Sprint og langdistanse på Junior-VM

Junior-VM startet på søndag med sprint. Ikke min sterkeste disiplin, spesielt ikke siden den gikk i en helt flat by og var lite o-teknisk krevende. Jeg gjennomførte greit, med en «bom» hvor jeg tapte 15 sekunder. Til slutt endte jeg på en 41. plass. Selv uten den ene «bommen» ville jeg vært langt bak de beste.

 

Selvtilliten og troen på meg selv var ikke akkurat på topp før mandagens langdistanse. Minnene fra fjorårets junior-VM, hvor jeg følte jeg gjorde gode løp, men allikevel var langt nede på listene satt friskt i minne. Og etter sprinten var det vel sånn jeg følte også årets mesterskap ville være for min del.

Før start hadde jeg derfor bestemt meg for å prøve å være offensiv, og arbeidsoppgavene på langdistansen ble derfor å presse på og å løfte blikket. Dette gikk bra lenge…

Den virkelig store bommen som ødela løpet kom først til 10. post. Jeg hadde ikke helt kontroll på hvor langt jeg var kommet, før jeg til slutt klarte å lese meg inn igjen ved 11. post. Allerede før jeg var nede i gropa ved 11. post hadde jeg en følelse av at jeg ikke var helt på rett vei, men klarte ikke å finne noe sikkert å lese meg inn på. Selv med tilsammen bom på mellom fire og seks minutter holdt faktisk løpet til en niende plass og ny bestenotering i junior-VM sammenheng for meg. Om jeg ikke var veldig fornøyd med løpet var det mange gode ting å ta med videre. Blant annet er plasseringen bra, tempoet mitt var ikke helt elendig og jeg hadde nest beste tid på lang strekket til 4. post. Løpet viste også at selv de beste kan bomme, noe som ga utslag i en overraskende pall på jentesiden.

 

Norge har hatt en god laginnsats så langt i mesterskapet, med bronsje og gull til Eskil og flere topp ti plasseringer i begge klasser. Nå håper vi at de neste dagene vil være like innbringende…