therese Haare, før jeg fikk æren av å avslutte det hele.
Underveis i løpet følte jeg alle løp rett fra meg, noe som verken er en god følelse eller godt for psyken. Heldigvis satt orienteringsteknikken godt, og jeg hadde kun mindre tidstap underveis. Det var morsomt å se konkurrentene gresse rundt postene, da jeg selv løp nesten rett i alle. Spesielt morsomt var det på nest siste post. Det var to andre løpere som hadde løpt rundt meg på slutten, flere steder hadde de bommet inn i postene, sett meg stemple og dermed funnet posten. Begge disse to løperne løp fortere enn meg, og jeg hadde mistet trua på at jeg skulle klare å slå dem, da de forsvant forbi meg over et jorde på vei til nest siste post. Men heldigvis gikk det som på mange av postene før, de bommet. Dermed var det bare for meg å snike meg inn i posten og løpe alt jeg kunne inn til mål.
Målet til laget var topp 50, noe vi klarte med så liten margin som overhode mulig, og takket være de to løperne som bommet på nest siste post. På jukola håper vi at Marianne igjen er klar for å løpe, så vi får et enda sterkere lag.