NM gull som senior

Når man klarer noe man ikke hadde trodd at man skulle klare er det ekstra gøy. Det å ta NM gull som senior hadde jeg ikke trodd at jeg skulle klare helt enda. Det føles rått nå som jeg har klart det.

Natt til fredag løp jeg altså inn til gull under NM natt ved Klæbu i klassen D21. Her følger en liten analyse av løpet mitt, med hva jeg tenkte underveis og hva jeg gjorde:

Før start:
Planen var å ha det gøy og ha fult fokus på orienteringa. Jeg hadde ikke veldig lyst til å stå ute i skauen og ikke ane hvor jeg var, hater den følelsen på natta. Fant derfor ut at jeg heller skulle bruke litt ekstra tid på orienteringa, og ikke bry meg om resultatet.
Strekk for strekk:
1. Litt usikker på om jeg tar av stien riktig, siden bekken er så utydelig. Skjønner fort at jeg er riktig. God kontroll over myrene, og prøver å være nøye med retninga over flata før posten.
2. Sliter med å bestemme meg for hvor jeg skal løpe ut av posten, men må uansett opp på den store myra, så finner ut at det ser greit å holde til høyre for kollen midt under skrenten. Bratte kneika er helt grusom, føler meg i dårlig form. Greit å orientere over myra. God kurs inn, men tror høydepunktet nord-øst i ringen er posten, skjønner fort at jeg skal litt videre da det verken dukker opp noen post eller skrent på baksiden av høydepunktet.
3. For langt å bruke stien, og myrene har vært greie å løpe i så langt, så velger rett på alternativ. God kontroll fra jeg er ved steinen og den store myra. Ser posten tidlig. Tar igjen Ingjerd inn i posten.
4. Ligger ikke på forskudd, må bruke litt ekstra tid ut av posten. Føler kroppen begynner å bli litt piggere halvveis over den store myra. Bruker myra/bekken før posten, kurs og platå inn i posten. Ser plutselig både Marte og Ingjerd over den store myra. Har disse mer eller mindre rundt meg frem til 6. post.
5. Løper nedover bekken, over platået og i lia før posten blir jeg blir fanget opp av bekken under posten. Begynner virkelig å føle meg fresh.
6. Følger søkket og ser posten tidlig.
7. Har ikke peiling på hvor jeg skal løpe. Går mye tid før jeg bestemmer meg for et venstre alternativ, har allerde løpt litt mye til høyre ut av posten før jeg klarer å bestemme meg. Mister stien/myra halvveis, så blir løpende en liten stund midt mellom de to stiene. Vet at inngangen vil være krevende, så velger å løpe litt ekstra på den siste stien jeg passerer før posten. Prøver å ta kurs fra der jeg tar av bekken, men klarer ikke helt å forstå hvor posten skal være i forhold til der jeg kommer ut på myra. Går et minutt før jeg finner posten.
8. Hadde diskutert et lignende strekk med Eirik tideligere på dagen, han mente det ville være best å ta posten ovenfra. Så velger å løpe rett på for å få den inngangen. God kontroll over myrene, men litt usikker over kollen før posten.
9. God kontroll, går rett i.
10. God kontroll, er sikker på hvor jeg er når jeg passerer bekken. Går rett i.
11. Har løpt lenge uten å se noen løpere i klassen, men tar igjen Nikoline og Lone her. Blir litt stressa, noe som resten av orienteringa inn mot mål bærer preg av. Tenker å dra litt mer rett på enn hva jeg gjør, blir dratt litt ut av kurs etter den første lille kollen. Tror jeg passerer over det gule området og løper på retning her. Blir fanget opp av kollen med skrent på. Stopper opp etter å ha passert bekken, men skjønner fort at jeg må litt til.
12. Retning, bruker myrene under streken. Løper i søkket og runder kollen hvor posten er inn i posten.
13. Ligger ikke på forskudd, bestemmer meg for å dra ut på stien uten å se på alternativer. Burde heller ha brukt bekkene. Tar av stien litt tidlig, så busher gjennom det grønne. God kontroll fra myra etter stien og inn i posten.
14. Løper på retning, treffer stien, men er usikker på nøyaktig hvor på stien jeg er. Ser siste post, så er for langt nede. Ser høydepunktet like ved stien, løper litt innover og ser posten.
15. Løper dit jeg kom fra.
Mål: Bra heiing i innløpet innspirerer meg til å spurter det jeg har. Vet ikke helt hvordan jeg ligger ann i forhold til de andre.

Hadde en god flyt på store deler av løypa, og storkoste meg. Lite er så morsomt så å gå rett i postene på natta. Da jeg mistet kontrollen på vei inn til 7. post var følelsen en helt annen, og tanker fra fjorårets løp dukket opp i hodet mitt. Det å være ute i skogen og ikke ane hvor man er, det er mørtk, og man ser kun lyset fra sin egen hodelykt, det er grusomt. Jeg tror det er nettopp derfor der er så deilig å lykkes på natta, for da er det ekstra vanskelig og lett å gjøre feil.

Det å vinne gull på NM natt var utrolig morsomt. Og det å løpe for en klubb med så mange løpere, som virkelig unner deg å gjøre det bra er helt herlig. Hadde det ikke vært for miljøet i NTNUI og de mange natttreningene gjennom vinteren hadde jeg neppe stått øverst på pallen natt til lørdag.