Hu og Hei (05.10.2013)

Var veldig usikker på hvordan dette skulle bli før start. Kristin Lønsethagen ville løpe med meg, så vi ble et team rundt hele løypa. jeg stod for orienteringa, mens hun var tidenes motivator.
1. post: Mye folk, ble dratt litt med på starten, og brukte litt tid på å komme inn på kartet. God kontroll inn til posten. Men kaos for å få tegnet inn neste post og få i seg litt rosiner og sjokolade.
2. post: Brukte litt tid ut av første posten for å bestemme meg for veivalg, kommer en del jenter bakfra, så prøver å løpe litt ekstra på etter å ha valgt trasse. Strekket gjennomføres bra, og humøret er på topp hos oss begge.
3. post: Kortstrekk, litt usikker på hvordan jeg vil angripe posten. velger å løpe ganske tidlig ut på myra midt på strekket, litt dumt, for vanskelig å si eksakt hvor man er. Blir til slutt til at jeg tar av myra når jeg føler for det, og løper på i ca. retning mot posten. Et hogstfelt før posten gjør det greit å finne frem mot slutten, ser postflagget en stund før vi er der.
4. post: Møter en stor gjeng som har bommet på 3. post, når vi er på vei mot fjerde. Om humøret ar bra før, steg det enda et par hakk ved synet av disse løperne som i grunn er litt sprekere enn Kristin og meg. Tenker å løpe ut på stien bak posten og runde høyre på sti og myr. Tror vi er på riktig sti, men etterhvert stemmer lite. Ender med å måtte løpe på kurs og håpe på å treffe noe vi klarer å lese oss inn på. Ved setra sør for svartvatnet klarer vi endelig å lese oss inn, og er igjen på rett kurs. Herfra går strekket utmerket.
5. post: Veldig usikker på om venstre eller svakt høyre er lønnsomt. Tenker at det er deilig med sti, så velger venstre. Nå må lagrene fylles på, så tar oss tid til å fylle drikkesekken med vann og spise energibar underveis. Møter Hanne Sandstad på veien, en god følelse. Inn mot posten løper vi litt for langt opp mot Bosbergheia, men tar oss greit inn igjen.
6. På femte post er vi igjen sammen med mange andre, etter å ha løpt et strekk med kun få møter med andre løpere. Jeg synes det er morsommere å orientere selv, så bryr meg ikke så mye om hvor de andre løper. Ser at det er en post på Bosbergheia når vi løper forbi, så da skjønner vi at det er muligheter for fin utsikt og mange høydemeter på neste runde. På vei ut av posten løper vi i fra en del, men etter en do pause er de igjen rundt oss. Opp mot Gråkallen løper de mer rundt, så Kristin og jeg får igjen kjempe alene mot skogen. Drar litt for mye opp mot Gråkallen, men skjønner dette fort, og korrigerer feilen. God stemning å komme til sjetteposten som var bålpost.
7. post: Nå er neste post studenterhytta! Grei gjennomføring... Utrolig deilig å komme til hytta, også her er det god stemning, og endelig får magen annen næring enn sjokolade, rosiner og sportsdrikk. Sjelden har det smakt bedre med grovbrød, salami og banan. (Eller var det egentlig så godt?)
Det var ikke bare mat vi møtte på hytta, også en karakteristisk bergenser, aka Even Nyhus. Selveste Nyhus fant ut at han ville fullføre den andre runden i lag med Kristin og meg.
8. post. På passering hadde vi god tid til å bestemme hvor vi ønsket å løpe på dette strekket. Med den superspreke Even i gruppa blir nok åpningsfarten i høyeste farten, men etter å ha nevnt dette legger Even seg pent bak, og vi orienterer oss trygt mot posten.
9. post: Neste stop Bosbergheia. Lett match, vi har jo sett den før. Problemet er bare at denne gangen er det tåke, og vi ser ikke mange meterne rundt oss. jeg prøver meg på kurs fra der vi tar av stien, og korrigere utifra småvannene underveis. Vi er på riktig vei, men ting stemmer ikke så godt som jeg ønsker. Da er det kjekt å ha fått med Even, så kan vi sende han som løpegutt opp på toppene med varde og se om posten er der. Etter noen litt mislykkede vardebesøk, og stigende frustrasjonsnivå letter tåken i nok sekunder til at vi får et glimt av varden hvor posten er, ikke mange hundre meter unna oss.
10. post: Et fint langstrekk, med passe mye stiløping. Gjør vondt det lille stykket vi er innom grusveien ved Elgsethytta, beina liker ikke grusveier i dag. Det er nå tydelig at enkelte i følget ikke lenger har like mye krefter. Den tidligere pratsomme Kristin er merkverdig stille, men etter hennes ordre er det blitt Evens jobb å holde praten igang. Arbeidsfordelingen i gruppen er nå klar. Even skal holde praten igang, Kristin passer på å rose oss andre passe mye og jeg står for orienteringen, og er med på å holde humøret til alle på topp. Bakken opp mot Heibernheie er tung for flere av oss, men med sikker orientering treffer vi posten fint. Spekulasjonene mellom oss har lenge gått om vi nå skal tilbake til studenterhytta eller om det er en post til. Etter nøye kalkuleringer skal det jo bare være 2.2 km igjen etter denne posten.
11. post: Ligger på toppen av Revberget. En o-teknisk grei post, kurs, og så løpe til toppen av posten. Må innrømme at det er slitsomt å klatre…
Mål: Endelig er det kun mål igjen. Tenker å dra opp på stien og løpe på den mot hytta. Klarer ikke å finne stien. Slitsomt å krabbe over små skrenter og ned i søkk. Utrolig deilig når vi endelig finner stien. Kristin og Even bærer meg over mål. Utrolig gøy å løpe, hadde trodd det skulle bli enda tyngre, men med Kristin og Even på laget, ble det en god opplevelse fra start til mål. Rakk faktisk ikke tenke over om det var tungt en eneste gang iløpet av de 38 km vi løp. Rett og slett et fantastisk eventyr fra start til mål i fine høstfarger.